Norge i FNs sikkerhetsråd – uke 41
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 21.10.2022
Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Vest-Sahara, samarbeid mellom Den afrikanske union og FN, klima og sikkerhet i Afrika, Colombia og Jemen.
«There is strong evidence that the impacts of climate change can drive conflict. And that they are a serious challenge to peacebuilding and peacekeeping. Which clearly makes climate and security an issue for the Security Council. This should not be controversial.»
Utenriksminister Anniken Huitfeldt i Sikkerhetsrådets
møte om klima og sikkerhet i Afrika, 12. oktober
Mandag 10. oktober avholdt Sikkerhetsrådet et lukket møte med troppe- og politibidragsytende land (TCC/PCC) til FNs fredsbevarende operasjon i Vest-Sahara (Minurso). FNs spesialrepresentant Alexander Ivanko orienterte med påfølgende spørsmål fra rådsmedlemmer og troppe- og politibidragsytende land.
Tirsdag 11. oktober avholdt Sikkerhetsrådet sitt faste, årlige møte om regionalt samarbeid med Den afrikanske union. Debatten var ett av flere signaturarrangement til Gabon, som har presidentskapet i oktober, og ble ledet av deres utenriksminister Michael Moussa-Adamo. FNs generalsekretær Antonio Guterres og lederen for AU-kommisjonen, Moussa Faki Mahamat, orienterte. Generalsekretæren viste til at FN-AU har hatt flere vellykkede samarbeidsprosjekter det siste året, inkludert den uavhengige Sahel-gjennomgangen. Avslutningsvis fremhevet han at AU har potensiale til å bli en enda viktigere global aktør. AU-kommisjonens leder Mahamat fokuserte på at Afrika er det eneste kontinentet som ikke har et fast sete i Sikkerhetsrådet på tross av at 70 prosent av FNs fredsoperasjoner er i Afrika. Mahamat mente også at AU-operasjoner må sikres mer forutsigbar finansiering og støtte, og at klimafinansiering og investeringer i Afrika må økes.
Debatten fokuserte både på de store sikkerhetsutfordringene i Afrika samt fremgangen i samarbeidet mellom FN og AU, og da særlig mellom de to sekretariatene. Mange trakk i den sammenheng frem betydningen av Agenda 2063 og «silencing the gun»-initiativet. To spørsmål gikk igjen i mange av innleggene: behov for sterkere representasjon av Afrika i FNs sikkerhetsråd og nødvendigheten av forutsigbar og bærekraftig finansiering av AU-ledede fredsoperasjoner. Norge trakk særlig frem behovet for bærekraftig og fleksibel finansiering av AU-ledede fredsoperasjoner, og ga støtte til Sikkerhetsrådsreform som bl.a. inkluderer flere afrikanske medlemmer.
- Les Norges innlegg
- Se Norges innlegg (1:48:38)
Onsdag 12. oktober holdt Gabon sitt tredje signaturarrangement som presidentskap, om klima og sikkerhet i Afrika. Gabons utenriksminister Michael Moussa-Adamo ledet debatten. Assisterende generalsekretær (ASG) for Afrika i FNs avdeling for politikk og fredsbygging (DPPA), Martha Ama Akyaa Pobee, tidligere leder for Den afrikanske gruppen av klima-forhandlere , Tanguy Gahouma, og regionaldirektør for afrika i Den internasjonale Røde Kors komiteen (ICRC), Patrick Youseff, holdt innlegg. ASG Pobee stadfestet bl.a. at klimakrisen er en fredstrussel og at det kreves konkrete tiltak på flere områder. Gahouma kom med flere anbefalinger til rådet, herunder en klarere og mer gjennomtenkt dagsorden for klimamøtet Cop27. Youseff fra ICRC understrekte at Sikkerhetsrådet bør utforme spesifikke tiltak som er klimavennlige og som vise større respekt for humanitærretten.
Moussa-Adamo (Gabon) formidlet til Sikkerhetsrådets medlemmer at de måtte «åpne øynene» og anerkjenne at klimaendringene bidrar til konflikt og ustabilitet. Diskusjonen i rådet gjentok etablerte posisjoner der de tre afrikanske medlemmene og likesinnede uttrykte støtte til rådets arbeid med klima og sikkerhet, mens Russland, Kina, Brasil og India uttalte seg skeptiske til at rådet skal spille en rolle på dette området. Utenriksminister Anniken Huitfeldt deltok på møtet og holdt Norges innlegg. Hun understreket at klima og sikkerhet hører hjemme på Sikkerhetsrådets dagsorden, og fremhevet særlig tre hovedområder; tilpasning til klimaendringer, betydningen av lokalt eierskap og kunnskap, og utforsking av nye metoder for mekling og fredsbygging.
I forkant av møtet holdt utenriksministeren og Kenyas FN-ambassadør, Martin Kimai, en fellesuttalelse til pressen som berømmet Gabons initiativ til å diskutere klima og sikkerhet i Afrika i Sikkerhetsrådet i forkant av det kommende partsmøtet for FNs klimakonvensjon (Cop27). Norge og Kenya leder sammen den uformelle arbeidsgruppen for klima og sikkerhet.
Samme dag møttes rådet for å diskutere oppfølgingen av fredsavtalen og utviklingen i Colombia. FNs spesialrepresentant Carlos Ruiz Massieu orienterte basert på generalsekretærens siste 90-dagersrapport. Dette var det første møtet om Colombia etter landets regjeringsskifte i august, og Colombias nye utenriksminister, Alvaro Leyva, deltok, samt Norges utenriksminister, Anniken Huitfeldt. I tillegg innledet Muhammad Abdul Muhith, Bangladeshs FN-ambassadør og leder for Fredsbyggingskommisjonen samt Elizabeth Moreno fra “Community General Council of San Juan (Acadesan)”, som representerer 72 sivilsamfunnsorganisasjoner for afro- og urfolkscolombianere.
FNs spesialrepresentant Ruiz Massieu anerkjente Colombias nye regjerings mål om såkalt «total peace», som de skal få til gjennom dialog og forhandling med ELN og andre væpnede aktører. FN stiller seg positive til initiativet og oppfordrer videre regjeringen til å innføre tiltak for å oppnå sikkerhetsgarantier for utsatte grupper i perifere regioner, slik som urfolk, afrocolombianere, tidligere Farc-soldater, myndighetspersonell og kvinner. Utenriksminister Huitfeldt holdt det norske innlegget. Som garantistland for fredsavtalen i Colombia har Norge en særskilt interesse i å sørge for at hele avtalen gjennomføres, og oppfordret den nye regjeringen til å prioritere dette. Huitfeldt takket regjeringen for deres arbeid med Sannhetskommisjonen, men uttrykte bekymring over drapene på tidligere Farc-soldater, sivilsamfunnsledere og menneskerettighetsforkjempere.
Samtlige land berømmet den nye regjeringens visjon om «total fred» og planen om å gjennomføre alle elementene i fredsavtalen. Det var likeledes full støtte til økt oppmerksomhet om det såkalte etniske kapittelet, økt innsats for inkludering, og arbeidet med kvinner, fred og sikkerhet. Anti-diskriminering av afro- og urfolkscolombianere ble trukket frem av flere rådsmedlemmer. Gabon på vegne av de tre afrikanske rådsmedlemmene var særlig tydelig på at disse gruppene måtte inkluderes i fredsarbeidet. Rådsmedlemmene ga også sterk støtte til FNs politiske oppdrag og fornyelse av mandatet senere i måneden. Colombias utenriksminister Leyva takket Sikkerhetsrådet og FN for godt samarbeid og viste til behov for å fortsette og utvide arbeidet. Han la frem hovedpunktene i regjeringens fredsplan.
Torsdag 13. oktober avholdt Sikkerhetsrådet månedlig møte om Jemen. Det var første møte i rådet om Jemen etter at våpenstillstanden utløp 2. oktober. FNs spesialutsending Hans Grundberg, FNs assisterende nødhjelpskoordinator Joyce Msuya og Michael Beary, leder for FNs politiske oppdrag for å støtte Hodeidah-avtalen (UNMHA), orienterte.
Grundberg åpnet møtet med å beklage at partene ikke hadde forlenget våpenstillstanden. Han gjennomgikk hovedelementene i avtaleutkastet om en forlenget våpenstillstand, og viste blant annet til behovet for militær nedtrapping, åpning av veier, særlig til og fra Taiz, økt antall flyvninger inn og ut av Sanaa, uhindret transport av drivstoff til havnen Hodeydah, samt fangeløslatelser. Han sa at man ikke hadde sett noen opptrapping av voldsbruken de siste to ukene, noe han mente var et tegn på at det fortsatt var mulig for partene å nå frem til enighet. Grundberg takket rådsmedlemmene for presseuttalelsen av 5. oktober, som han håpet kunne bistå i arbeidet med å bevege partene fremover.
Msuya trakk frem hvordan våpenstillstanden hadde hjulpet sivilbefolkningen og viste til hennes personlige møter med mennesker som hadde hatt håp for fremtiden. Hun trakk samtidig frem mineproblematikken, viste til problemer som økonomi og mangel på grunnleggende tjenester. Samtlige rådsmedlemmer oppfordret partene i konflikten til å fortsette forhandlingene og sette Jemens befolkning foran egne politiske og militære interesser. Det ble pekt på at situasjonen er alvorlig og at den minste provokasjon kan lede til eskalering av konflikten. Flere tok opp bekymring om arrestasjoner av humanitære arbeidere, ønske om global samordnet minerydding og at operasjonen med å berge den havarerte oljetankeren Safer måtte komme i gang.
Torsdag og fredag 12. og 13. oktober ble det uformelle seminaret og de uformelle konsultasjonene mellom AUs freds- og sikkerhetsråd (AUPSC) og FNs sikkerhetsråd gjennomført. Møtene var lukket. Norge fokuserte særlig på betydningen av økt eierskap til de tre afrikanske rådsmedlemmene i rådets behandling av afrikanske konflikter, og oppfordret til støtte om at disse tre landene fikk økt ansvar i form av penneførerverv for saker på rådets dagsorden som gjaldt Afrika. I tillegg fokuserte Norge på behovet for forutsigbar finansiering, som også var viktig for flere AU-land. Det ble enighet om et sluttkommunike fra møtene, og det forhandles fortsatt om en presidentuttalelse om samarbeidet mellom FN og AU.
Andre skriftlige produkter fra Sikkerhetsrådet denne uken: