Tale på NæringsDriv 2017

Fiskeri og havbruk i en ny tid

                                                                                              Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen, jeg blir alltid inspirert av å være her i Ålesund.

Med enorme naturressurser rett utenfor stuedøra har denne landsdelen utviklet et verdensledende marint og maritimt miljø.

Dere har lange tradisjoner å bygge på og visjonære pionérer å slekte på. I flere århundre har havet vært både matfat og en viktig næringsvei både her og i resten av landet.

***

Den norske sjømatnæringa utgjør - fortsatt - en relativt liten andel av BNP.

Men det er veldig få næringer som kan vise til samme utvikling i verdiskaping og produktivitet som den sjømatnæringa har hatt de siste tiårene.

I dag er den en av våre største eksportnæringer. I 2016 eksporterte vi sjømat for over 91,6 milliarder kroner. Dette er en økning på 17 milliarder fra rekordåret 2015.

Dette er ikke de eneste hyggelige tallene fra næringa:

For første gang på 20 år ser vi en økning i tallet på fiskere, mange er unge og interessen for fiskeriutdanninga øker også.

I forrige uke ble AgriMare Bio SB her fra Ålesund kåret til

Norges beste studentbedrift. De har utviklet en løsning for storskala oppdrett av børstemark med fiskeslam som eneste næringssubstrat.

Dette er godt nytt for næringa, og det er godt nytt for Norge at også de unge ser mulighetene i den blå veksten fremover. – Og nok et bevis på denne landsdelens betydning!

For vi er i en tid der vi omstiller oss til å bli mindre avhengige av oljen. Mange tusen har mistet jobbene sine. Her på Vestlandet har dere merket nedturen godt.

Da er det bra at vi har flere bein å stå på. At fiskeri og oppdrett får en stadig viktigere posisjon, er det liten tvil om.

Vi står overfor store globale utfordringer fremover. Med en stadig økende verdensbefolkning og hurtigere teknologiutvikling.

Men når vi vet at vi utnytter kun 2 prosent av havet så gir dette Norge som havnasjon enorme muligheter fremover.

  • Vi har verdensledende marine forskningsmiljøer og noen av verdens største produsenter av sjømat. Mange av disse finner vi her på Nordvestlandet.
  • Vi har flinke fagfolk og en forvaltning som sørger for at den sjømaten vi tilbyr er trygg og sunn.
  • Vi har en sterk leverandørindustri innenfor alle havnæringene.

Automatisering og digitalisering av industriprosesser skjer i en rasende fart i bedrifter og fabrikkhaller over hele landet.

Teknologien gir store muligheter for dem som tør å satse. Og da skulle det bare mangle at ikke fiskeri- og havbruksnæringa – som en av våre store framtidsnæringer – også er med på utviklingen.

***

I Norge har vi lange tradisjoner for overføring av kunnskap mellom havnæringene.

Det har vi også sett i den senere tiden.

Maritim sektor, som er i en svært krevende situasjon om dagen, har vist en utrolig vilje og evne til å omstille produksjonen.

Vi ser nå

  • hvordan verft og leverandører retter seg inn mot produksjon av servicefartøy til oppdrett, stadig mer avanserte brønnbåter og fiskefartøy.
  • Vi har gått fra å ha verdens første el-ferge (Ampere) til å ha verdens første el-sjark og elektriske servicebåt til oppdrett - Salmars «ELfrida» ble døpt og sjøsatt og på Frøya i februar.
  • Maritim kompetanse tas i bruk ved utviklingen av offshore fiskemerder og autonome fartøy.

Dette vil vi ha enda mer av.

I februar la regjeringa fram en ny havstrategi, som handler om å øke mulighetene for fremtidsrettet vekst, flere arbeidsplasser og å utnytte potensialet i havet bedre.

I mars la regjeringa frem en industrimelding.

Samspill mellom næringer står sentralt i begge disse strategiene. Det samme gjør testing av ny teknologi:

  • Vi skal gi maritim og marin næring muligheter for å
  • teste ut løsninger i fullskala slik oljenæringen har  gjennom Forskningsrådets Demo2000.
  • Vi skal styrke kunnskapsflyten og læring på tvers av næringene
  • Vi øker satsingen på digitalisering og teknologi.
  • Vi har bevilget 50 millioner kroner til testing av ny teknologi i en ny katapult som nå er under utvikling.

***

Ny teknologi blir også viktig i andre sammenhenger.

For selv om norsk sjømatnæring kan vise til eventyrlige tall, så har vi et stort uutnyttet potensiale:

  • Vi kan utnytte ressursene mer og få mer ut av verdiene vi høster.
  • Vi kan høste nye arter. Det finnes trolig 10 000 millioner tonn mesopelagisk fisk i verdenshavene.
  • Og vi kan dyrke nye arter, som skjell, tang og tare.

Her ser vi at redskapsteknologi, mer selektive og effektive redskap vil kunne redusere problemer med utkast.

Avansert teknologi kan også gjøre det mulig å utnytte mer av fisken vi tar opp.

Marine restprodukter utgjør en verdifull ressurs for videre økonomisk aktivitet, blant annet i mat- og fôrkjeden. Regjeringen skal lansere en strategi som skal øke bruken av marine restprodukter.  

Her er det gledelig at deler av industrien allerede har tatt steget inn i en mer fremtidsrettet produksjon. Blant annet her på Sunnmøre, som dere ser på bildet:

  • Roboter i tråleren "Ramoen" fjerner bein og kutter fiskefileten i porsjonssstykker før de pakkes og fryses.
  • Sammen med flere industribedrifter har Nordic Wildfish utviklet et svært avansert hydrolyseanlegg om bord i tråleren "Molnes" som gjør at så å si 100 prosent av fiskene kan utnyttes!

Hvis forskerne og industrien samarbeider godt, vil mange løsninger for hvordan vi kan utnytte råstoffet bedre, være på plass innen to til fire år, ifølge SINTEF. Det er svært lovende!

***

Havbruk er en av de mest produktive næringene i Norge, og vi har noen av verdens største havbruksselskaper.

Men, næringa sliter også med en del miljømessige utfordringer, som lus og rømming.

På tross av intensiv innsats mot lusa fra både myndigheter og næring de siste årene, er det helt nødvendig at vi får næringa over i et annet spor.

Derfor er det nye vekstsystemet for oppdrett - «trafikklyssystemet» - viktig.

Reglene for dette er nå vedtatt og trer i kraft 1. oktober i år. Dette er en stor milepæl for både næring og forvaltning. Vi får på plass et mer moderne, forutsigbart og fleksibelt system.

Konkret blir det innført 13 produksjonsområder langs kysten.

Veksten skal styres gjennom en handlingsregel som er basert på miljøindikatorer.

I første omgang er miljøindikatoren den påvirkninga lakselus har på villfisk.

Vi tar sikte på at den første vurderinga av kapasitetsvekst vil skje til høsten. De som da får grønt lys, kan få vekst. 

De med gult og rødt lys, står på stedet hvil til neste evaluering i 2019.

Det blir altså ikke noe nedtrekk i produksjon før i 2019, og det gir næringa tid til å tilpasse seg.

***

Vi er samtidig helt avhengig av å utvikle ny teknologi dersom næringa skal kunne drive oppdrett på andre måter og i andre områder enn i dag.

Her skjer det mye spennende, med lukkede anlegg i sjøen, landbaserte anlegg, offshore anlegg og, ikke minst,  utvikling av ny teknologi.

For eksempel så har

  • Ecotone AS i Trondheim har utviklet kamera-teknologi som kan brukes til å kartlegge lakselus på en bedre måte enn i dag.
  • Sperre AS har utviklet en undervannsrobot som kan vedlikeholde og inspisere fiskemerder og forebygge rømming.
  • Vi ser hvordan intelligente løsninger og bruk av sensorer utvikles for å sikre riktig foring og fiskevelferd.

Forskning og innovasjon er selvsagt helt avgjørende for å utvikle systemer som dette.

  • Denne regjeringen har hatt en rekordhøy satsing på FoU.
  • Vi har styrketsystematisk de virkemidlene som virker best; dennæringsrettede forskningensom Skattefunn og ordningene til Innovasjon Norge og Forskningsrådet.
  • Vi styrker satsingen på klyngene med 30 millioner kroner i 2017. Disse ledende miljøene vil bare bli enda viktigere fremover.

Og så har vi utviklingstillatelsene.

I regjeringa har vi tatt innover oss at forskningstillatelser ikke legger godt nok til rette for å utvikle ny teknologi som krever store investeringer.

For å tette dette hullet etablerte regjeringa i 2015 en ordning der bedriftene kan produsere laks eller ørret i den perioden de utvikler konseptet sitt – uten å betale vederlag.

Slik avlaster vi mye risiko og bidrar til å løfte prosjektet fra forskningsfasen over i utviklingsfasen og frem mot kommersialisering.

Søknadene som har kommet inn - 59 så langt - er et tydelig tegn på at næringa ønsker å være med på teknologiutviklingen. 

Først ut var Salmars havmerd. En milepæl i norsk oppdrettshistorie.

Den blir større enn Goliat-plattformen. Mens Salmars vanlige merder rommer 200 000 laks, er denne dimensjonert for 1,2 millioner laks.

Denne uken starter den lange turen hjem fra Kina og jeg er spent på den videre utviklingen!

***

Vi må heller ikke glemme oppdrett av andre arter enn laks, som jeg var inne på, som skjell, tang og tare.

Alger kan brukes til mat, men også til mye annet, som biodrivstoff, kosttilskudd og dyrefôr. Ikke minst bærekraftig fôr til oppdrett, som vi trenger sårt.

I havstrategien skal vi øke kunnskapen om økosystemene i kystsonen for nettopp å legge til rette for videre vekst i havbruksnæringa.

Potensialet for verdiskaping innen makroalger er anslått til hele 40 milliarder kroner.

  • På algepilotanlegget på Mongstad, som næringsministeren åpnet i november i fjor, dyrker de omega-3-rike mikroalger av CO2-utslipp. Det kan bli en ny og viktig kilde til fiskeolje i fôret til oppdrettslaks.
  • Et liknende prosjekt har vi i Finnfjord i Troms. Her undersøker de nå hypotesen om at høyere omega-3 verdier i laksen vil minske påslag av lakselus.

Det er en blå-grønn vinn-vinn-situasjon.

Den kraftkrevende industrien blir grønnere og sjømatnæringa får næringsrikt fôr, som kanskje til og med kan redusere luseproblemet.

***

For å oppnå en lønnsom næring, må vi samtidig utvikle gode produkter og markeder som etterspør disse.

Vi trenger en bransje som hele tiden tenker nytt, som forstår markedet og utvikler nye og forbrukervennlige produkter.

Det krever samarbeid mellom aktørene i hele verdikjeden.

Vi har sett gode eksempler på slik nytenking i de senere årene:

- Restauranter som setter nye og spennende arter på menyen.  

- En dagligvarebransje som har løftet sjømat til å bli en mer attraktiv del av butikkenes ferskvare-konsept. Også her blir ny teknologi viktig;

  • Brettpakking og lakselenker har gjort både fersk og fryst fisk til et enklere valg for forbrukerne.
  • Emballasjeteknologi kan bidra til forlenget holdbarhet og redusere matsvinn. Store deler av maten som produseres når aldri tallerkenen. Her kan man gjøre en innsats som er positivt både for miljøet og bunnlinja!

***

Kjære alle sammen,

I mer enn 40 år har petroleumsindustrien dratt nytte av ekspertisen fra andre havnæringer, særlig maritim sektor.

Nå bidrar kompetanse fra oljenæringa og maritim næring til betydelig innovasjon i fiskeri- og oppdrettsnæringa. Vi ser også hvordan andre industripartnere kan bidra til vekst på dette området.

Om vi legger riktige rammer har sjømatnæringa fortsatt et enormt potensiale.

Samtidig kan eksport av teknologi og kompetanse bli vel så viktig som eksport av sjømat. Dette gir kjempemuligheter!

Til slutt vil jeg få si tusen takk til arrangørene. Det er flott at så mange aktører er samlet og jeg ønsker dere en flott og inspirerende dag videre.

Takk for oppmerksomheten.

***