Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Nytt internasjonalt samarbeid mot plastavfall

Norge gir 2 millioner kroner til det nyopprettede partnerskapet for plastavfall under Baselkonvensjonen. Målet er å styrke forsvarlig behandling av plastavfall for å hindre at det havner på avveie, særlig i havet.

Nærmere 2 milliarder mennesker mangler tilgang til grunnleggende avfallshåndtering. Under 10 prosent av alt plastavfall som har blitt produsert i verden har blitt gjenvunnet, ifølge en rapport fra GRID-Arendal.

- Plastavfall som dumpes i naturen eller i havet er et alvorlig miljøproblem. Bedre avfallshåndtering er det viktigste tiltaket som på kort sikt kan hindre at plast havner i naturen. Gjennom dette samarbeidet skal vi få i gang arbeidet med pilotprosjekter for avfallsinnsamling og forsvarlig håndtering i utviklingsland, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

Norge fikk gjennomslag for å etablere partnerskapet mellom myndigheter, næringsliv og organisasjoner i mai 2019. Samtidig ble det vedtatt skjerpe kontrollen med den internasjonale handelen med plastavfall under Baselkonvensjonen.

- Bidraget fra Norge kommer på et tidspunkt hvor vi må styrke samarbeidet mellom myndigheter og private aktører. Partene til Baselkonvensjonen har gitt oss et mandat til å handle raskt, for å sikre oss en planet med mindre forsøpling, sier lederen for Baselkonvensjonen, Rolph Payet.

I tillegg gir Norge 400 millioner kroner årlig i bistandsmidler for å bedre avfallssituasjonen i utviklingsland.

En viktig internasjonal avfallsavtale
Bedre avfallshåndtering er det viktigste tiltaket som på kort sikt kan hindre at plast havner på avveie i naturen. Partnerskapet under Baselkonvensjonen vil derfor være viktig for at bedre løsninger for avfallshåndtering kommer på plass og at bevisstheten knyttet til håndtering av plastavfall økes globalt. Baselkonvensjonen har gode erfaringer fra denne typen samarbeid på andre områder.

Norge som pådriver
Det forventes en stor økning i plastavfall i verden fremover, og det haster å få på plass bedre systemer for avfallshåndtering. Norge har derfor fått partene i Baselkonvensjonen med på å etablere et nytt globalt partnerskap for plastavfall.

Partnerskapet ble vedtatt i mai i år, og skal fremme bedre innsamling og håndtering av plastavfall, utvikle og gjennomføre pilotprosjekter og dele informasjon og erfaringer og gode løsninger. Både myndigheter, privat sektor, organisasjoner og akademia kan delta i samarbeidet.

Samarbeid kan skje på lokalt nivå gjennom mindre prosjekter for å styrke avfallsinnsamling, men også på globalt nivå gjennom å engasjere store bedrifter.


Stor interesse for partnerskapet
Partnerskapet har per i dag flere enn hundre medlemmer og vil lanseres offisielt under et arrangement i Genève 12. november.

Partnerskapet skal først og fremst jobbe med pilotprosjekter for avfallsinnsamling, men også med å samle informasjon og analysere hvordan politiske rammeverk for plastavfall påvirker miljø, helse, økonomi og sosiale forhold.

Partnerskapet ønsker også å engasjere privat sektor for å fremme innovasjon og utvikling i design av produkter som er mer holdbare, kan lettere gjenbrukes og på den måten skape mindre avfall.

- Bedriftene må ta sin del av ansvaret for produkter som de setter på markedet. Vi har gode erfaringer fra Norge som kan deles og dette samarbeid blir et viktig verktøy for dialog med bransjen på globalt nivå sier Elvestuen.

Om Baselkonvensjonen

Baselkonvensjonen handler om transport av avfall over landegrenser. Norge forpliktet seg til konvensjonen i 1990 og i dag er flere enn 180 land med. I 2019 vedtok landene å utvide konvensjonens virkeområde til å omfatte plastavfall. Reglene for strengere kontroll med eksport og import av plastavfall vil tre i kraft 1.januar 2021.Dette betyr f.eks at fattige land blir beskyttet mot import av plastavfall de ikke kan håndtere. I Norge har Miljødirektoratet ansvaret for å følge opp våre forpliktelser under konvensjonen.

Til toppen