Godkjente EUs budsjett for 2011

2011-budsjettet er det første som behandles etter den nye prosedyren fastsatt i Lisboa-traktaten. Europaparlamentet og Rådet skal nå være likestilte i forhold til å vedta det årlige budsjettet.

 

Parlamentarikerne aksepterte budsjettstørrelsen som foreslått av Kommisjonen 26. november på 141,8 milliarder euro for forpliktelsesbevilgninger (tilsagn om penger som kan gis innen budsjettåret) og 126,5 milliarder euro til betalingsbevilgninger (konkrete utbetalinger). Det innebærer en økning på 2,91 prosent, mot 6 prosent tidligere foreslått av parlamentet. Under voteringen i plenum i Strasbourg forrige uke stemte 508 parlamentarikere for, 141 i mot og 19 avsto fra å stemme.

  

Europaparlamentets tilleggsvilkår
Europaparlamentets besluttet å stemme over budsjettet nå til tross for at de politiske tilleggsvilkårene de hadde satt for at de skulle godkjenne størrelsen på budsjettet kun delvis ble møtt. De politiske kravene er knyttet til implementeringen av de nye budsjettbestemmelsene i Lisboa-traktaten. De sentrale kravene var:

·         en større rolle til parlamentet i behandlingen av neste langtidsbudsjett for perioden 2014-2020

·         parlamentets medvirkning i diskusjonene om et nytt system for bruk av EUs såkalte egne inntekter (”own resources”)

·         at parlamentet ønsker å beholde større fleksibilitet i budsjettet å møte eventuelle uforutsette utgifter inkludert ekstra finanseringsbehov for fusjonsreaktoren ITER (International Thermonuclear Experimental Reactor).

 

Spørsmålet om fleksibilitet og finansiering av ITER er det ikke blitt enighet om mellom Europaparlamentet og Rådet. Dette ble frakoblet fra det som denne uken ble godkjent og man vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.
 

Det belgiske formannskapet har i enighet med de kommende fire formannskapene (Ungarn, Polen, Danmark og Kypros) kommet med en erklæring om at Europaparlamentet vil bli involvert i behandlingen av det kommende langtidsbudsjettet, noe som tydeligvis ga parlamentet nok forsikringer til å godkjenne budsjettet for neste år nå før jul. Fra parlamentets side er man også fornøyd med at spørsmålet om egne inntekter vil bli tatt opp av Kommisjonen som har varslet at de vil komme med et forslag om egne inntekter i juni 2011.

Diskusjonene vil fortsette
På sine egne hjemmesider skriver Parlamentet at budsjettet som nå er vedtatt reflekterer ”de fleste av” parlamentarikernes prioriteringer samtidig som Rådets begrensninger respekteres. Det understrekes også her at parlamentet i forhandlingene med Rådet og Kommisjonen har oppnådd flere budsjettrelaterte krav.

I debatten i plenum i Strasbourg tirsdag 14. desember fremhevet saksordførerne i Europaparlamentet at de var fornøyd med at man har kommet frem til en avtale nå og at man med dette budsjettet vil få økte midler til ungdom, innovasjon og fredsprosessen i Midtøsten som er blant parlamentets prioriterte områder for 2011. Det ble likevel uttrykket skuffelse over at det i praksis er såpass vanskelig å implementere  parlamentets nye rolle i budsjettprosessen etter Lisboa-traktaten.

Det ble understreket av flere av parlamentarikerne at det er budsjettet for 2011 man nå har godkjent, men at det fortsatt er utestående spørsmål når det gjelder de overnevnte kravene. Her vil diskusjonene fortsette.

De belgiske formannskapet roses
Gruppeleder for sosialdemokratene (S&D) i Europaparlamentet, Martin Schulz, uttrykte en viss overraskelse over at man har kommet til en tilfredsstillende enighet slik at budsjettet kunne godkjennes nå før jul, og var blant dem som trakk frem rollen det belgiske formannskapet har spilt for å kommet frem til dette resultatet. Han mente at viljen til det nåværende og de kommende formannskapene til å komme med en erklæring om økt deltakelse fra Europaparlamentet i behandlingen av langtidsbudsjettet viste at parlamentet ”har venner i Rådet”.  Schulz mente også at Kommisjonen ved å annonsere at de vil legge frem et forslag om egne inntekter er på parlamentets ”side”. På spørsmålet om fleksibilitet i budsjettet fortsetter diskusjonen.

Gruppeleder for sentrum-høyregruppen EPP, Joseph Daul, sa at man godkjente budsjettet for 2011 for å ikke ”forstyrre” de kommende formannskapene. Gruppen til høyre for sentrum-høyre (ECR) mente at en  budsjettøkning på 2,91 prosent var mer enn nok i en krisesituasjon.

 

Statssekretær Melchior Wathelet fra det belgiske formannskapet understreket at man har kommet gjennom den nye budsjettprosedyren for første gang, og at man er glade for at man med dette budsjettet har midler til både den nye utenrikstjenesten og de nye tilsynsbyråene for finansmarkedet. Han mente at Europaparlamentet hadde spilt en sann rolle som en av de to ”budsjettarmene”.  Han understreket også at Belgias statsminister har bekreftetet parlamentets rolle i behandlingen av neste langtidsbudsjett overfor parlamentets president Buzek.

 

Budsjettkommissær Janusz Lewandowski var fornøyd med at parlamentet valgte å godkjenne budsjettet til tross for at ikke alle elementene i deres krav hadde fått en endelig løsning. Kompromissviljen hos begge parter vitner om ansvarlighet i krisetid, understreket han.

 

Vil begrense veksten i langtidsbudsjettet
Dagen etter at Parlamentet hadde hadde votert og godkjent EUæ-budsjettet for 2011, tok Storbritannias statsminister David Cameron noe overraskende opp spørsmålet om langtidsbudsjettet etter 2013 på møtet i Det europeiske råd. Cameron prøvde å få støtte fra statslederne, særlig i landene som er netto bidragsytere til EU budsjettet, for å begrense veksten i langtidsbudsjettet. Forslaget var en frys i rammen på den måten at økningen i langtidsbudsjettet (2014-2020) ikke skulle økes utover 2013-nivået med mer enn inflasjonen. Diskusjonen om langtidsbudsjettet forventes å komme formelt i gang juni neste år, da Kommisjonen etter planen skal legge fram forslag til nytt langtidsprogram. Rådspresident Van Rompuy uttalte at hvis det kommer et slikt brev, så er vi høflige mennesker, som leser de brevene vi mottar.