Sjekkes mot fremføring.

Kjære alle sammen.

Grensa mellom Norge og Russland er ca. 200 kilometer lang. Mesteparten er elv.

I seg selv et stykke vanlig norsk natur.

Men denne strekningen er selvfølgelig alt annet enn vanlig. Den rommer nesten alt – fra historie til politikk, økonomi, religion og identitet.

Samtidig er det for mange bare et hjem, en arbeidsplass eller et område de ferdes i.

Dette gjenspeiles i programmet i dag. Jeg må berømme arrangøren som har samlet et knippe talere som viser hvor mangfoldig livet ved grensa faktisk er.

Som regjeringsmedlem vil jeg understreke hvor viktig det er at vi har denne markeringa. Og at vi tar på alvor alt den rommer.

**

Jeg kommer nettopp fra et planleggingsmøte for Nasjonaljubileet 2030.

Stortingspresidenten, preses for den norske kirke, meg selv og mange andre har flydd til Kirkenes for å planlegge jubileumsfeiring for at det snart er tusen år siden Olav Haraldsson ble drept i slaget på Stiklestad.

Hvorfor har vi det?

Eller for å ta det et steg tilbake: Hvorfor har så mange nordmenn i det hele tatt hørt om Stiklestad – en flekk med gress midt i Trøndelag?

Jo, det er fordi Stiklestad, i likhet med den norsk-russiske grensa, er mer enn bare et område.

Drapet på Olav Haraldsson er en av de mest symbolsterke hendelsene i Norges historie. Det markerte dannelsen av Norge som et rike og kristningen av et folk.

Når vi ser tilbake på de tusen årene, er det fascinerende hvor mye som kan leses inn i arven etter Olav.

Lovgivning, folketro, migrasjon, tilhørighet, samer som Norges urbefolkning, forholdet mellom majoritet og minoritet, historiebruk og mye mer.  

Regjeringas mål med Nasjonaljubileet 2030 er at hele Norge skal diskutere hva disse tingene betyr for oss.

Og i kjernen av tusenårsmarkeringa ligger spørsmålet om hvem vi er, og hva det norske samfunnet skal bygge videre på i fremtiden.

Derfor gir regjeringa støtte til ulike markeringer som kan løfte denne samtalen.

For eksempel har regjeringa gitt penger til dette arrangementet, sånn at vi kan samles her i Samfundshuset og markere at grensa mellom Norge og Russland er 200 år.

En svært betydningsfull markering. Akkurat nå føles verden som en stadig påminner om hvor viktig det er med stabile grenser.

**

Jeg skal straks gi ordet videre, men først en anbefaling. Nei – en ordre.

Snart skal vi høre en samtale med lederne for ungdomsrådet i Finnmark og i Sør-Varanger. Da har dere å spisse ørene.

Som barne- og familieminister gjentar jeg til det kjedsommelige hvor viktig det er at vi lytter til ungdomsrådene. Spesielt på et arrangement som dette.

I dag ser vi oss to hundre år tilbake. Med Nasjonaljubileet 2030 ser vi oss tusen år tilbake.

Men kjære alle sammen.

Husk at det er uforsvarlig å fordype seg i fortida hvis ikke det samtidig er for å sikre en bedre fremtid.

Takk for meg.