Antisemittiske holdninger i Norge

Undersøkelsen som er utført av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), er den første omfattende befolkningsundersøkelsen i Norge om holdninger til jøder og andre minoriteter. Det har i lang tid vært debatt om holdninger til jøder i Norge. Regjeringen ønsket derfor å få kunnskap om hva som er den faktiske situasjonen.

Et solid kunnskapsgrunnlag
Noen spørsmål viser sterkere antisemittiske holdninger enn andre. 19 prosent av respondentene støtter for eksempel påstanden «Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser» og 26 prosent mener det er riktig at «Jøder ser på seg selv som bedre enn andre».

- Vi skal ikke ha et samfunn hvor jøder opplever antisemittisme. Denne studien gir oss et solid kunnskapsgrunnlag om holdninger til jøder, som vil være viktig i regjeringens arbeidet med å hindre diskriminering, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen.  

Regjeringen har en handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering. Handlingsplanen avsluttes i år og regjeringen vurderer nå det videre arbeidet. Resultatene og anbefalingene fra denne studien vil inngå i dette. 

Avgjørende å hindre diskriminering
I undersøkelsen er det i tillegg til spørsmål om holdninger til jøder, også spurt om holdninger til andre minoritetsgrupper i Norge. Resultatene viser at det er en større andel som har negative holdninger til kontakt med muslimer og romfolk enn til jøder. De som har de sterkeste antisemittiske holdningene er også de som utrykker mest negative holdninger til andre grupper.

- Negative holdninger og diskriminering av minoritetsgrupper er en samfunnsutfordring. Å hindre diskriminering er avgjørende for å fremme deltakelse på alle samfunnsområder. Det øker også mulighetene for at den enkelte får brukt evnene sine. Et mer inkluderende samfunn vil også styrke tilhørighet og tillitt mellom innbyggerne, noe som er viktig for en velfungerende velferdsstat, sier Thorkildsen.

Jøder er ikke ansvarlig for Israels politikk
Et mål med undersøkelsen var også å undersøke om befolkningen skiller mellom Israels politikk og jødene som befolkning. Respondentene ble derfor spurt om sitt syn på Israel og konflikten i Midtøsten.

Det er et klart flertall blant de som er israelkritiske som ikke viser noen antisemittiske holdninger. Samtidig er det blant de som har de sterkeste anti-israelske holdningene vi også finner de med mest negative holdninger til jøder.

- Enkeltmennesker skal møtes som individer.  Jøder skal ikke holdes ansvarlig for staten Israels politiske holdninger og handlinger, sier Thorkildsen.

HL- senteret anbefaler blant annet:

• Å styrke kunnskapen om jødisk historie, antisemittisme og fordommer mot minoriteter i skolen.
• Gjenta befolkningsundersøkelsen om holdninger til jøder minst hvert femte år for å få et sammenlikningsgrunnlag og synliggjøre utviklingstrekk.
• Foreta lignende studier av holdninger til muslimer og romfolk.
• Foreta utdypende studier av holdninger til utvalgte grupper i samfunnet, for eksempel holdninger til jøder i den muslimske befolkningen.
• Innføre registrering og statistikk hos politiet av hatkriminalitet motivert av antisemittisme.
• Dokumentere erfaringer med antisemittisme hos den jødiske befolkningen i Norge.

Om undersøkelsen:
Undersøkelsen er gjennomført av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), Utenriksdepartementet og Justisdepartementet. Datainnsamlingen ble foretatt av TNS Gallup i november 2011. Det var 1522 respondenter som deltok i undersøkelsen. Undersøkelsen er representativ når det gjelder kjønn, alder, utdanning og geografi.

Les hele rapporten