Mange av oss spiser fortsatt for lite fisk og sjømat

Helsedirektoratet la i dag frem en rapport om utviklingen i norsk kosthold. Forbruket av fisk og sjømat har gått ned nesten 10 prosent siden 2015, men har forandret seg lite det siste året. Vi spiser vesentlig mindre fisk enn kjøtt. 

  – Vi har verdens beste sjømat, men likevel ser vi at mange dropper fisk på tallerkenen. Det er en utvikling vi må snu. Vi må satse på de yngre og vise at det er raskt og lettvint å lage gode sjømatmåltid, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

Han slår et slag for torsk i tacoen og laks i pastaen, for å gjøre kostholdet sunnere og mer bærekraftig.

  – Det er også all grunn til å gi sjømat større plass på menyen i jula. Juletorsken er jo allerede en klassiker, men her er det mange muligheter til å prøve noe nytt, sier Ingebrigtsen.

Mål om å øke sjømatkonsumet med 20%

Fisk og sjømat bør ifølge helsemyndighetene inngå som del av et sunt kosthold. Helsedirektoratets rapport om utviklingen i norsk kosthold 2020, viser likevel at mange av oss spiser for lite. Barn, unge og voksne spiser mindre fisk og fiskeprodukter enn kjøtt og kjøttprodukter. SSBs Levekårsundersøkelse 2019 viste samtidig at andelen som daglig spiste fisk økte med alder. I 2019 spiste vi i snitt 33 kilo per person, en liten nedgang fra 34 kilo i 2009. I fjor spiste drøyt 50 prosent kjøttmat til middag minst tre ganger i uken, mens drøyt 20 prosent spiste fisk/fiskemat til middag minst tre ganger i uken.

Regjeringens handlingsplan for bedre kosthold skal bidra til sunt kosthold og måltidsglede for å fremme helse og forebygge kostholdsrelaterte sykdommer. God oppfølging av tiltakene er viktig for å øke sjømatkonsumet. Handlingsplanen er forlenget frem til 2023, og det er satt et mål om å øke sjømatkonsumet med 20%.

Satser på de yngre

Barn og unge er en viktig målgruppe i arbeidet med kostholdsendringer. Samtidig er sjømatkonsumet spesielt lavt blant denne aldersgruppen. Et av tiltakene i handlingsplanen er kostholdsprogrammet Fiskesprell som skal få barn og unge til å spise mer sjømat. Fiskeri- og sjømatministeren har i år økt bevilgningen til programmet med 6,5 millioner kroner, slik at de totalt får 10,5 millioner kroner i 2020 fra Nærings- og fiskeridepartementet. I tillegg bidrar Helse- og omsorgsdepartementet med 1 million kroner, Sjømatrådet med 4 millioner og fiskesalgslagene med 1,8 millioner i 2020. Havforskningsinstituttet og Helsedirektoratet bidrar med kvalitetssikring av materiell.

Satsingen på Fiskesprell kan bidra til å snu trenden i en positiv retning. Fiskesprell har også fått utvidet mandat til å inkludere klima og bærekraft. Økt sjømatinntak bidrar til sunnere kosthold og bedre klima. Miljøaspektet ved mat blir stadig viktigerefor valg av mat, det er også viktig at maten er enkel å tilberede.

  – Det er overraskende lett å lage sunn, bærekraftig og smakfulle mat med sjømat. Man kan for eksempel bruke torsk i tacoen og laks i pastaen. Jeg har fått gode ideer fra barna og ungdommene som deltar i Fiskesprellkonkurransen Kokkesprell, og jeg gleder meg til å få flere tips fra de unge deltakerne. Nå er det viktig at flere skoler benytter seg av gratis undervisningsmateriell og støtte til innkjøp av råvarer som tilbys gjennom Fiskesprell, sier fiskeri- og sjømatministeren.

Sjekk ut Fiskesprell her: Fiskesprell - et nasjonalt kostholdsprogram - Fiskesprell

Helsedirektoratet anbefaler at man spiser fisk til middag to til tre ganger i uken, og også gjerne bruker fisk som pålegg. Kostrådet tilsvarer totalt 300–450 gram ren fisk i uken. Minst 200 gram bør være fet fisk.