Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Totalforsvar, samfunnsssikkerhet og beredskap

Samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjeddes tale på Nasjonal beredskapskonferanse 2019, Høgskolen i Innlandet.

Kjære alle sammen,

Det er så hyggelig å være her på Elverum sammen med dere! Ingenting er bedre for en samfunnssikkerhetsminister enn å få snakke til både eksisterende og morgendagens beredskapsressurser!

Som forsvarsministeren var inne på: Trusselbildet og samfunnsstrukturene er mer sammensatt enn tidligere. Det krever at myndighetene omstiller seg. Vi må finne nye samarbeidspartnere og former, tenke og jobbe på en annen måte.

Dette er også bakteppet til at regjeringen i 2016 opprettet Totalforsvarsprogrammet. Justis- og beredskapsdepartementet er programeier, og ekspedisjonssjefen for Samfunnssikkerhetsavdelingen vil straks gi dere et innblikk i innholdet.

Målet er både å videreutvikle totalforsvaret og å styrke de viktigste funksjonene vi har i samfunnet vårt:

  • At vi har et transportnettverk som fungerer,
  • At vi har et helsevesen som kan håndtere eventuelle masseskader,
  • At vi har sikret oss tilstrekkelig forsyninger i form av energi og drivstoff, men også mat og vann.
  • At vi har kommunikasjonssystemer som fungerer når vi trenger dem som mest,
  • Og ikke minst at vi har sørget for å ha et velfungerende myndighetsapparat som kan fungere i en krisesituasjon.

Så hvor står vi nå?

Forsvarsministeren snakket om NATO-øvelsen Trident Juncture. Øvelsen var viktig av mange grunner. Kanskje særlig fordi den bidro til at vi ble godt kjent med hverandre! Vi har blitt bedre kjent med hverandres behov, roller, forventninger og begrensninger.

Jeg vil rose forsvarssektoren for at de så systematisk inviterte og inkluderte sivil side i planleggingen og gjennomføringen. Det var helt nødvendig for at dette skulle lykkes.

Vi skal lære av øvelsen. Og det er klart at det er områder vi kan, og bør, bli bedre på. Heldigvis, sier jeg. Vi bør alltid ha læringspunkter, ellers tror jeg ikke vi har gjort en god nok jobb i evalueringen.

Det er nettopp her jeg mener at økt fokus på totalforsvar, viktigheten av et velfungerende sivil-militært samarbeid og å få prøvd ut samarbeidet i praksis gjennom Trident Juncture har vært kjempeviktig! Og jeg er 100 prosent enig med forsvarsministeren i at vi må fortsette å ha felles sivil-militære øvelser – selv om vi ikke lenger forbereder oss til en NATO-øvelse i Norge.

Siden vi i dag befinner oss på Elverum, vil jeg få fremheve en annen aktør som bidro under Trident Juncture.  For når helsevesenet hørte at en fransk bataljon som skulle til Norge i forbindelse med øvelsen, og at de manglet øvingsmoment, arrangerte faktisk helsevesenet en egen CBRN-øvelse her på Elverum.

Det er hva jeg kaller god tilrettelegging.

Norge er et av verdens tryggeste land. Jeg mener mye av årsaken til det er akkurat det vi driver med. God og målrettet politikk med et perspektiv som strekker seg utenfor landets grenser.

Vi har et stabilt og demokratisk samfunn med høy tillit og lavt konfliktnivå. Et samfunn er rikt på materielle, økonomiske og menneskelige ressurser.

At vi vi har et land som fungerer er utvilsomt noe som styrker vår evne til å forebygge og håndtere uønskede hendelser. Samtidig kan vi ikke være naive. Vi må planlegge for alle eventualiteter. Da må vi være våkne og stille spørsmålene:

Hva er det som skjer i verden? Og hvilken betydning har det for oss?

Verden blir mindre, ulikheter viskes ut. Det er bra, men samtidig er det en stor utfordring for oss at så mange mennesker flytter på seg. Konflikter og uro i andre deler av verden har konsekvenser for vår nasjonale sikkerhet. Destabiliserte stater og konflikter i Nord-Afrika, Midtøsten og Sørvest-Asia skaper humanitære kriser. Disse er tragiske for dem som rammes, men kan også forårsake migrasjon og gi grobunn for voldelig ekstremisme – også i Europa og Norge.

Kriminaliteten i Norge påvirkes. Målt i antall lovbrudd har tradisjonell vinningskriminalitet gått ned de siste årene. Samtidig har andre kriminalitetstyper fått større betydning, som IKT-kriminalitet og grenseoverskridende, økonomisk kriminalitet.

Globaliseringen øker også flyten av mennesker og varer. Vi reiser mer og vi reiser lengre. Da øker risikoen for at Norge blir berørt av alvorlige smittsomme sykdommer som oppstår i andre deler av verden. Ikke minst stiller forekomsten av antibiotikaresistente bakterier vårt moderne helsevesen overfor alvorlige utfordringer.

I 1950 bodde en tredjedel av verdens befolkning i byer. Prognosen sier at i 2050 vil to tredjedeler bo i byer. Denne sentraliseringen ser vi også i Norge. En tredjedel av Norges befolkning bor nå i de store byområdene. Det gir oss helt nye utfordringer, både i kriminalitetsbildet og for samfunnssikkerheten.

Byen er stor og uoversiktlig, og det finnes ikke naboer som kan sladre om hva som skjer. Det er lettere å gjemme seg bort. Man bor også trangere, har mindre plass til overskuddsvarer for egenberedskap, er mer utsatt for nærhet til farlige virksomheter, overvann og trafikkøkning.

Samfunnssikkerhet og digital sikkerhet viktige områder for regjeringen. For første gang i historien er det nå en egen samfunnssikkerhetsminister. Feltet er fremdeles en del av Justis- og beredskapsdepartementet, og jeg har en samordningsrolle og pådriveransvar for samfunnssikkerhet i sivil sektor. At digital sikkerhet inngår i porteføljen gjør at det nå må sees i sammenheng med samfunnssikkerhet generelt.

Det er tatt flere grep for å styrke dette politikk- og fagfeltet de senere årene, og spesielt det siste året.

Jeg har også overtatt ansvaret for den administrative styringen av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og for ny sikkerhetslov. Dette vil gi oss bedre mulighet til å styrke sikkerhetsarbeidet i sivil sektor. NSM skal fortsatt understøtte både militær og sivil side i samfunnssikkerhetsarbeidet. Dette er jeg veldig opptatt av – for utfordringene er grenseoverskridende, og det er gjensidig avhengigheter mellom sivil og militær sektor.

Den nye sikkerhetsloven trådte i kraft 1. januar 2019. Den forrige loven var fra 1995. Den nye loven er tilpasset den teknologiske utviklingen og sikrer informasjon som behandles elektronisk.

Det skal være trygt å bruke digitale tjenester i Norge. Privatpersoner og virksomheter skal ha tillit til at vår nasjonale sikkerhet, den enkeltes velferd og demokratiske rettigheter blir ivaretatt – også i vår nye digitale hverdag.

Da må vi redusere risikoen for at uønskede hendelser rammer oss.

Dette er en oppgave som samfunnet må løse i fellesskap. Små sårbarheter ett sted kan få store konsekvenser for mange. Vi er avhengig av et godt samspill mellom næringsliv og myndigheter for å kartlegge behov og finne de beste løsningene.

Tidligere i år lanserte regjeringen en ny nasjonal strategi for digital sikkerhet. Strategien er en viktig milepæl og legger grunnlaget for å gjøre det digitale Norge enda tryggere.

Så, noen ord om den svært velfungerende redningstjenesten vi har i Norge! Vi trenger ikke gå lenger tilbake enn til hendelsen med cruiseskipet Viking Sky som bekreftet oss at vi har en redningstjeneste i verdensklasse. Viking Sky var 100 meter fra å gå på grunn. Minimalt med skadde, stort norsk engasjement, men egentlig bare business as usual.

Redningstjenesten er basert på nasjonal dugnad. Samvirke mellom offentlige, frivillige og private aktører er en av grunnsteinene i norsk redningstjeneste, og det innebærer at alle offentlige organer som har kapasitet, informasjon eller kompetanse egnet for redningsformål, plikter å bidra i redningstjenesten med til enhver tid tilgjengelige kapasiteter, kompetanse og fullmakter. Prinsippet innebærer også at alle aktører har et selvstendig ansvar for å sikre mest mulig samvirke både i det forberedende arbeidet og under redningsaksjoner.

Anskaffelsen av 16 nye redningshelikoptre er en milepæl innen norsk beredskap. Helikoptrene produseres og leveres, og anskaffelsen går i hovedsak bra. Så langt er de fem første helikoptrene av typen AW101 levert til Norge. Av disse er nå tre tilgjengelige for Luftforsvaret, som er godt i gang med testing og utarbeidelse av operative prosedyrer.

De nye redningshelikoptrene, som har bedre allværsegenskaper, vil vesentlig forbedre vår evne til søk og redning i Norge. Helikoptrene gir også muligheten til transport av nasjonale ressurser ved store hendelser.

Bryter kommunikasjonen sammen, bryter beredskapen sammen. Et landsdekkende Nødnett er et av de største løftene vi har gjort innen samfunnssikkerhet og beredskap. Nød- og bedskapsbrukene over hele landet bruker systemet døgnet rundt i samfunnets tjeneste og brukerne gir gjennomgående gode tilbakemeldinger.

Framtidens Nødnett skal baseres på kommersielle ekomnett. DSB og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet samarbeider tett i en pågående konseptvalgutredning. Den skal foreligge i 2020 og vil gi anbefalinger om veien videre og overgang fra dagens Nødnett til fremtidig teknologi.  

Et moderne totalforsvar – og alt beredskapsarbeid – er avhengig av at alle bidrar med sin del. I fjor høst sendte DSB og Oslo kommune ut en brosjyre til alle landets husstander om blant annet råd og tips om hva man bør ha tilgjengelig i hjemmene sine for å klare seg uten bistand fra myndighetene i noen dager.

Jo flere som er i stand til å ta vare på seg selv, og hjelpe de rundt oss ved en hendelse, jo bedre forberedt er samfunnet i felleskap.

Vi må alle ta ansvar for vår egen beredskap, enten vi skal ut på en kort fjelltur eller en lengre båttur. Vi har alle ansvar for vår egen og våre nærmeste sin sikkerhet.  For selv om vi bor i et av verdens tryggeste land og selv om vi har en norsk beredskap som aldri har vært bedre og en redningstjeneste i verdensklasse, så kan vi ikke forvente at hjelpen alltid vil være like rundt hjørnet.

Jeg skal gå inn for landing. Norsk beredskap har stor bredde, med meget dyktige folk som dere, eller som dere kanskje er på vei til å bli, i mange beredskapsfunksjoner.

Likevel, som jeg har vært inne på. Vi må hele tiden lære, omstille oss, utvikle oss, endre oss.

Jeg ser frem til å utvikle oss videre sammen!

Takk for meg!

Til toppen