Tros- og livssynspolitikk angår oss alle

Kronikk i Aftenposten, 12. oktober 2016

For 2000 år siden ble Jesus døpt i Jordan-elven. I dette området har kristne og muslimer levd side om side i lang tid. Jeg besøkte nylig Jordan, og det ga en sterk følelse av lange linjer i historien å bøye seg ned og ta på vannet hvor Jesus ble døpt.

Under besøket deltok jeg også på et dialogmøte. Der ble det enda mer tydelig for meg at jøder, kristne og muslimer deler både historie og verdigrunnlag.

I møtet ble også noe annet tydelig understreket: Konflikt skyldes ikke det religiøse budskapet. Derimot kan religion bli brukt til å skape motsetninger i stedet for respekt og fellesskap. Dette må vi motvirke. Da trenger vi kunnskap om våre medmenneskers livssyn og verdier.

Samfunnet vi skal forme sammen

Kulturdepartementet utformer en helhetlig tros- og livssynspolitikk. Arbeidet vil ta form av en stortingsmelding og en helhetlig lov for tros- og livssynssamfunn. Jeg har et sterkt håp om at så mange som mulig vil delta i diskusjonen. For dette angår oss alle. Det handler om det samfunnet vi skal forme sammen.

Vi startet arbeidet med et seminar 12. september. Her var alt fra politikere og forskere, representanter for tros- og livssynsorganisasjoner til andre departementer til stede. Under seminaret fortalte Sumeet Singh med humor og begeistring om Den norske turbandagen. Han vil at Norge skal være verdens beste land å være annerledes i. Jeg er enig. For å få til det, må vi våge å bli kjent med dem som er annerledes enn oss selv.

Mitt inntrykk er at de fleste ønsker et samfunn der ulike religioner og livssyn får komme til uttrykk i det offentlige rom, slik Stålsettutvalget har beskrevet det i NOU 2013:1. Vi ønsker oss et mangfold som ytrer seg i åpen og respektfull dialog. Det virker også som om det er bred enighet om at staten fortsatt skal føre en aktiv tros- og livssynspolitikk.

Lovverket må fornyes

Dette er et selvstendig politikkfelt med egne mål og verdier, og bør ikke være underordnet integreringspolitiske hensyn. Under seminaret påpekte flere at mange problemstillinger ikke kan løses utelukkende med lovgivning og henvisning til menneskerettighetene. Det er mulig at løsningene er forskjellige på Stovner og i Stjørdal, og at de er praktiske og lokale.

Det er en del av regjeringsplattformen å utarbeide en helhetlig lov for tros- og livssynssamfunn. Dagens lovverk er foreldet, og bør forenkles og forbedres. Den nye loven skal først og fremst gi grunnlag for et helhetlig finansieringssystem, slik Stortinget har bedt om. Den skal i større grad overlate til Kirkemøtet å lage egne regler for kirkens virksomhet og organisering.

Det er viktig å få på plass en ny lov for finansiering, slik at den nye politikken kan formes innenfor et oppdatert rammeverk. Vi tar sikte på å sende loven på høring forsommeren 2017. Grunnlovens §16 ligger til grunn for arbeidet. Den slår fast at kirkens ordning skal fastsettes i lov. Staten skal fortsatt bidra til at Den norske kirke kan være en folkekirke og at alle tros- og livssynssamfunn skal støttes på lik linje.

Med lovgivning og finansiering på plass, har vi et grunnlag for å diskutere hvordan vi kan legge til rette for en åpen og inkluderende tros- og livssynspolitikk. Da kan vi diskutere forholdet mellom religionsfrihet og andre rettigheter, og vekting av andre viktige hensyn - som for eksempel integrering og likestilling opp mot tros- og livssynspolitiske spørsmål. Vi kan diskutere praktisk tilrettelegging for ulike religiøse behov, religiøse symboler i det offentlige rom, og tros- og livssynsbetjening i offentlige institusjoner. Jeg tror vi kommer lenger med åpenhet om dilemmaer og vanskelige spørsmål enn med gjennomgripende lovregulering og forbud. Også når vi møter uønskede holdninger.

Samtalen om disse spørsmålene er viktig i seg selv. Derfor er det viktig at flest mulig deltar.

Religiøse ledere i Jordan fortalte meg at dialog ikke hjelper dersom politikere ikke følger opp med lovverk som sikrer like rettigheter, respekt mellom grupper og en felles forståelse av utfordringene. Derfor håper jeg at prosessene vi nå starter, vil bidra til at tros- og livssynspolitikken kan legge til rette for hensyn til både likhet og forskjellighet, mangfold og verdifellesskap.