Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Det er underlig hvor vakkert et sted kan være, tross sin mørke historie. For det er vakkert her, langs fjord og skog.

Hadde vi ikke visst hva som skjedde her, kunne vi trodd at dette var et sted for lek og naturopplevelser.

Vi kunne trodd at dette var et idyllisk sted. Men vi vet hva som skjedde. Og vi har ikke lov til å glemme.

***

Da daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre åpnet Falstadsenteret, her i den gamle fangeleiren, for tjue år siden, sa han:

«Noen stedsnavn i norsk historie har en mørk klang … ikke minst Falstad.»    

Falstad var den nest største av de tyske fangeleirene i Norge under krigen.

Mer enn 4200 fanger fra over 15 land var stengt inne, innenfor disse murene. Det nøyaktige tallet er ikke kjent. 

De fleste her var nordmenn som gjorde politiske motstand mot nazistene. Noen var nordmenn som var jøder. Av utenlandske fanger kom mange fra Sovjetunionen, Jugoslavia, Danmark og Polen. 

Alle var ulike. Alle hadde en historie. Alle var de stengt inne. Mishandlet. Og mange drept. 

***

Da Falstadsenteret åpnet, sa han som nå er statsminister: «Det er i vår makt å endre eller utvide symbolenes betydning og innhold … Dette skjer nå med Falstad. Vi gjør noe med stedet.»

Til høsten er det 20 år siden Falstadsenteret åpnet her. Fortsatt har navnet Falstad en mørk klang. Det vil det alltid ha.

Men vi legger hver dag noe til den klangen. Noe mer. 

For historien om Falstad slutter ikke 8. mai 1945. Den fortsetter.

Også i dag, 8. mai 2026, er en dag i Falstads historie. Og i Norges historie.

I dag, den 8. mai 2026, vet vi at Falstadsenteret har vart mye lenger enn de fire årene Falstad fangeleir varte. 

Det er en trøstende tanke. 

Samtidig vet alle som har opplevd traumatiske hendelser, at hvor lenge noe varer, ikke trenger å bety noe for hvor hardt det preger de som var der. Og de som kommer etter. 

En generasjon som lever i krig, setter sine spor i de neste generasjonene.

Men i dag, den 8. mai 2026, vet vi at Norge har opplevd over 80 år med fred.

Vi vet at de som satt i fangenskap her i Falstad fangeleir, og andre steder i landet, slapp å ha sønner og døtre som også satt i fangeleirer.

Men i dag, den 8. mai 2026, vet vi også at alt dette kan skje igjen.

***

Kjære alle sammen,

Verden beveger seg ikke alltid fremover. Da Falstadsenteret åpnet i 2006, var vi flere som trodde at verden gjorde nettopp det: gikk fra framskritt til framskritt.

I 2026 ser verden annerledes ut. 

Det er igjen krig i Europa. Det er nærme. Det er tett på. Og det påvirker hverdagen vår. 

Selve krigen er ikke her på norsk jord.

Men den påvirker hvordan vi planlegger på norsk jord – for Norge, og for våre felles europeiske interesser og verdier. 

***

Vi markerer 8. mai av to grunner.

Vi minnes gleden. Vi minnes frigjøringen av Norge i 1945.

Og: Vi minnes alle de norske veteranene som har tjent landet i uniform, i strid. 

Noen av dere er her i dag. Til dere vil jeg si tusen takk for innsatsen dere har gjort for landet vårt.

Tidsvitnene etter andre verdenskrig blir færre hvert år. Snart vil det ikke være noen igjen.

Men nordmenn som har opplevd krig, vil det fremdeles være her blant oss.

Under årets markering fremhever vi spesielt Sjøforsvarets personell. Vi omtaler årets veterangruppe som «veteraner på kjøl». 

Flere tusen nordmenn har deltatt i internasjonal innsats om bord på våre orlogsfartøyer. 

I dag vil personell som har deltatt i maritime operasjoner fra 1991 og frem til i dag – fra Irak-krigen til dagens stående maritime styrkebidrag – få sine velfortjente medaljer.

De – dere – gjør en uvurderlig innsats og løser et bredt spekter av oppgaver: alt fra søk og redning, patruljering og eskortering, til avskrekking og styrkedemonstrasjoner.

Dere veteraner har en unik erfaring. Og en erfaring som vi håper at ikke alle skal behøve å få.

Samtidig må vi må være forberedt. Det er en grunn til at alle Europas land ruster opp, øker sine forsvarsbudsjetter, styrker den sivile beredskapen.

Også vi som jobber med sykehus og helsetjeneste preges av dette.

Vi har bare én helsetjeneste i Norge. Den skal fungere i både fredstid, kriser og krig. Det må vi sørge for. 

I Totalforsvarsåret 2026 (forsvaret.no) skal alle her i Norge – helsetjenesten, sivilsamfunnet, du og jeg – være forberedt på hva vi skal gjøre i krise og krig.

Vet du hva du må gjøre?

***

Tidligere i år møtte jeg to ukrainske soldater på Ullevål sykehus.

Oleksandr ble truffet av en russisk drone. Takket være et norsk fly og norsk helsepersonell – som har fraktet tusenvis av pasienter til land i hele Europa – sitter Oleksandr nå i en rullestol på et norsk sykehus og blir bedre. 

Kirurgene på Ullevål, og rehabiliteringsteamene på Sunnaas, forteller at traumeskadene fra krig er noe helt annet enn det de er vant med. 

Skadene man får i krig kommer fra kraftigere eksplosjoner og mer brutalitet enn de aller fleste skader man kan få i fredstid. 

Da jeg besøkte Ukraina, så jeg barnesykehus som var bombet i stykker.

Det er dette vi snakker om, når vi snakker om krig.

Vi har også bedt norske sykehus forberede seg på krig.

Den 8. mai 2026 er dét den verdenen vi lever i, her i Norge.

***

Kjære alle sammen,

Kjære veteraner,

Vi som står her på Falstad i dag, står her på en fredelig dag. Det skal vi sette pris på.

I dag minnes vi det som har vært – og forbereder oss på det som kan komme.

Hvert år besøker åtte-ni tusen skoleelever og studenter Falstadsenteret for å lære om historien. 

De lærer at frihet og demokrati ikke kommer av seg selv.

Vi må selv kjempe. Også vi, når det blir krevet.

Akkurat som veteranene her blant oss har gjort.

I dag sier vi tusen takk for innsatsen dere har lagt ned, på vegne av oss alle.

Og vi sier gratulerer til oss alle, for den friheten vi har.

Jeg ønsker dere alle en god og ettertenksom 8. mai.