Historisk arkiv

Klimaendringene truer havet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

En ny spesialrapport om hav og is fra FNs klimapanel viser at varmere og surere hav truer liv i havet og kan ramme fiskebestander hardt. Raskere smelting av isen i Antarktis kan også gi høyere havnivåstigning enn vi hittil har trodd. Sammen med sterkere tropiske stormer vil det bety en økende risiko for lavtliggende kystområder.

Svalbard
Norge vil også bli rammet direkte når havet blir varmere og snøen og isen minker. Fiskebestandene vil flytte seg, og tareskog kan mange steder få problemer på grunn av varmere vann. Foto: Martin Lerberg Fossum

- Den nye rapporten fra FNs klimapanel viser at klimaendringene vil få alvorlige konsekvenser for livet i havet og for sårbare samfunn langs kysten og i Arktis. Men rapporten viser også at det er mulig å redusere de verste konsekvensene betraktelig, hvis vi reduserer klimagassutslippene raskt. Hvis ikke, kan det bli vanskelig, for ikke å si umulig, både for naturen og for mange samfunn å tilpasse seg, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

Spesialrapporten om hav og is fra FNs klimapanel vurderer hvordan den globale oppvarmingen vil påvirke havet, kysten, polarområdene og høye fjellområder. Rapporten viser hvordan risikoen for økosystemer og mennesker i disse områdene øker med klimagassutslippene, og hvordan muligheten for å tilpasse seg klimaendringene blir dårligere jo mer den globale temperaturen stiger.

Les nyhetsaken om FN-rapporten på Miljødirektoratets hjemmesider

En økning i havnivået på på mellom 61 og 110 cm i 2100 er vurdert som sannsynlig hvis utslippene fortsetter å øke. Hendelser med ekstremt høye havnivåer som tidligere forekom en gang hvert århundre, kan om 30 år skje årlig i lavtliggende storbyer og på øyer. Sammen med sterkere tropiske stormer vil dette føre til økende risiko for lavtliggende kystområder.

Temperaturen i havet vil fortsette å stige, og ved fortsatt høye utslipp kan marine hetebølger inntreffe 50 ganger så ofte som i dag mot slutten av hundreåret. Dette er en alvorlig trussel mot tropiske korallrev og mange andre marine økosystemer. Havet vil også bli mindre produktivt, og fangstpotensialet for verdens fiskerier kan synke med opptil 25 prosent mot slutten av dette århundre hvis utslippene ikke reduseres.

- Klarer vi ikke å stanse klimagassutslippene, vil det få alvorlige konsekvenser for miljø, økonomi, matsikkerhet, behovet for humanitær bistand og sikkerhetssituasjonen i sårbare land og regioner. Slike virkninger forplanter seg og blir en stor risiko også for Norge, sier Elvestuen.

Norge vil også bli rammet direkte når havet blir varmere og snøen og isen minker. Fiskebestandene vil flytte seg, og tareskog kan mange steder få problemer på grunn av varmere vann. Sjøisen i Arktis vil fortsette å krympe, og leveområdene for arktiske arter vil bli stadig mindre. I høyfjellet vil reduksjonene i snødekket og breene også ramme vinterturisme og rekreasjon, samtidig som risikobildet knyttet til ras og skred vil endres.

I følge klimapanelet vil de raske endringene bli en stor utfordring for forvaltningen av havet og for mange samfunn i Arktis. Når klimaendringene gjør økosystemene mer sårbare, er den viktigste klimatilpasningen i følge klimapanelet å redusere andre typer påvirkning som naturinngrep, høsting og forurensning. Panelet understreker økosystembasert forvaltning og vern av områder i sjøen og på land som viktige virkemidler.

Nye beregninger fra det internasjonale havpanelet, som ledes av statsminister Erna Solberg, viser at havøkonomien kan bidra med en femdel av utslippsreduksjonene som trengs de neste 30 årene for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

- Når havet rammes av klimaendringene, er både en bærekraftig havøkonomi og god havforvaltning viktige deler av det som må gjøres. Her har havlandet Norge gode muligheter til å gå foran og vise vei, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.