Tale på EnergiRikekonferansen 2017

Grønnere, smartere og mer nyskapende industri - regjeringens industrimelding

God morgen, alle sammen,

Jeg blir alltid veldig inspirert av å komme hit til  Haugesund. Denne byen er et tyngdepunkt for viktige industribedrifter som landet er avhengig av;

-Offshore, maritime selskaper, prosessindustri og sterke energiselskaper.

Det er mye på grunn av aktiviteten her i Sørvest at Norge har blitt en stormakt innenfor energi.

Det har blitt noen besøk i denne byen – og regionen - i min tid som næringsminister.

Rogaland har vært gjennom tøffe år. Arbeidsledigheten er fortsatt høy. Men heldigvis er det nå mer optimisme enn for bare ett år siden.

Fremover er det en del viktige veivalg vi må ta for å løse det viktige spørsmålet; hva skal vi leve av og hvordan skal vi ta vare på miljøet?

Ved å møtes på tvers av bransjer, som på denne konferansen, står vi bedre rustet til takle utfordringene vi står overfor, ikke minst det grønne skiftet.

  • Verdens befolkning vokser og vi vil trenge mer mat, mer energi og mineraler.
  • Klima- og miljøutfordringene krever at vi finner nye og bærekraftige måter å drive virksomhet på.
  • Teknologiutvikling skjer i et stadig hurtigere tempo. Digitalisering og automatisering vil være viktige drivere i det grønne skiftet.
  • Her i Norge har vi levd lenge av oljen – vi skal fortsatt leve lenge med den – men vi trenger et mer mangfoldig næringsliv så vi blir mindre sårbare. Vi må skape nye arbeidsplasser i privat sektor.

Alle disse endringene er krevende å håndtere. Men de gir også enorme muligheter for Norge, norsk næringsliv og industri!

Dessuten er utviklingen helt nødvendig:

Vi trenger kunnskapsbaserte arbeidsplasser med høy lønnsomhet for å opprettholde velferdsnivået vårt. Derfor må vi gripe mulighetene som blant annet digitalisering og automatisering gir – ellers så blir vi rett og slett utkonkurrert.

***

Og vi har noen fordeler som veldig mange land ikke har.

I over 100 år har vi kunnet bygge kraftkrevende industri ved hjelp av ren og fornybar vannkraft. Mens store deler av resten av Europa har måttet bruke kull.

Vi har utviklet sterke kompetansemiljø og avansert miljøvennlig teknologi, ikke minst i denne regionen.

Noen gode eksempler:

  • Hydro Karmøy utvikler verdens mest klima- og energieffektive aluminiumsproduksjon.
  • Tizir Titanium og Iron arbeider med å erstatte kull som reduksjonsmiddel i sin produksjon. De er også storleverandør av jern til vindmøller.
  • Aibel er en viktig leverandør til offshorenæringen og satser nå også på utvikling av havvind i eksportmarkedet.
  • Den maritime klyngen for grønn skipsteknologi på Stord fikk gullsertifisering fra det europeiske klyngesamarbeidet tidligere i år.

Og så vil jeg trekke fram en tredje, viktig fordel. Vår sterke kultur for innovasjon og omstilling.

Historien om norsk industri er en historie om omstilling.

Norsk industri har fornyet, forbedret og omstilt seg kontinuerlig siden den spede starten med trelast og jern på 1500-tallet. – Og uten det sikkerhetsnettet som vi har i dagens samfunn.

Ikke minst siden det «tok av» med Hydro og Elkem på 1900-tallet. Bare siden 1970 har produksjonen i industrien økt med 150 prosent.

Og som vi vet: Den jobben blir aldri ferdig. Det vil alltid komme nye endringer – og nye muligheter.

***

Industrien selv, bedriftene, har selvsagt hovedansvaret for å innovere, utvikle og omstille seg.

Men vi, regjeringen, skal skape gode rammevilkår for omstilling og innovasjon.

Vi har økt støtten til utvikling av ny klimavennlig teknologi og næringsrettet forskning, vi har satset på et konkurransedyktig skattesystem, og gjennomført tidenes løft for vei og jernbane.

SSB melder om rekordmange nyetableringer og at forskning og utvikling i næringslivet har vokst kraftig de siste  årene. Det viser at politikken vår virker. Det skaper viktige arbeidsplasser i hele landet.

Og så har vi fremmet en industrimelding, for å gjøre industrien mer konkurransedyktig og godt rustet til å gripe mulighetene fremover!  

***

Regjeringens ambisjon er at Norge skal være en ledende kunnskapsdrevet industrinasjon.

Derfor er det ikke tilfeldig at industrimeldingen har fått tittelen «Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende».

Meldingen inneholder offensive virkemidler for prosessindustrien og energisektoren. – Og er på ingen måte puslete og defensiv, som det spørres om i programmet.

Den gode mottakelsen den har fått, bekrefter dette.

Og vi er godt i gang med å sette tiltakene ut i livet.  

Prosess 21 er ett av dem;

Industrien er den sektoren i Norge som har hatt størst utslippskutt de siste 25 årene, samtidig som omsetningen har økt med over 30 pst.

De har laget et eget veikart for prosessindustrien for å få til ytterligere reduksjoner. Dette er veldig flott.

Det arbeidet følger vi nå opp ved å etablere Prosess21, som skal gi råd og anbefalinger om hvordan vi best kan få til minimale utslipp i industrien parallelt med en bærekraftig vekst.

For det er klart at de neste store skrittene krever at vi styrker samhandlingen mellom de relevante kompetansemiljøene og de ulike offentlige virkemidlene.

Og så har vi ingen planer om å avvikle CO2-kompensasjonsordningen for kraftintensiv industri.

Denne ordningen forhindrer at norske bedrifter blir utkonkurrert av land med lavere utslippskrav. Ordningen diskuteres nå i EU, og vi arbeider aktivt for å sikre en best mulig ordning, også etter 2020. 

Norge er et lite land med en åpen økonomi. Vi er avhengig av handel og trenger nye eksportkontrakter i mange næringer i årene som kommer.

Derfor jobber vi med å forbedre rammevilkårene for eksportbedriftene. Vi er godt i gang med å utarbeide en strategi for eksport og internasjonalisering. Den er klar i august/september.

I sommer har vi innført en ny ordning med lånegaranti fra GIEK. Den skal gjøre det lettere for eksportbedrifter å investere i ny teknologi, maskiner og utstyr.

Det er også andre viktige tiltak i industrimeldingen jeg vil nevne;

Vi har bevilget 50 millioner kroner til å etablere testsentre for industrien. Å korte ned tiden og kostnadene på veien fra idé til marked kan dette være et avgjørende konkurransefortrinn for næringslivet.

Ordningen forvaltes av SIVA, og blir dette en suksess går vi inn med mer penger til denne.  

Og så gjør vi et krafttak for å øke digitaliseringen i næringslivet.

Vi har inngått samarbeidsavtale med DigitalNorway Toppindustrisenteret AS og etablert en styringsgruppe for Digital21 for å møte digitaliseringsutfordringene i den farten som kreves.

Vi etablerer også et eget samarbeidsforum for digitalisering i industrien.

***

For å nå våre ambisjoner kreves det oppdatert kunnskap på alle nivå i bedriftene.

Vi vil fortsette å sikre grunnleggende ferdigheter for alle, satse på realfag, tekniske fag og livslang læring.

Regjeringen vil derfor styrke samhandlingen mellom utdannings- og kompetansepolitikken og næringspolitikken.

Til slutt skal jeg si litt om tilgangen til kapital. Kapital er en helt nødvendig forutsetning for å omstille og utvikle næringslivet. Da må vi koble de som søker kapital med de som ønsker å investere kapitalen sin, på en god måte.

For å kunne utforme gode rammebetingelser trenger vi økt kunnskap om kapitalmarkedene.

Et nytt utvalg – kapitaltilgangsutvalget - er godt i gang med å vurdere om forventende lønnsomme prosjekter og bedrifter i Norge har tilstrekkelig tilgang på kapital.

***

Industrimeldingen og tiltakene som vi nå følger opp sier noe om hvilke veivalg regjeringen mener vi bør ta fremover. - Når vi skal finne ut hva vi skal leve av og hvordan vi samtidig skal klare å ta vare på miljøet vårt for fremtidige generasjoner.

Tusen takk til arrangørene for invitasjonen og for å arrangere EnergiRike. Vi trenger møteplasser som dette.

Jeg ønsker dere en fortsatt givende og interessant konferanse!

Takk for oppmerksomheten!

***