Ambisjoner for sjømatnæringa

Talen på Lofotenseminaret 2017


Sjekk mot fremføring

Good afternoon to you all, and welcome to Lofoten and to Nusfjord!

Dear seafood friends! 

What could be a better and more inspirering to talk about the future ambitions for the seafood industry. The seafood industry is international, and this forum is attracting seafood representatives from all over the world. 

Lofotenseminaret must have done more than one thing right.

To non-Norwegian speaking guests, what I am about to say, will be translated from Norwegian into English. I hope you will be okay with that. 

Now I will continue in Norwegian.

Det er mye å være stolt av i sjømatnæringa. 

Med tanke på å sikre mat til nesten 10 milliarder mennesker i 2050 er det nettopp sjømatproduksjon som kan bli Norge sitt viktigste bidrag.

 Den marine oppdrettshistorien er også fortellinga om hvordan kunnskap om bærekraftig oppdrett har blitt utviklet gjennom forskning og innovasjon. 

Denne kunnskapen deler vi gjerne med andre land. 

Norge er verdensledende som lakseeksportør. 

Oppdrettsnæringa sysselsetter ca. 7500 personer direkte. 

Regner vi inn ringvirkningene fra næringa øker tallet på sysselsatte til 25.000. Først og fremst i kystdistriktene. 

I 2016 satte vi nye rekord i eksport av laks og ørret. 65 milliarder norske kroner.  

EuroPharmas egen Jim-Roger Nordly har uttalt at i sjømatnæringa er det ikke rom og tid for hvileskjær – Jeg er enig! 

Dette er ei næring som krever evne til fornyelse og ei innstilling om hele tida å prøve å være i forkant. 

[Fiskehelse] 

Jeg vil legge til – ikke minst og kanskje viktigst når det gjelder fiskehelse. 

Arbeidet for å bekjempe sykdommer og sikre sykdomsfrie områda er viktig. 

Å forbygge er absolutt å foretrekke fremfor å behandle sykdomsutbrudd – også hos fisk. 

Både med hensyn til fremtidig vekst, og ikke minst til omdømmet for norsk oppdrettslaks.

Stadig flere markeder krever garantier for at fisken de importerer, kommer fra anlegg uten sykdom. 

Her kan det passer å nevne lakseavtalen som er inngått med Kina som et eksempel. 

Avtalen inneholder bestemmelser om hvilke plikter som norske myndigheter har. 

Den inneholder også vilkårene norske lakseeksportører må oppfylle. 

Jeg vil trekke frem ett par viktige vilkår som nettopp gjelder krav til fiskehelse. 

Lakseanlegg som er rammet av bestemte fiskesykdommer, kan ikke eksportere. 

Hvis det skulle bli ny stans i laksehandelen, vil Norge få innsyn i de risikoanalysene som eventuelt ligger til grunn på kinesisk side. 

Det er også bygd inn ei ordning med konsultering dersom det skulle oppstå uenighet, eller om Kina velger å stanse lakseimporten. 

Det er positivt at dialogen holdes åpen også hvis det skulle komme til å oppstå uenighet.

I dag brukes det minimalt med antibiotika til behandling av oppdrettslaks. Slik har heldigvis situasjonen vært de siste 20 åra.

 Vi kan slå fast at på antibiotika-området er oppdrettsnæringa god.

Utvikling av effektive vaksiner gjorde jobben. 

Det er godt å vite at vi på norsk jord har verdensledende miljøer og bedrifter som kan lage effektive vaksiner.

Norges suksess her er blitt lagt merke til over hele verden.

Virussykdommer skaper imidlertid fortsatt store tap for oppdrett.

Derfor er det viktig for næringa at det er trøkk på utviklinga av nye vaksiner. 

Vi må heller ikke glemme rensefisken i oppdrettet. Den trenger også vaksiner. I tillegg vil nok nye oppdrettsarter komme. 

[Sykdom som utfordrer vekst i havbruksnæringa]

Denne regjeringa har hele tida sagt at vi vil legge til rette for vekst i havbruksnæringa. 

Men det blir ikke vekst i næringa, hvis ikke luseproblemet blir løst. Bak meg på lysbildet ser dere kontroll av lusestatus.

Regelverket er tydelig og setter klare grenser for hvor mye lus det kan være i et anlegg. Jeg trur vi må komme dit at teknologien teller lus – ikke at menneske må telle lus. Her skjer det mye spennende nå. 

Dessverre har vi fått en situasjon der lusa nå er blitt resistent mot de fleste legemidlene som vi har til rådighet. 

Det er ikke til å komme bort fra at bruken av legemidler i mange tilfeller ikke har vært forsvarlig, slik regelverket krever. 

Oppdretterne har hatt for lite fokus på forebyggende tiltak. 

Mattilsynet har skjerpet kontrollen med medikamentbruk. Som kjent gjennomførte de en tilsynskampanje i 2016 i samarbeid med Fiskeridirektoratet. 

Antallet behandlinger med legemidler og forbruket av legemidler har gått betydelig ned fra 2015. 

Bruk av mekanisk behandling har imidlertid økt betraktelig.

Det er bra at slike metoder er tilgjengelige. Men det er ikke bra at slik behandling i mange tilfeller gir uakseptabel høy dødelighet. 

Fiskens velferd skal ivaretas på lik linje med velferden til andre husdyr. 

Vi vil og har en tett dialog med Mattilsynet om hvordan dette skal følges opp. 

[Trafikklys og fleksibilitet]

Reglene for nytt vekstsystem vil tre i kraft 1. oktober. Jeg vil si litt kort om systemet. 

13 produksjonsområdervil bli innført langs kysten.

Det er som kjent påvirkninga fra lakselus på villfisk som i første omgang kommer til å styre mulig vekst.

Næringa selv har særlig vært opptatt av to spørsmål til det nye systemet. 

Det dreier seg omfleksibilitet,og det dreier seg omdet faglige grunnlaget for lakselus-modellene som skal benyttes i trafikklysmodellen. 

For å ta det faglige grunnlaget først. 

Spørsmålet som har vært stilt, er om metodene er gode nok for å forutsi lusebelastning fra oppdrett til vill laksefisk? 

Til det kan jeg si: alle kunnskapshullene er ennå ikke tettet. 

Men vi vil bruke den beste tilgjengelige kunnskapen vi til enhver tid har. 

Et samla fagmiljø, med ei styringsgruppe i front, har arbeidet hardt, og de vil fortsatt arbeide hardt for å forbedre og kvalitetssikre metodene. 

En ekspertgruppe, utnevnt av styringsgruppa, skal vurdere alle tilgjengelige data. 

Deretter vil styringsgruppa gi sitt råd til departementet. 

Dette rådet vil også reflektere de usikkerhetene som ligger i vurderingene. Så er det regjeringa som må håndtere denne usikkerheten når den skal ta sin beslutning. 

Det legges opp til at regjeringa vil ta sin endelige avgjørelse om vekst høsten 2017. 

De som da får grønt lys, får øke produksjonen med seks prosent. 

De med gult og rødt lys, står på stedet hvil til neste evaluering i 2019.

Det blir altså ikke noe nedtrekk i produksjon før i 2019. Det gir næringa forutsigbarhet og tid til å tilpasse seg. 

Regjeringa ønsker å legge til rette både for videre vekst i havbruksnæringa og for oppdrett av nye arter.  For å sikre at det skjer innenfor bærekraftige rammer, krever det at forskningsinnsatsen blir økt. 

Derfor vil regjeringa styrke kunnskapen om økosystemene i kystsona. 

Oppdrett av nye arter er kostbart, og krever betydelige investeringer i kunnskap.  

Den kunnskapen må både næringa og myndighetene gå sammen om å skaffe.

[Norsk matforvaltning] 

Vi ønsker at havbruk skal vokse som kilde til sjømat. 

Her har legemiddelindustrien en stor oppgave. 

Men like viktig er det at Legemiddelverket er rustet til å håndtere søknader om godkjenning av nye legemidler. Søknader må ikke bli liggende i år i påvente av behandling. 

Vi har fått opplyst at manglende intern kompetanse på miljøtoksikologi er blitt påpekt. 

Dette området er spesielt viktig for nye legemidler til lakselus.

Helse- og omsorgsministeren har opplyst at de vil gi mer ressurser i år. Det er en god nyhet. 

RNA- og DNA-vaksiner kan bli viktige for norsk oppdrett.

Vi er derfor glad for at Bioteknologirådet har gått så grundig inn i dette. De konkluderer med at fisk som er vaksinert med en DNA-vaksine ikke er en genmodifisert organisme.

Når nå den første DNA-vaksinen mot pankreassykdom (PD) er anbefalt godkjent i EØS-området, er saken høyaktuell. 

Særlig siden PD er en alvorlig virussykdom i oppdrett. 

[Handlingsplan mot resistens mot legemidler mot lakselus] 

Men er aktiv bekjempelse av lus forenlig med vekst i havbruksnæringa? JA – det tror jeg! 

På oppdrag fra Stortinget ba Nærings- og fiskeridepartementet Mattilsynet om å utarbeide forslag til en handlingsplan mot resistens mot legemidler som brukes mot lakselus.

Her er det et samarbeid med alle relevante etater og forskningsmiljø. 

Jeg vet at Legemiddelindustrien ga viktige innspill i arbeidet.

Under høringsrunden fikk vi flere gode forslag til endringer under. Endelig forslag var oppe til behandling i mars.

Målet med handlingsplanen er at utviklinga av resistens skal stanses og reverseres.

Det blir viktig å bruke gode, alternative metoder for å kontrollere lusepåslag. 

I tillegg er det viktig å være bevisst rotasjon i både legemiddelbruk og ikke-medikamentell behandling. 

Oppdrettsnæringa, fiskehelsepersonell, forvaltninga og forskningsmiljøene har alle en viktig rolle og et ansvar for at målene blir nådd. 

Hva vil regjeringa gjøre?  Svaret er at vi vil jobbe på to fronter. 

På den ene siden vil vi sikre at regelverket i større grad bidrar til å redusere risiko for resistensutvikling. 

På den andre siden vil vi at virkemidler som matloven og loven om dyrehelsepersonell brukes slik de kan brukes. 

I kampen for å redusere problemene med lakselus og takle utfordringene med resistens, blir det viktig å fortsatt prioritere forskningsmidler til dette formålet. 

Regjeringa oppfordrer næringa, både oppdrettere og dyrehelsepersonell og ikke minst legemiddelindustrien, til å jobbe aktivt med å løse resistensutfordringa for lakselus. 

Parallelt må vi være forberedt på å håndtere nye sykdommer som måtte komme i en industri som har som mål å vokse, og som er i kontinuerlig utvikling. 

[Ny teknologi/driftsmetoder/utviklingskonsesjoner]  

Vi kan ikke snakke om ambisjonene til havbruksnæringa uten å snakke om den fantastiske teknologiutviklinga. 

Vi ser at teknologiutviklinga er betydelig, både på utstyrssida og når det gjelder utvikling av helt nye driftskonsepter. 

Utviklingstillatelsene er særtillatelser som gir aktørene risikoavlastning. 

På den måten legger vi grunnlag for utviklingsprosjekta som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer.  

Vi snakker da om teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som havbruksnæringa står overfor. 

I første omgang er ordninga med utviklingstillatelser etablert som ei prøveordning i to år. 

Det er Fiskeridirektoratet som tildeler tillatelsene. De jobber   kontinuerlig med søknadene som er kommet inn. Kravene til dokumentasjon er streng. 

Derfor er arbeidet tidkrevende. 

Interessen fra næringa er formidabel!  Så langt har Fiskeridirektoratet mottatt mer enn 59 søknader. 

Ordninga har lansert mange nye teknologiske løsninger.

Til nå er det 9 konsepter som har kommet gjennom det første nåløyet, og 5 av disse har også fått endelig tilsagn.

Til sammenligning er det 15 søknader som har fått avslag. 

Dette er viktig for å kunne videreutvikle havbruksnæringa. Men det er også minst like viktig for fremtidige arbeidsplasser og utvikling av nytt næringsliv.

Dette kan også gi store muligheter for norsk leverandørnæring. 

Verdien av å kunne overføre kunnskap mellom havnæringene må vi klare å utnytte til det fulle! 

Samtidig har havbruksnæringa allerede en sterk leverandørindustri som opererer i skjæringspunktet mellom tekniske – og biologiske utfordringer. 

Denne kompetansen må vi ta vare på og dyrke. 

Teknologiutvikling er i seg selv et viktig mål for å sikre vekst i norsk oppdrettsnæring. 

I fremtida bør eksport av teknologi og kompetanse bli vel så viktig. Det er mitt inntrykk etter å besøkt mange land – vi ligger noen "laksesporer" foran, og den kunnskapen må vi dele.

 

I will conclude my speech in English, by reminding you that a national perspective on the industry is good, but it is equally important to look beyond our borders. 

I think everyone who succeed on a national level, do so because they involve themselves internationally. 

I would urge you to listen and learn from each other. 

I wish you an inspirational and useful Lofoten seminar!

 Thank you for your attention!