Historisk arkiv

Jobber for mer kunnskap om havet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Havet byr på enorme muligheter for innovasjon og er samtidig det minst utforskede området på kloden. Med dette som utgangspunkt har Norge foreslått et felleseuropeisk forskningsprogram på havet som EU har sluttet seg til. Utviklingen av fellesprogrammet ledes nå av Kathrine Angell-Hansen fra Norge.

Forskere mener at 90 prosent av artsmangfoldet i havet ikke er kartlagt. Her ligger kimen til utvikling av nye produkter fra medisiner til mat og kosmetikk. Samtidig er havet, som dekker 70 prosent av jordens overflate, det minst utforskede området på kloden. Hvordan kan havet forvaltes på en bærekraftig måte når vi ikke har bedre kjennskap til det? Det er med dette perspektivet at Norge har forslått et forsknigsprogram på havet.

- Selv om mulighetene er der, er også utfordringene store. Den økende aktiviteten på havet og i kystsonen krever god planlegging. Forsøplingen av havet er skremmende. Havet er også vår viktigste klimaregulator, sier Kathrine Angell-Hansen. I sommer ble hun spurt om å være direktør for sekretariatet for et norskinititiert nytt europeisk fellesprogrammet (Joint Programming Initiative) på havet som har fått navnet JPI Oceans.

Målet med forskningsprogrammet er å skape en integrert felleseuropeisk kunnskapsbase om miljøforhold, marine ressurser og næringsveier i de europeiske havene. Dette krever nytenkning og samarbeid på tvers av sektorer og vitenskapelige disipliner som ikke har hatt tradisjon for samarbeid.

- Norge deler ressursene og forvalter havet sammen med andre, derfor er det viktig for oss med samarbeid og felles kunnskap om havet, sier Angell-Hansen. Det norske initiativet utvikles i tett samarbeid med Belgia og Spania. Foreløpig deltar ytterligere elleve land i utviklingen.

Skal samle nasjonal forskningsinnsats
Et såkalt fellesprogram (Joint Programming Initiatives) i EU har som mål å samle nasjonal forskningsinnsats for bedre å utnytte felleseuropeiske forskningsmidler og gi svar på store felles samfunnsutfordringer. De deltakende landene finansierer selv sin andel gjennom ulike virkemidler. I mai i år sluttet EUs forskningsministre seg til det norske initiativet om å etablere et fellesprogram for havforskning.

- Når Rådet støttet forslaget, er det nettopp fordi EU-landene også ser mulighetene og utfordringene og behovet for å tenke helhetlig, sier Angell-Hansen.

Norge tilbød seg å lede og finansiere sekretariatet. Som direktør er Angell-Hansen tilsatt av Forskningsrådet i Norge, men jobber nå for Europa. Oppgaven er å forberede det norskinitierte fellesprogrammet Sunne og produktive sjøer og hav, beskrive hva man ønsker å oppnå med programmet, sikre deltakelse for mange europeiske kystnasjoner, samt utføre en kartlegging av hva som finnes av relevant forskning innenfor satsingsforslaget i de europeiske landene. Med seg som rådgiver har Angell-Hansen norske Erik Sandquist. Frankrike og Spania har også stilt ressurser til disposisjon.

- Det er en spennende og utfordrende jobb. For meg er det viktig å tro på det jeg gjør, og jeg tror vi som nasjon kan høste mer av havet dersom det skjer innenfor rammen av internasjonalt samarbeid. Samtidig er det er helt grunnleggende med en bærekraftig forvaltning, sier Angell-Hansen, som har bred bakgrunn fra maritim sektor. Hun har jobbet i næringslivet, også i marin sektor, i Forskningsrådet og i forskningsavdelingen i Fiskeri- og kystedepartementet. Angell-Hansen har også god erfaring og bredt nettverk fra EU-systemet. De siste fire årene har hun vært norsk nasjonal ekspert i EUs generaldirektorat for fiskeri og maritime spørsmål (DG MARE) hvor hun har hatt ansvaret for å koordinere utviklingen av EUs forskningsstrategi på det marine og maritime området.

Norge kan bidra og lære
Angell-Hansen forklarer at programmet er drevet av Europas politiske utfordringer. Det har et langsiktig perspektiv og vil trolig gå over en tiårsperiode.

- Gjennom dette initiativet og programmet kan Norge være pådriver for å få i stand en mer helhetlig tilnærming til forvaltningen av havet. Vi kan bidra med vår forvaltningserfaring fra det maritime og marine området, men også lære av andre, sier Angell- Hansen, og minner om at det finnes mange tunge europeiske forskningsmiljøer på området.

- Likevel stiller ingen spørsmålstegn ved at Norge står bak dette initiativet. Når EU ser til Norge, ser de mye hav, kyst og kompetanse på området. Hun mener det er viktig for Norge å lede sekretariatet nettopp fordi Norge ikke er med i EU.

- Siden jeg sitter som leder for sekretariatet, deler deltakerlandene i EU villig all informasjon med meg. Jeg kan dermed bidra til at Norge og jeg kan ha like godt driv i prosessen som en sekretariatsleder fra et EU-medlemsland ville hatt, sier Angell-Hansen.

Onsdag 8. desember presenterer Angell-Hansen fellesprogrammet om produktive sjøer og hav på EU-delegasjonen i Brussel. Briefen har tittelen Europeisk forskningssamarbeid – i dag og fremover. EU-delegasjonens nye forskningsråd Erik Yssen og ny leder for Forskningsrådets Brussel-kontor Tobias Bade Strøm vil også dele sin innsikt om status, forventninger og utfordringer i europeiske forskningssamarbeid.