Tale: Sparebank1 Lederkonferanse på Hamar

Sjømatnærinas betydning for Norge

Kjære alle sammen!

Tusen takk for invitasjonen!

Som jeg har sagt flere ganger før: å besøke innlandet for en fiskeriminister er like viktig som å besøke kysten!

Derfor er det en stor glede å være på Hamar igjen. Ja, bare for å ha sagt det, jeg har altså vært her før som fiskeriminister.       

For et drøyt år siden var jeg innom en av Norges beste fiskebutikker, Knutstad og Holen, her på Hamar.

Det var fantastisk å se mangfoldet i disken der!
De som tror man bare "kan gjedde" her ved Mjøsas bredd, tar nok helt feil.

Fisk er viktig for alle – uansett hvor man bor i landet. Og det er ofte når du kommer litt vekk fra der fisken fiskes at du finner dem som er flinke til å drive produktutvikling.

I Norge er vi fortsatt litt låst fast i tradisjoner!

Husk på at eldre mennesker nordpå fortsatt helst holder seg unna makrell for eksempel. Og breiflabb og steinbit er fortsatt sett på som ufisk i nord. Hvis du går lenger tilbake så mente man at den svarte flekken på hysa var brennmerker fra djevelen!

Mytene har helt sikkert satt sitt preg på lokal produktutvikling av sjømat rundt omkring i landet. Og andre vaner: som det at hele Norge spiser reker i sommerhalvåret, selv om rekene er absolutt størst og best i februar, det er også litt pussig! Kanskje har det noe å gjøre med hva mange drikker til disse rekene!

Poenget mitt er at på Hamar vet jeg dere er flinke til å tenke mangfold og tenke utafor boksen. Fortsett med det, det kan andre lære av.

I tillegg har dere initiativ som skal tilrettelegge for samarbeid mellom fiskerinæring og landbruk. Dere har et vanvittig flott landbruk her oppe. Jeg er selv fra en landbrukskommune og kjenner igjen godt landbruk når jeg ser det! Og dere er et viktig knutepunkt for trafikken mellom Oslo, Østerdalen og Gudbrandsdalen.

***

Men i dag skal jeg holde meg til å snakke om noe jeg av det jeg kan best: sjømatnæringen, om dennes betydning for Norge, om hvor vi er i dag og hvor vi vil hen!

 [SJØMATEKSPORTEN]

De siste årene har sjømatnæringa styrket sin posisjon som en av Norges viktigste eksportnæringer.  

 

Dette trenger vi, ikke minst i den omstillingsfasen vi står midt oppi, hvor vi skal få flere bein å stå på.

Hvem skulle trodd for 10-20 år siden at sjømatnæringa skulle oppleve den fenomenale veksten som har vært!


For det har vært et eventyr. Rettere sagt er norsk fiskeri- og oppdrettsnæring et milliardeventyr.

I 2016 eksporterte vi sjømat for over 91,6 milliarder kroner. Dette er en økning på 17 milliarder fra rekordåret 2015.

For å si noe om hva disse tallene betyr: I Norge eksporterte vi i 2016 sjømat for 15 milliarder kroner mer enn det Frankrike eksporterte vin for!

Det viser at vi gjør mye riktig. Norsk sjømat er ettertraktet og anerkjent verden over for sin gode kvalitet.


For å si det mer konkret: Rundt omkring i verden serveres det 34 millioner sjømatmåltider hver dag!

 

Det gjør oss til verdens nest største eksportør av sjømat, etter Kina. Det er slett ikke verst, når vi sammenligne størrelse og folketall.

 Og det øker videre i år. Med andre ord går vi mot tresifra i 2017!

Og den virkelig gode nyheten er:

Det stopper ikke der. Eventyret har så vidt begynt.

Forskerne spår at marin sektor har potensialet til åseksdoble sin omsetning innen 2050, til svimlende 550 milliarder kroner.

 

Det er etterspørselen som gjør en slik vekst mulig – blant annet.

Og er det en ting som er ganske sikkert når det gjelder framtiden, så er det at;

Vi blir flere mennesker i verden.

 Mennesker som treng sunn og proteinrik mat.

 

Samtidig skal vi ha en matproduksjon som er bærekraftig, for å takle klima- og miljøutfordringene.

 

Vi vet at sjømat etterlater seg et mindre fotavtrykk i miljøet enn produksjon av andre animalske proteinkilder.

Derfor bør verdens øyne være rettet mot havet som en naturlig kilde til sunn og næringsrik mat.


I dag foregår to prosent av matproduksjonen i verden i havet.  Det er altfor lite!

 

Havet utgjør 70 prosent av jorda si overflate.

Det si litt om potensialet. 

Det potensialet skal Norge være med og utnytte mer av.

 

Hvis vi gjør ting riktig, er havet en fornybar ressurs for hundrevis av år framover, akkurat som det har vært.

Vi skal by på laks og ørret. Men vi har også mye annet å by på:

  • Markedet for nye arter, tang, tare og marine alger er spådd å bli mye større, både som mat og som medisiner. Her vet jeg at norske bedrifter er foran i utviklingen.
  • Vi blir stadig bedre på å få mer ut av ressursene som høstes, og bruke restråstoff.
  • Og vi ser mer og mer bruk av ny og avansert teknologi:


På alle de reisene jeg har vært på som fiskeriminister – og det har vært en del, bl.a. til Italia, Russland, Brasil, Chile, Iran og Kina, er de svært interessert i norsk teknologi og tjenester innenfor havbruk.

Dette er kjempemuligheter for norsk leverandørindustri!

 

[RAMMEVILKÅR]

Vi politikere skal legge til rette for videre utvikling av ei lønnsom og konkurransedyktig sjømatnæring.

Og det gjør regjeringa med:

  • gode og stabile rammevilkår,
  • effektive virkemidler for forskning og innovasjon.
  • Og, ikke minst, å sikre god markedsadgang

Vi satser massivt på forskning og teknologiutvikling – som skal legge grunnlag for videre utvikling i næringa.

Budsjettet til næringsrettet forskning og innovasjon er økt med 3 milliarder kroner under denne regjeringa.

I regjeringas havstrategi og industrimelding som vi la fram tidligere i år, står samspill mellom næringer og testing av ny teknologi sentralt:

  • Vi skal gi marin og maritim næring muligheter for å teste ut løsninger i fullskala slik som oljenæringa har hatt gjennom Forskningsrådets Demo2000.
  • Vi skal styrke kunnskapsflyten og læring på tvers av næringene og vurdere en felles overbygning over dagens havprogrammer.
  • Vi har bevilget 50 millioner kroner til testing av ny teknologi i en «næringslivets sløydsal» (katapult).

 

Og så skal vi øke kunnskapen om økosystemene i kystsonen for å legge til rette for videre vekst i havbruksnæringa.

I bioøkonomistrategien legger vi til rette for å utnytte det som vokser og gror på en bedre måte. Som kan bli til fôr, mat, medisiner, energi og veldig mye annet.

Dette er en blå-grønn vinn-vinn-situasjon. Den kraftkrevende industrien blir grønnere og sjømatnæringa får næringsrikt fôr. Og det er jo nettopp slike muligheter som Hamar-regionen kan se etter.

Vi trenger flere innovative bedrifter, som tar vare på miljøet, og som sikrer nye arbeidsplasser!
 

[HANDELSPOLTIKKEN]

Norge er et lite land.

På en måte er norsk økonomi som fembøringen. Liten og åpen. Vi seiler og ror på et stort hav med mange svære båter. Som vi både konkurrerer mot og handler med.

Samtidig er det begrenset hvor mye vi klarer å produsere sjøl. Men vi produserer ekstremt mye av noen få ting, som olje, gass og sjømat. 

Handel, investeringer, kunnskap og konkurranse utenfra har vært avgjørende for å bygge norsk velstand og velferd og norske arbeidsplasser. 

Derfor arbeider regjeringene hele tiden med å sikre norske bedrifter god markedsadgang og gode rammebetingelser på viktige utenlandske markeder.


Og med en verden som endrer seg raskt er det helt nødvendig å «stille inn» eksportverktøyene

  • Derfor utvidet vi i sommer GIEKs tilbud til å omfatte garantier for eksportrelaterte investeringer i Norge; for eksempel produksjons­anlegg, ‑maskiner og ‑utstyr.
  • I tillegg har GIEK innført et nytt garantiprodukt for produksjon av eksportvarer (arbeidskapital).

Hensikten med disse tiltakene er å øke sysselsettingen og produksjon i det norske samfunnet.

 

Og så har vi akkurat lagt frem en strategi for eksport og internasjonalisering som beskriver dagens muligheter og utfordringer og hvordan vi skal styrke Norge som handelsnasjon.Vi opplever økt konkurranse i våre viktigste eksportmarkeder, reduserte eksportinntekter og handelspolitiske omveltninger internasjonalt.

Samtidig er vi er opptatt av at arbeidet som gjøres for å fremme eksport og internasjonalisering sees i sammenheng, og at alle aktører samarbeider godt. Vi skal ha best mulig effekt av de offentlige midlene som benyttes til dette arbeidet

 

Dette bakgrunnen for at regjeringen ønsket å utarbeide en strategi for eksport og internasjonalisering.



[BREXIT OG KINA]

Så til noen hendelser det siste året som har fått mye oppmerksomhet – med både negativt og positivt fortegn: Brexit og Kina. 

For å starte med Storbritannia, så er de Norges største handelspartner. I fjor eksporterte vi varer for 154 mrd. kroner til øy-riket. 

Sjømateksporten vår lå på 5,7 milliarder i 2016, og det har vært en kraftig økning de siste årene. 

Det er særlig torsken britene vil ha, som er den ene viktige ingrediensen i engelsk fish & chips.

Vi eksporterer mye sei og hyse, og markedsandelen vår for laks er på over 40 prosent. 

Hvilke konsekvenser får så brexit for oss og hva gjør regjeringa? 

Vi vet at britene skal være ute av EU innen 29. mars 2019, med mindre partene blir enige om å forlenge forhandlingsperioden.

Men Norge har ikke plass ved forhandlingsbordet.

Der sitter EU og Storbritannia. Men vi blir likevel direkte berørt av utfallet gjennom EØS-samarbeidet.

La meg ta et eksempel: Uten at EU og Storbritannia har en avtale som hindrer veterinær grensekontroll av sjømat, blir det vanskelig for oss å få på plass en slik avtale.

 

For at norsk næringsliv skal ha like gode vilkår i Storbritannia som EUs næringsliv, er det avgjørende at vi kan koble oss på løsninger som EU og Storbritannia kommer frem til på de områdene som er dekket av våre avtaler med EU i dag.

***

 

Så hva gjør regjeringa og Nærings- og fiskeridepartementet for å ivareta norske interesser i brexit-prosessen? 

Kort sagt: Vi er på hugget! Vi jobber for:

  • et best mulig handelspolitisk samarbeid med Storbritannia
  • best mulig adgang til det britiske markedet.
  • og for å redusere den usikkerheten brexit skaper for næringslivet. 

Vi har tett og løpende dialog med både Storbritannia og EU. Norge står klar til å diskutere vårt fremtidige samarbeid med britene.


[KINA]

Så til vår viktigste handelspartner i Asia – Kina.

Norge og Kina handlet med hverandre for over 100 milliarder kroner i fjor. Med normaliseringen av handelsforbindelsene våre og ny frihandelsavtale skal vi øke dette tallet. 

 

I dag er det godt over 100 norskkontrollerte selskaper i Kina, med 10 000 ansatte og omsetning på 15 milliarder kroner.

Utenrikstjenesten anslår at det reelle tallet for selskaper med norsk tilknytning i Kina er nærmere 200.

2/3 av disse hører til maritim eller olje- og gass-sektoren.

Vi har gjenopptatt forhandlingene om en frihandelsavtale. Dette skal bli en moderne og ambisiøs handelsavtale som vil gi næringslivet gode og forutsigbare rammebetingelser.

I slutten av mai var jeg selv i Kina med en stor sjømatdelegasjon. Her hadde jeg politiske møter blant annet med ministeren for de kinesiske veterinærmyndighetene (AQSIC). Vi signerte en lakseprotokoll som skal sikre et stabilt rammeverk for eksport av norsk laks til Kina fremover.

Her ligger det store muligheter.

 

***

Det er et annerledes Kina vi møter i dag enn i 2010.

De har gått fra "made in China" til "invented in China". Det man snakker om i Kina i dag er ikke lenger bare fabrikker og samlebånd, men inkubatorer, akseleratorer og såkornkapital.

 

Kinesiske selskaper blir mer og mer sett på som innovasjonspartnere i stedet for produksjonspartnere.

 

Jeg kan jo nevne at da kulturministeren var i Kina omtrent samtidig som meg, hadde hun med seg en norsk næringslivsdelegasjon som primært bestod av sportsutstyrleverandører!

Kina er stort og Norge er lite, men når Kina skal arrangere vinter-OL i 2022 ser de til vintersport-stormakten Norge for erfaringer og utstyr! 

 

***

Det at Norge ligger langt fremme når det gjelder grønn teknologi og omstilling er også noe kineserne har fått med seg.

Kina innfører utslippskrav langs kysten og på elvene og ser etter løsninger som sparer både penger og miljøet. Her kan norske bedrifter bidra med gode ideer og løsninger.

 
[AVSLUTNING]

Nå er nok mange av dere mer vant til elg i solnedgang, heller enn sjark i solnedgang, slik som bildet nederst her!

Jeg velger å avslutte med dette blant bildene her for det sier noe om hva fiskeri- og havbruksnæringa er i dag. Sjarken i solnedgangen – glansbildet om fiskeren som er sin egen herre og høster fra havet på "gamlemåten" – er bare en liten del av det hele. For alle del, kystflåten vår er stor i antall fartøy og viktig. De er de som fisker torsk i kystnære strøk og bidrar til aktivitet både på sjø og land.

Men det er altså ikke sjarken vi skal tenke på når vi skal definere norsk sjømatnæring i 2017. Da skal vi heller tenke på alt det som skjer av teknologiske fremskritt som gjør at vi kan høste og produsere fisk mer på en mer bærekraftig måte.

Slik som tråleren "Molnes" øverst til venstre der fisken som tas opp prosesseres på en måte som gjør at så å si 100 prosent av fisken kan utnyttes! Du får fileten, men også de mindre kjente, men viktige, biproduktene. Og ikke nok med det: på "Molnes" blir overskuddsenergien fra motoren ført rett inn i produskjonsmaskineriet!


Så har vi Salmars havmerd oppe til høyre, som jeg har snakket om mange ganger i forsamlinger i hele landet. Fordi dette er en milepæl i norsk oppdrettshistorie og et glimrende eksempel på at ekspertisen fra norsk sokkel i dag kan brukes på nye områder. I departementet har vi stimulert til nye teknologier i oppdrettsnæringa gjennom utviklingkonsesjonene – og Salmar er først ut fra tegnebrettet og nå på vei til sin hjemhavn i Trøndelag.

Dette er en del av fremtida.

***

 

Jeg vet jeg har snakket om mye forskjellig i dag. Det er fordi jeg er interessert i så mye! Men hvis dere skal huske én ting av et jeg har sagt:

Sjømatnæringen betyr mye for Norge, og den kommer til å bety mer i tiden som kommer. Utviklingen skjer raskt, og det er ingen grunn til at ikke denne regionen også skal kunne del i denne verdiskapingen i full fart på vei fremover!


Jeg ønsker dere lykke til med konferansen og med det videre arbeidet.

Selv skal jeg nå snart videre til Storhamar Fotball som i et samarbeid med Knutstad & Holen ønsker å tilby mer sjømat fremfor "vanlig" kioskmat! Og til dette samarbeidet for å fremme sjømatkonsumet blant barn og voksne bidrar også vi med litt penger!
 
Fisk er viktig for alle!

Tusen takk for meg!