Nytt utvalg om høyt presterende elever

- Det har lenge vært en tanke om at "flinke elever alltid vil klare seg". Vi har ikke hatt tilstrekkelig fokus på at høyt presterende elever er en sammensatt gruppe med ulike utfordringer og behov. Alle elever må få oppleve at deres talent verdsettes, og de må oppmuntres til å utvikle sine ferdigheter, sier statssekretær Birgitte Jordahl.

Regjeringen ønsker en langsiktig og mer helhetlig satsning for elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle talent og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene. Regjeringens nyoppnevnte utvalg skal blant annet sammenstille kunnskapen som finnes om temaet, og foreslå tiltak som kan gi disse elevene bedre opplæring. Utvalget skal levere sin utredning 15. september 2016. Dette blir første gang det gjøres en utredning om temaet.

- Prinsippet om tilpasset opplæring gjelder alle elever. Vi må sørge for at også elever som presterer høyt blir ivaretatt, og får god tilpasset opplæring, sier statssekretær Birgitte Jordahl.

Trenger mer kunnskap
Stadig flere elever tar fag på videregående nivå mens de går i ungdomsskolen (forsering). Skoleåret 2014/15 tok 2133 i grunnskolen elever fag på høyere nivå, en økning på nærmere 36 prosentpoeng fra året før. Ikke alle kommuner tilbyr elever å ta fag på høyere nivå. Det er store regionale forskjeller i tilbudet.

- Vi trenger et kunnskap om  hva som fungerer for de som har ønske om og potensiale til å komme langt i sin faglige læring. Forsering kan være et godt tiltak for å tilpasse opplæringen til elever på et høyt faglig nivå, men det er ikke nødvendigvis dette alene som gir et godt tilbud, sier Jordahl.

For å sikre at elever ikke skremmes fra å velge økte faglige utfordringer, har Regjeringen åpnet for at alle som følger et forsert løp kan velge å ta faget om igjen som elev i videregående opplæring. Denne rettigheten ble innarbeidet i forskriften 1. juli 2015.

Et uforløst potensiale
PISA 2012 viste at Norge har færre elever på de høyeste nivåene (nivå 5 og 6), sammenlignet med andre land som også skårer nær OECD-gjennomsnittet. Innen matematikk, naturfag og lesing presterer kun henholdsvis 9 ,7 og 10 prosent av de norske elevene på de høyeste nivåene. Land som presterer bedre enn Norge på PISA, for eksempel Finland, Tyskland og Nederland, har dobbelt så mange elever på de to høyeste nivåene.

-Dette er en indikasjon på at det finnes et uforløst potensial hos norske elever og det må vi ta alvorlig, sier Jordahl.

Utvalget skal ledes av utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal i Drammen kommune. Utvalgets medlemmer har kompetanse på opplæringsløpet, tilpasset opplæring, høyt presterende elever, opplæringsloven, og kommunesektoren.

Mer om utvalgets mandat og medlemmer.