Tale på næringsseminaret 2017 - Helgeland; et hav av muligheter

                                                                                               Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen,

Tusen takk for invitasjonen hit til Sandnessjøen. Jeg har gledet meg til denne dagen.

Temaene som vi diskuterer her i dag er utrolig viktige for å løse utfordringer som Norge står overfor.

Og for å kunne benytte oss av de fantastiske mulighetene som vi faktisk har.

Her er naturressursene våre et viktig stikkord.

Langs Helgelandskysten har dere naturressurser så det holder – rett utenfor stuedøra. Med lange tradisjoner for å gjøre seg nytte av disse. Enten det gjelder bergverk, reiseliv, fiskeri eller havbruk.

Havet har vært både matfat og en viktig næringsvei i flere århundre.

Det gjør at vi også fremover kan ha mye vind i seilene våre.

***

Etter tøffe år for norsk økonomi, er veksten nå på vei opp igjen.

Vi ser en oppgang i reiselivsnæringa.

Vi ser en positiv utvikling i leverandørindustrien.

Innenfor fiskeri, fangst og havbruk er 400 flere personer blitt sysselsatt det siste året.

Her i Nord-Norge har dere også merket mindre til oljebremsen enn lenger sør:

• Nordland har lavere arbeidsledighet enn landsgjennomsnittet.
• Nordland er det fylket som har hatt størst nedgang i ledigheten det siste året.

Fiskeri og havbruk har vært den store driveren.

I tillegg til reiselivsnæringen, så klart.

Nordland er det femte største reiselivsfylket i Norge. Bare i fjor økte antall overnattinger i Nord- Norge med 9 prosent (fra 2015 til 2016).

Mye av denne veksten skyldes utlendingenes ønske om å oppleve midnattssol og arktisk natur. Godt hjulpet av en gunstig kronekurs.

Og for næringer som reiseliv, fiskeri og havbruk er det viktig at det også går bedre for handelspartnerne våre.

Nå er vi verdens nest største eksportør av sjømat, etter Kina. Det er slett ikke verst, når vi sammenligner størrelse og folketall.

Hver dag - hele året - spises det 34 millioner måltider norsk sjømat i 146 land.

Som statssekretær for fiskeriministeren jobber jeg for at dette tallet skal bli enda høyere.

-         det har med arbeidsplasser og aktivitet langs kysten å gjøre.

-         det har med god helse å gjøre.

Den norske sjømaten er sunn og trygg mat.

Livsstilssykdommer koster samfunnet enorme summer hvert år.

Sjømat kan gi hver og en av oss bedre helse.

Målet til regjeringen er at vi skal være et av landene i verden der folk lever lengst.

Derfor er sjømaten svært viktig for regjeringen.

Derfor fører vi en fremtidsrettet sjømatpolitikk.

Vi har også en global oppgave.

• Vi blir stadig flere her på jorden og behovet for proteinrik mat øker.
• Klima- og miljøutfordringr krever at matproduksjonen er bærekraftig.  

Verdens øyne bør være rettet mot havet som en naturlig kilde til sunn og næringsrik mat.

Samtidig så er det et paradoks at kloden består at 70 prosent hav, men bare 5 prosent av maten kommer fra havet.

Det er ikke nok til å dekke behovet fremover.

Norge skal bidra, og som sjømatnasjon er det klart at dette gir oss store muligheter:

Vi har et spiskammer med et rikt mangfold av arter

• Vi har marine forskningsmiljøer og en fiskeriforvaltning som sikrer at ressursene forvaltes på en bærekraftig måte.
• Vi har verdens beste sjømat- og havbruksselskaper.
• Vi har en blomstrende leverandørnæring.
• Vi har flinke fagfolk og en matforvaltning som sørger for at sjømaten vi tilbyr er trygg og sunn.

Og - vi ser at flere og flere unge velger å utdanne seg innenfor sjømatnæringen. Mange av dem er her i dag og det er flott å se dere!

Vi har et godt utgangspunkt og samtidig et stort uutnyttet potensiale.

Hvis vi innretter oss riktig, kan vi levere mange ganger dagens kvanta til det globale matvaremarkedet.

• Vi kan bruke ressursene bedre ved å utnytte hele fisken.
• Vi kan høste nye arter. Det finnes trolig 10 000 millioner tonn dypvannsfisk i verdenshavene.
• Vi kan dyrke nye arter, som skjell, tang og tare.
• Og vi kan løse miljøutfordringer slik at vi får utløst potensialet i det oppdrettet vi allerede har.

***

Det er klart at næringen må lede an i denne utviklingen. Men det er vår oppgave som politikere å legge til rette - gjennom stabile rammevilkår og støtte til forskning og innovasjon.

Og først av alt:

Skal vi klare å levere mer mat fra den blå åkeren, så må vi bevare havet rent for fremtidens generasjoner.

Vi må sikre havet som leverandør av sunn og trygg mat.

I dag er havet under stort press på grunn av overfiske, forsøpling og klimaendringer.

I likhet med fisken, følger ikke utfordringene landegrensene. Vi må samarbeide internasjonalt om

-         å løse utfordringer

-         og øke kunnskapen om havet

Derfor satser regjeringa på forskning og innovasjon.

Bevilgningene til marin forskning er økt med til sammen 374 millioner kroner i våres periode.

Gjennom regjeringas havstrategi styrker vi kunnskapsgrunnlaget om marine økosystemer, og hvordan disse endres som følge av økt menneskelig aktivitet, klimaendringer og forurensning.

***

Forskere mener at det er potensiale for å hente ut verdier for 500 milliarder fra havet innen 2050. Da må vi også legge til rette for oppdrett av andre arter, ikke minst skjell, tang og tare.

Makroalger kan brukes til mat og mye annet - biodrivstoff, kosttilskudd og bærekraftig fôr til oppdrett, som vi trenger sårt. Potensialet for verdiskapinga er anslått til hele 40 milliarder kroner.

Kunnskap og gode rammevilkår er avgjørende, her som ellers. Derfor har vi varslet i havstrategien at vi skal øke kunnskapen om økosystemene i kystsonen.

***

Havbruk er en av de mest produktive næringene i Norge.

Samtidig har denne næringen, som dere vet, slitt med miljømessige utfordringer. Det har vært helt nødvendig å få næringa over i et annet spor.

Både myndighetene og næringen har hatt en intensiv innsats mot lusa de siste årene. Dette begynner nå å vise resultater.

De nasjonale lusetallene har i august ligget lavere enn på mange år. Nå må oppdretterne holde trykket oppe utover høsten, som erfaringsmessig er en utfordrende periode hva gjelder lus.

Dersom oppdrettsnæringen skal vokse trengs det også en tydelig regulering av PD. Tirsdag i forrige uke (29.8.) vedtok fiskeriministeren en ny nasjonal forskrift for å forebygge, begrense og bekjempe PD.

Med den nye forskriften skjerper vi innsatsen mot smittespredning og gjør håndteringen av utbrudd mer effektiv.

15. oktober trer det nye vekstsystemet for oppdrett i kraft - «trafikklyssystemet».

Dette er en stor milepæl for både næring og forvaltning. Vi får på plass et mer moderne, forutsigbart og fleksibelt system.

De foreløpige vurderingene gir grunn til optimisme.

Og for kommunene kan dette bety nye inntekter.

Hvis vi tar følgende regnestykke:

• en potensiell vekst på om lag 2,45 prosent av dagens --kapasitet
• som kan gi inntekter i størrelsesorden 1,4 mrd. kr.
• vil det innebære at kommunene og fylkeskommunene får mer enn 1 mrd. kr til fordeling.

Det bør komme godt med!

***

Vi er samtidig helt avhengig av å utvikle ny teknologi hvis vi skal kunne drive med oppdrett på nye måter og i nye områder.

Her skjer det mye spennende. Lukkede anlegg i sjø, landbaserte anlegg, offshore anlegg og ikke minst intelligente løsninger og bruk av sensorer for å sikre riktig fôring og fiskevelferd.

I 2015 etablerte vi en prøveordning med utviklingstillatelser.

Først ut var Salmars havmerd, som vi snart skal få høre mer om av Gustav Witzøe.

Jeg vil benytte anledningen til å gratulere med at havmerden nå er kommet hjem til Frøya!

Og så gleder det meg å kunne si at fiskeriministeren på tirsdag ga Nordlaks tilsagn om til sammen 21 tillatelser for å realisere sitt Havfarmprosjekt (1 og 3). Dette setter Nord-Norge på kartet.

Disse prosjektene er milepæler i norsk oppdrettshistorie, og jeg er spent på den videre utviklingen!

***

Vi ser at mange av søkerne tar i bruk kunnskap og teknologi fra andre næringer, som maritim og olje og gass.

Det har vi lange tradisjoner for, og dette ønsker vi mer av.

Jeg ser frem til å høre Olav Fjellså fra Aker BP snakke om dette samarbeidet etterpå.

I regjeringas havstrategi og industrimelding legger vi opp til å gi maritim og marin næring muligheter for å teste ut løsninger i fullskala slik oljenæringen har gjennom Forskningsrådets Demo2000.

Vi skal styrke kunnskapsflyten på tvers og vurdere en felles overbygning over dagens havprogrammer.

Så må vi sikre at norske redere oppnår finansiering på markedsmessige vilkår også når de skal bruke skipene sine i Norge.

Derfor vil regjeringa foreslå i statsbudsjettet for 2018 at det opprettes en ny markedsmessig låne- og garantiordning for kjøp av skip fra norske verft når disse skipene skal brukes i Norge.

Mange aktører innenfor fiskerisektoren har ønsket seg denne muligheten.

Gjennom denne ordningen vil blant annet fiskebåtredere kunne søke om finansiering fra GIEK og Eksportkreditt.

Det vil bidra til å skape ny aktivitet og verdiskaping, særlig langs kysten.

Kjære alle sammen,

Vi har enorme muligheter fremover.

Både til å mette en stadig økende verdensbefolkning,

og til å skaffe oss flere bein å stå på fremover.

• Vi er og skal være verdens beste leverandører av fisk og sjømat.
• Vi er og skal være best på marin kunnskap og ny teknologi.

Her spiller dere en viktig rolle!

Lykke til og tusen takk for oppmerksomheten.

***