Spørsmål og svar om Nato-møtet

Hva er Nato? 

Nato er en politisk og militær allianse med 31 medlemsland fra Europa og Nord-Amerika. Nato ble grunnlagt i 1949 gjennom Atlanterhavspakten.  Den sentrale bestemmelsen i pakten (artikkel 5) er at et angrep på én alliert er å regne som et angrep på alle. Solidariteten allierte imellom er selve kjernen i samarbeidet. Alliansens hovedoppgaver er følgende: 

• Avskrekking og forsvar  
• Kriseforebygging- og håndtering  
• Sikkerhet gjennom samarbeid 

Natos medlemsland er: Albania, Belgia, Bulgaria, Canada, Danmark, Den tsjekkiske republikk, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Island, Italia, Kroatia, Latvia, Litauen, Luxembourg, Montenegro, Nederland, Nord-Makedonia, Norge, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn og USA.  

Generalsekretæren er alliansens øverste internasjonale tjenestemann. Jens Stoltenberg har vært Natos generalsekretær siden 2014. Stoltenberg leder blant annet møtene i Natos Råd som består av alle Natos medlemsland. 

Etter undertegnelsen av tiltredelsesprotokollen til Finland og Sverige i juli i fjor, har Finland blitt medlem og Sverige har status som invitert. Sverige sitter ved bordet sammen med de øvrige Nato-land. De har talerett, men deltar ikke i beslutningene før de formelt blir medlem. 

Nato har et stort antall globale partnere. Samarbeid med partnerland er en viktig del av Natos aktivitet. 

Hva skjer på et Nato-møte?

Nato-møtet i Oslo er et såkalt «uformelt ministermøte». Det betyr at det ikke skal fattes vedtak under møtet, men utenriksministrene skal diskutere viktige spørsmål for alliansen og forberede toppmøtet i Vilnius i juli. Et sentralt tema i Oslo vil være Russlands krig mot Ukraina, og hvordan medlemslandene fortsatt kan bidra til å støtte Ukraina fremover.  

I forbindelse med et ministermøte vil utenriksministrene ønske å ha møter seg i mellom, såkalte bilaterale møter.

Hvordan blir sikkerheten i Oslo ivaretatt?

Utenriksdepartementet arbeider tett med sikkerhetsmyndighetene for at arrangementet i minst mulig grad skal medføre ulemper for Oslos befolkning. Politiet har iverksatt nødvendige tiltak for å ivareta sikkerheten til byens befolkning og for Natos utenriksministre.

Se siden NATO utenriksministermøte 2023 (politiet.no) for informasjon fra Oslo politidistrikt. 

Vil møtet påvirke Oslos befolkning? 

Deler av ferdselen i Oslo sentrum vil bli påvirket av arrangementet. Veier vil i korte perioder bli sperret og arrangementet vil føre til ruteendringer for kollektivtilbudet ved Rådhusplassen. Mer informasjon vil du finne på ruter.no.

Oslo kommune har lagt ut informasjon om hvordan Nato-møtet påvirker bruken av Rådhuset og Rådhusplassen. 

Hvem deltar på møtet?

Alle 31 Nato-land deltar, de fleste med sine utenriksministre. I tillegg deltar Sveriges utenriksminister som invitert. Ukraina deltar ikke.

Hva koster Nato-møtet?

Nato-møtet er ett av de mest komplekse arrangementene Norge har hatt ansvar for. Det er satt av ca. 98 millioner kroner i Utenriksdepartementets budsjett til møtet.  Den eksakte kostnaden vil først bli klar etter møtet er avholdt. Det er i revidert nasjonalbudsjett foreslått bevilget midler til sikkerhet over Justis- og beredskapsdepartementets (JDs) budsjett.

Ut over sikkerhet, dekker kostnadene bl.a. leie og rigging av møtelokaler, etablering av pressesenter på Rådhusplassen, transport og utgifter til hotell, for å nevne noe. Det er et stort antall personer involvert i dette arbeidet, og lønnsutgifter er et vesentlig kostnadselement. 

Ved å arrangere dette møtet viser vi at vi tar et ansvar for å drive alliansen fremover. Vi kan ikke være gratispassasjer i en allianse som er bærebjelken for Norges sikkerhet.

Hvor store ressurser brukes av UD på møtet?

UD har opprettet en prosjektgruppe på syv personer som har arbeidet med forberedelsene til Nato-møtet. I forkant av og under selve gjennomføringen av arrangementet er opp mott 100 UD-ansatte involvert. UD har også samarbeidet tett med en konferansearrangør for å tilrettelegge alle sider ved arrangementet.