Svalbard og uskyldige spørsmål

Våre reaksjoner mot Rogozins besøk er en kritikk av et tillitsbrudd og ikke et lovbrudd. Rogozin står på en liste over personer som er nektet innreise i Norge og EU på grunn av hans rolle i tilknytning til Russlands folkerettsbrudd i Ukraina. Selv om disse reiserestriksjonene ikke er gjennomført på Svalbard, hadde vi gjort det uttrykkelig klart overfor Russland at personene på denne listen ikke er ønsket på Svalbard.

Normalt melder toppolitikere sin ankomst til vertslandets myndigheter før de kommer på besøk. I dette tilfellet har Rogozin holdt sitt besøk hemmelig inntil han faktisk befant seg på norsk territorium. Etter Rogozins opphold på Svalbard var det naturlig å stille russiske myndigheter spørsmål om hvorfor de valgte en slik fremgangsmåte og hva de ønsker å signalisere om forholdet til Norge ved å gå fram slik.

Norge ønsker å ha et godt forhold til Russland. Et slikt naboskap betinger gjensidig respekt. Det er derfor både skuffende og beklagelig at Russland ikke etterkommer en slik tydelig henstilling fra en nabo.

Norge har full og uinnskrenket suverenitet på Svalbard. Det er ikke riktig som Nordlys hevder at Svalbardtraktatens artikkel 3 gir borgere av stater som har tiltrådt traktaten en ubetinget rett til å oppholde seg på øygruppen. For visse formål inneholder trakten derimot bestemmelser om ikke-diskriminering på grunnlag av nasjonalitet.

Vi forbereder nå nødvendige endringer i norsk regelverk for å hindre listeførte personer å oppholde seg på Svalbard. Dette vil gjelde uavhengig av nasjonalitet. Disse reglene, i likhet med all annen norsk lovgivning på øygruppen, vil være fullt ut i tråd med Svalbardtraktaten og andre folkerettslige forpliktelser.

Vår politikk på Svalbard er - og har alltid vært - forutsigbar og konsekvent. Dette har tjent oss vel.