Tryggere bolighandel

Regjeringen har vedtatt en forskrift som skal gjøre bolighandelen tryggere. — Formålet er få bedre tilstandsrapporter slik at alle parter får bedre informasjon om boligen ved kjøp og salg av bolig, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H).

Forskriften skal, sammen med de tidligere vedtatte endringene i avhendingslova, bidra til å gjøre bolighandelen tryggere. Både lovendringene og forskriften trer i kraft 1. januar 2022.— Endringene i avhendingslova som ble vedtatt i 2019, og forskriften om godkjente tilstandsrapporter, vil legge til rette for at flere skjulte feil og mangler kommer på bordet før kjøperen gir sitt bud, i stedet for etter overtakelsen, sier Monica Mæland, justis- og beredskapsminister (H).

Endringene i avhendingslova innebærer blant annet at selger ikke lenger kan ta forbehold om at boligen selges «som den er» i forbrukerkjøp. Noe av risikoen for skjulte feil og mangler flyttes dermed fra kjøper til selger. Samtidig skal kjøper anses å kjenne til opplysningene som tydelig fremkommer av en tilstandsrapport.

— Lovendringene og forskriften vil til sammen gi selgeren sterke insentiver til å innhente en forskriftmessig tilstandsrapport, sier Mæland.

Flere skjulte skader skal avdekkes

Forskriften krever at bygningssakkyndige undersøker de rommene og delene av boligen som er utsatt for fukt, slik som våtrom, tak, vinduer, yttervegger, grunnmur og rom under terreng. Hvis det er mer enn fem år siden boligen hadde el-tilsyn, krever forskriften også at den bygningssakkyndige foretar en enkel visuell undersøkelse av det elektriske anlegget. Den bygningssakkyndige får også plikt til å påpeke åpenbare lovlighetsmangler, for eksempel ulovlige bruksendringer eller mangel på rømningsvei.

 – Det er ikke noe i veien for at selgeren og den bygningssakkyndige avtaler at også andre rom og bygningsdeler enn de som er listet opp i forskriften skal undersøkes, eller at bygningsdeler skal undersøkes grundigere enn det som er angitt i forskriften. Målet er å avdekke skjulte skader så tidlig som mulig, sier Astrup.

Digitale tilstandsrapporter

Forskriften gir Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) hjemmel til å kreve at rapportene utarbeides elektronisk. Digitale rapporter vil bidra til at rapportene blir mer ensartet, og lettere å forholde seg til. Det vil også bidra til at informasjonen kan følge boligen over tid, som et slags servicehefte, tilsvarende det man har for biler.

Avventer kvalifikasjonskrav

Regjeringen går ikke videre med forslaget om å forskriftsfeste kvalifikasjonskrav til de som skal lage tilstandsrapportene. Det finnes per i dag ikke dokumentasjon som viser at mangelfulle tilstandsrapporter skyldes at de som lager dem ikke har nødvendige kvalifikasjoner. Det er etablert sertifiseringsordninger i regi av private aktører, men hvis det skulle vise seg at kvaliteten på tilstandsrapportene ikke blir bedre, vil regjeringen vurdere tiltak, herunder kvalifikasjonskrav.

 

Se forskriften her