Begrunnelse for endringer fra 23. februar 2021 i regulering av arrangementer og skjenkestopp

Regjeringen Solberg viderefører i hovedsak de nasjonale smitteverntiltakene. Det blir lettelser for barn, unge og studenter. Det blir endringer i reglene for arrangementer og skjerping av reglene for skjenking av alkohol.

Pressemelding 19. februar 2021:

1.   Smittesituasjonen og behovet for nasjonale tiltak

Etter en nedgang har antall nye smittetilfeller flatet noe ut de siste par ukene. Folkehelseinstituttet ønsker å være trygge på at utflatingen på overordnet nivå ikke skjuler en økning i andel av virusvarianter som gir et potensial for økning og spredning nasjonalt, og vil bruke de neste ukene for å sammenstille informasjon og få mer erfaring fra økt sekvensering, intensivert TISK og håndtering av utbrudd med de nye variantene. FHI viser til at all lemping på tiltak vil medføre noe ekstra risiko for smittespredning, og at tiltak må lettes gradvis. Inntil videre ser FHI ikke behov for å endre regjeringens strategi. Helsedirektoratet viser til at erfaringer fra andre europeiske land tilsier at langvarig nedstenging blir resultatet dersom muterte virus får etablere seg i befolkningen. Det legges derfor til grunn at vi er i en sårbar situasjon, der det er avgjørende å ikke slippe opp for tidlig. Helsedirektoratet påpeker også at de nasjonale tiltakene danner et sikkerhetsnett som bidrar til at smitteomfanget blir så lavt som mulig hvis det skulle komme et utbrudd i områder som har lav eller ingen smitte.

Etatene anbefaler å beholde strenge tiltak mot importsmitte, styrke arbeidet med testing, isolering, smittevern og karantene (TISK) og beholde tiltak som begrenser mobilitet innenlands.

Regjeringen la vekt på at man den siste tiden har sett nedgang, men så utflating i smittetallene. Det er viktig å beholde det sikkerhetsnettet nasjonale tiltak gir, og ikke slippe opp for raskt. Dersom situasjonen senere tillater lettelser, bør dette gjøres gradvis og prioritere i tråd med den langsiktige strategien. Det er viktig å holde smittespredningen under kontroll inntil en betydelig andel av befolkningen er vaksinert. Tiltaksnivå må løpende vurderes etter hvert som gradvis flere vaksineres. Det er en målsetting å skåne barn og unge så langt det er mulig. Av hensyn til deres læring og psykiske helse bør tiltakene for disse være så lite inngripende som mulig. Det bør derfor nå gjøres lettelser for barn og unge, gjennom å åpne for mer tilstedeværelse ved universiteter, høyskoler og fagskoler samt i idretten. Samtidig er det viktig fortsatt å samle kunnskap og erfaring frem mot ytterligere lettelser. All lemping av tiltak gir noe ekstra risiko for smittespredning. På grunn av at barn og unge prioriteres, er det nødvendig med enkelte andre innskjerpelser.

2.   Skjenkebestemmelsene

Etatene anbefaler å videreføre skjenkebegrensningene nasjonalt, men å flytte skjenkestopp fra kl. 24:00 til 22:00. Folkehelseinstituttet regner med at det er økt smitterisiko på serveringssteder der mange personer samles, beveger seg rundt i lokalet, og dersom det synges eller snakkes høyt, slik som i barer, puber, diskoteker og lignende. Slike situasjoner er også forbundet med massesmittehendelser. Smitterisikoen anses likevel mindre når alkoholservering inngår som en del av et måltid. Folkehelseinstituttet foreslår derfor skjenkeforbud på barer, puber og diskoteker. Helsedirektoratet mener det er utfordrende å finne en tilfredsstillende regelteknisk løsning som ivaretar FHIs anbefaling, og anbefaler videreføring av krav til servering av mat. Helsedirektoratet anbefaler at servering av alkohol på arrangementer bør reguleres likt med servering på serveringssteder, slik at skjenking skjer i forbindelse med servering av mat.

Regjeringen la vekt på behovet for å gjøre rom for lettelser for barn og unge og den usikre og uoversiktlige smittesituasjonen. Bestemmelsene som begrenser adgangen for folk til å møtes og til å skjenke alkohol er nødvendige av hensyn til å redusere mobilitet og kontakt i befolkningen. Tiltakene inngår som en del av flere tiltak som til sammen utgjør et sikkerhetsnett av tiltak, og som fremstår forholdmessig basert på den usikre situasjonen og fare for spredning av muterte virus.

Kravet om matservering i tilknytning til skjenking av alkohol ble innført som en følge av et anmodningsvedtak fra Stortinget. Det er eksempler på at serveringssteder serverer enkel suppe eller pølser for å kunne skjenke som før, og slik omgår formålet med reguleringen. Det er likevel vanskelig å regulere detaljert hva som er et måltid og hvilke serveringssteder som er best egnet til å servere alkohol i forbindelse med et måltid.

3. Faste, tilviste seter som begrensning på antall personer på arrangement

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet foreslår å utfase fastmonterte seter som vilkår for å ha mange personer til stede på arrangementer fordi det er vanskelig å forstå og tilrettelegge for, og det rammer aktører ulikt. Det vises til at utfasing er sterkt ønsket av kulturbransjen, tros- og livssynssamfunn, idretten og arbeidsgivere. Etatene mener at man på sikt bør tillate 200 personer på arrangementer med faste, tilviste sitteplasser, men at det er en for stor lemping i dagens ustabile smittesituasjon, med behov for generelt mobilitets- og kontaktreduserende tiltak. Etatene drøfter tre alternative reguleringer for annet enn private sammenkomster:

  1. Beholde dagens regulering: Dette rammer aktører svært ulikt, men smitterisikoen holdes nede, noe som gir rom for prioritering av lettelser for barn og unge.
  2. Krav om tilviste faste plasser for å kunne være 100 innendørs og 3x200 utendørs: Lettelsen vil øke den samlede smitterisikoen fordi langt flere større arrangementer kan gjennomføres, men likebehandler aktører og er i tråd med FHIs tiltakstabell for risikonivå 3. Det blir innstramming for de som har fastmonterte seter.
  3. Tre-trinnsregulering hvor man med fastmonterte seter innendørs kan ha 200 til stede, med faste, tilviste sitteplasser kan ha 50 og uten faste sitteplasser kan ha 10: Mindre økning av smitterisiko enn alternativ 2 og ingen endring for de som har fastmonterte seter, men det gir et komplisert regelverk.

Etatene anbefaler under tvil det tredje alternativet, fordi det gir en gradvis og forsiktig lemping av tiltak, man får erfaring med endringen og aktørene rammes i mindre grad. Særreguleringen av begravelser anbefales opphevet. Etatene vurderer at det ikke lar seg gjøre å regulere "profesjonelle aktører" særskilt og at en slik tilnærming ville komplisere regelverket. Etatene har ikke nå vurdert endringer i antall personer på private sammenkomster.

For å kompensere for den økte smitterisikoen foreslår etatene å forskriftsfeste at arrangøren skal iverksette tiltak for å forhindre interaksjon mellom deltakere som ikke er i samme husstand, på arrangementer der publikum sitter på faste, tilviste sitteplasser. Det skal om nødvendig benyttes vakthold for å sikre at kravet etterkommes. De vil også gi en rekke råd til arrangørene som ikke egner seg for forskriftsregulering, inkludert å holde to meters avstand ved allsang, unngå ansikt-til-ansikt kontakt, ha smittevernfaglig forsvarlig servering og gjøre risikovurdering.

Med faste tilviste plasser menes at publikum skal sitte på stol, benk eller lignende, eller på en fast plass på gulvet, under hele arrangementet med unntak av nødvendige toalettbesøk o.l. Plassene er tilviste når de er nummererte, slik at man kjøper billetter eller verter viser til plasser. Helsedirektoratet anbefaler at arrangøren av hensyn til smittesporing bør sørge for en oversikt over hvor deltakerne sitter under arrangementet.

Regjeringen la i sin vurdering vekt på at begrepet fastmonterte seter har blitt kritisert som vanskelig å praktisere, at det er behov for et enklere regelverk og at smittevernet må ivaretas i tilstrekkelig grad. Prioriteringen av lettelser for barn og unge, og behovet for at de samlede tiltakene reduserer mobiliteten i samfunnet, tilsier at det på nåværende tidspunkt ikke er rom for å åpne for vesentlig flere arrangementer med inntil 200 personer til stede innendørs.

Etatenes anbefalinger:

Forskrift: