Historisk arkiv

Sikkerhetspolitikk og godt naboskap

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Vidar Eng insisterer på at regjeringens sikkerhetspolitikk skiller seg vesentlig fra politikken som for øvrig har blitt ført siden 1949, ved at den ikke inneholder tilstrekkelig «beroligelse» overfor Russland.

Han viser til konklusjoner i en nylig hovedfagsoppgave, uttalelser fra regjeringsmedlemmer, og det han oppfatter som avvik fra basepolitikken. Men elementene av beroligelse har historisk sett vært de samme som i dag. Utenriksminister John Lyng (H), som for øvrig ble kritisert for å gå for langt i dialogen med østblokklandene sammenlignet med sin forgjenger fra Arbeiderpartiet Halvard Lange, formulerte elementene presist i sin biografi Mellom øst og vest:

"Ved opplegget av sin politikk innen rammen av Nato, hadde for øvrig Norge og Danmark vist adskillig forståelse for de russiske synsmåter. Alt var gjort for å unngå å skape mistanke om at for eksempel Nord-Norge ville bli brukt som oppmarsjområde for offensive tiltak mot Sovjet. Man hadde gitt avkall på den økning av beredskapen som kunne vært oppnådd ved permanente baser for andre Nato-styrker eller ved montering av atomvåpen. Vårt forsvar var i første omgang utelukkende basert på egne styrker. Rent faktisk var det altså på denne måten gjennomført en slags nøytralisering av territoriet. Ingen kunne hevde at det representerte noen akutt offensiv trussel overfor vår nabo i øst."

Situasjonen i dag er at Russland siden 2005 har doblet sin militære slagkraft. Som svar på en mer utfordrende internasjonal situasjon, styrker regjeringen Forsvaret. Og vi øver mer med våre Nato-allierte i nord enn vi har gjort de siste 25 årene. Den politikken må Eng gjerne være uenig i, men det er ikke noe brudd med de lange linjer. Heller ikke i dag har vi permanente baser underlagt andre lands militære kommando eller kjernefysiske våpen på norsk jord. Et godt naboforhold videreutvikles best når begge land ivaretar sine sikkerhetsinteresser. Lyngs analyse er like relevant i dag som tidligere: Ingen kan med rette hevde at vår sikkerhetspolitikk representerer noen akutt offensiv trussel overfor vår nabo i øst. Tvert imot samarbeider vi godt med Russland på mange områder av felles interesse, slik som miljø, atomsikkerhet og fiskeri, men også innen kystvakt og søk og redning.