Norge i FNs sikkerhetsråd – uke 43
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 05.11.2022
Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Libya, Syria, Ukraina, De store sjøene, Den internasjonale domstolen, Israel-Palestina, Sudan/Sør-Sudan, Vest-Sahara og Colombia.
«We regret that yet again this Chamber is being used as a stage for the Russian disinformation campaign. The sole purpose of these false allegations is to provide a smoke-screen. One aimed at sowing confusion, and drawing attention away from Russia’s own unprovoked, illegal, and brutal warfare in Ukraine.»
FN-ambassadør Mona Juul i Sikkerhetsrådets møte om biovåpenkonvensjonen (BWC)/Ukraina, 27. oktober
Mandag 24. oktober avholdt Sikkerhetsrådet månedlig åpen orientering og lukkede konsultasjoner om FNs politiske oppdrag i Libya (Unsmil). Møtet var utsatt fra 21. oktober. FNs nyutnevnte spesialrepresentant Abdoulaye Bathily orienterte rådet for første gang i sin nye rolle. Bathily fokuserte i sin orientering på revitalisering av den politiske prosessen, der første skritt er å få på plass et konstitusjonelt rammeverk for avholdelse av valg i Libya. Han oppfordret Sikkerhetsrådet til å sende et forent budskap til de libyske ledere om viktigheten av valg.
Rådsmedlemmene uttrykte bred støtte til Bathily og til budskapet om valg. Flere rådsmedlemmer gjentok budskap fra tidligere møter om uttrekk av fremmedkrigere og å unngå politisering av oljeressursene. Norge oppfordret i sitt innlegg bl.a. libyske aktører til å jobbe konstruktivt med Bathily. I tillegg ble menneskerettighetssituasjonen, inkludert situasjonen for migranter og asylsøkere, trukket frem fra norsk side.
Sikkerhetsrådet hadde samme dag et lukket «Arria»-møte om Afghanistan. Norge hadde initiert møtet og var arrangør. Konkret handlet møtet om gjennomføringen av mandatet til FNs politiske oppdrag i Afghanistan (Unama), inkludert betydningen av kvinners rettigheter og deltakelse. Innledere var FNs nye spesialrepresentant i Afghanistan , Roza Otunbayeva, samt hennes nestleder Markus Potzel. Ramiz Alakbarov, assisterende spesialrepresentant og humanitær koordinator i Afghanistan, og sivilsamfunnsrepresentant Fatima Gailani orienterte også. For å kunne oppnå en mest mulig konstruktiv diskusjon om Afghanistan, deltok kun rådets medlemmer og de innkommende fem rådsmedlemmene i det uformelle og lukkede møtet.
Tirsdag 25. oktober møttes Sikkerhetsrådet for sitt månedlige møte om både den politiske og humanitære situasjonen i Syria. FNs spesialutsending Geir O. Pedersen orienterte om den politiske situasjonen, mens Ochas direktør for operasjoner Reena Ghelani orienterte om den humanitære. Pedersen var bekymret for voldsutviklingen, særlig i nord, og manet til en nasjonal våpenstillstand, samt til beskyttelse av sivile og sivil infrastruktur. Han informerte om status for steg-for-steg-tilnærmingen, og oppfordret samtlige aktører til å engasjere seg i denne og til å bidra til å holde Syria adskilt fra andre konflikter. Han uttrykte håp om at grunnlovskomiteen kan gjenoppta sitt arbeid, men gjorde det klart at en avholdelse av møter ikke i seg selv vil gjenopprette troverdigheten til prosessen. Det må være en reell politisk vilje.
Ghelani viste til en stadig forverret humanitær situasjon, med kamphandlinger og udetonerte eksplosiver som har drept sivile og et kolerautbrudd som hadde spredd seg til hele Syria. Ghelani understreket at det nå er viktig er å sikre tilgang til alle som trenger humanitær hjelp, både ved hjelp av grensekryssende og linjekryssende assistanse, samt sikre mer penger til en kraftig underfinansiert responsplan.
Rådsmedlemmene uttrykte bred bekymring for økt vold, særlig i nord. Mange medlemsland omtalte også spørsmålet om savnede og anholdte, og flere uttrykte håp om at arbeidet i grunnlovskomiteen vil gjenopptas. Samtlige rådsmedlemmer ga igjen sin støtte til Pedersen. Irlands FN-ambassadør Fergal Mythen fremførte felles humanitært innlegg på vegne av penneførerne, Irland og Norge. Norge holdt eget innlegg i nasjonal kapasitet om den politiske situasjonen.
- Les Norges innlegg om den politiske situasjonen
- Les felles irsk-norsk innlegg om den humanitære situasjonen – fremført av Irlands FN-ambassadør Fergal Mythen
- Se Norges innlegg om den politiske situasjonen (0:58:25)
- Se felles irsk-norsk innlegg om den humanitære situasjonen (0:41:50)
Samme ettermiddag avholdt rådet regulært månedlig møte om elimineringen av programmet for kjemiske våpen i Syria. FNs høyrepresentant for nedrustning Izumi Nakamitsu orienterte. Hun la vekt på at det fortsatt er en rekke utestående saker i dialogen med syriske myndigheter, og beklaget syriske myndigheters manglende respons til Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW). De fleste rådsmedlemmene viste også til manglende progresjon i denne saken, og beklaget Syrias atferd. Norge uttrykte igjen støtte til OPCW, samt anmodet syriske myndigheter til samarbeid med organisasjonen.
Samme dag avholdt Sikkerhetsrådet lukkede konsultasjoner under dagsordenpunktet eventuelt (AOB) om Russlands påstander om at Ukraina produserer en «skitten bombe» (dirty bomb), det vil si en bombe som inneholder radioaktivt materiale. Russland hevder at Ukraina planlegger å bruke en slik bombe, for så å rette skylden for radioaktive utslipp mot Russland. Russland anmodet om møtet, og fremla også sine påstander i brev til FNs generalsekretær av 24. oktober. FN-ambassadør Mona Juul avviste påstandene i Norges innlegg.
Onsdag 26. oktober avholdt Sikkerhetsrådet orientering og lukkede konsultasjoner om De store sjøene. FNs spesialutsending Huang Xia orienterte. Xia var bekymret for den eskalerende sikkerhetssituasjonen, særlig i de østlige delene av DR Kongo som er utsatt for konflikt som følge av ulike væpnede grupper. Xia uttrykte også bekymring for den humanitære situasjonen, noe det stort sett var enighet om blant rådsmedlemmene. Norge uttrykte blant annet støtte til de regionale prosessene og oppfordret de væpnede gruppene til å legge ned sine våpen.
- Les Norges innlegg
- Se Norges innlegg (48:45)
Samme dag var det også et lukket møte om Den internasjonale domstolen (ICJ). Møtet var ICJ-president, dommer Joan E. Donoghue, sin årlige orientering til Sikkerhetsrådet. ICJ-statuttene er vedlegg til FN-pakten og ble vedtatt sammen med denne. Alle FNs medlemsland er også part til statuttene. Domstolen avgjør bare saker mellom stater, og er basert på samtykke fra partene for å ta stilling. Den kan ta stilling til ethvert folkerettslig spørsmål, men kan også avgi rådgivende uttalelser.
Også onsdag avholdt Sikkerhetsrådet en hasteinnkalt åpen orientering om FN-paktens artikkel 100. Russland hadde bedt om møtet på bakgrunn av rådets tidligere diskusjon (19. oktober) om russisk bruk av iranske droner i Ukraina. USA og Storbritannia, Frankrike og Tyskland har sendt brev til FNs generalsekretær der de ber om en etterforskning om slik eksport og bruk av iranske droner er i strid med Sikkerhetsrådets resolusjon 2231 (2015).
Resolusjon 2231 forbyr salg eller overføring av spesifikk teknologi til eller fra Iran, med mindre forhåndsgodkjenning er innhentet fra Sikkerhetsrådet. Russland mente brevene måtte leses som politisk press fra bestemte medlemsland på FNs generalsekretær om å gjennomføre etterforskning, og at dette var i strid med FN-paktens artikkel 100 – som slår fast at FN-sekretariatet skal være upartisk og uavhengig overfor medlemslandene. Undergeneralsekretær for FNs rettsavdeling, Miguel de Serpa Soares, orienterte om hvordan FNs rettsavdeling tolket artikkel 100, men besvarte ikke spørsmålet om den omtalte anmodede inspeksjon ville være i strid med artikkel 100 hvis den ble utført.
Ambassadør Mona Juul holdt Norges innlegg. Norge utviste støtte til FN-sekretariatets rolle og understreket at løpende rapportering fra Sekretariatet til FNs sikkerhetsråd inkluderte fullmakt til å samle inn informasjon. Norge uttrykte bekymring for Irans (ulovlige) eksport av droner til Russland til bruk i Russlands angrepskrig mot Ukraina.
- Les Norges innlegg
- Se Norges innlegg (54:25)
Torsdag 27. oktober vedtok Sikkerhetsrådet å fornye mandatet til FNs fredsbevarende operasjon i Vest-Sahara, Minurso. Resolusjon 2654, som fornyer Minursos mandat med ett år, ble vedtatt med 13 stemmer for og to avstående stemmer fra hhv. Russland og Kenya.
Samme dag ble nytt mandat for FNs verifikasjonsoppdrag i Colombia, UNVMC, enstemmig vedtatt (resolusjon 2655/2022). Mandatet ble forlenget til 31. oktober 2023. Det var i utgangspunktet lagt opp til en teknisk forlengelse, men noen mindre justeringer ble lagt til i vedtaket, blant annet økt samarbeid med FNs fredsbyggingsfond/øvrige FN-organisasjoner og formuleringer rundt den afro-colombianske befolkningen.
Et viktig og nytt element i resolusjonen var basert på en anmodning fra colombianske myndigheter om å utvide mandatet til også å inkludere overvåkning av arbeidet med landreform og «det etniske kapittelet». Vedtaket anmoder generalsekretæren om å forelegge for Sikkerhetsrådet et forslag om hvordan dette kan gjennomføres, innen 45 dager.
Også samme dag avholdt Sikkerhetsrådet regulær halvårlig, åpen orientering etterfulgt av lukkede konsultasjoner om situasjonen i Abyei og gjennomføringen av mandatet til FNs fredsbevarende operasjon i Abyei (Unisfa). FNs assisterende generalsekretær Martha Pobee og FNs spesialutsending Hanna Tetteh orienterte. Rådets medlemmer var samstemte i sin bekymring over voldsdynamikken mellom Ngok og Twic Dinka, og sikkerheten til Unisfa-styrkene samt den humanitære situasjonen.
Rådsmedlemmene utviste også støtte til Unisfas fredsdiplomati med vekt på kvinners deltakelse og verdsatte bedring i relasjonene mellom Sudan og Sør-Sudan. Det var også unison støtte til fornyelse av Unisfas mandat med ett år. Ambassadør Mona Juul holdt Norges innlegg. Hun etterlyste fremgang på situasjonens viktigste problemstilling – om Abyei-regionen skal tilhøre Sudan eller Sør-Sudan.
Videre samme dag, avholdt rådet et lukket møte under dagsordenpunktet eventuelt (AOB) om Sudan, med særlig fokus på den siste ukes voldshendelser i Blånilen og Vest-Kordofan. Storbritannia, USA, Norge, Irland, Frankrike og Albania hadde bedt om møtet. FNs spesialrepresentant for Sudan, Volker Perthes, orienterte. Ambassadør Mona Juul holdt Norges innlegg i de lukkede konsultasjonene.
Rådet avholdt også ytterligere to møter om Ukraina denne torsdagen. Det første møtet var en åpen orientering om de russiske anklagene om at Ukraina og USA står bak et bio-våpenprogram som bryter med biovåpenkonvensjonens (BWC) bestemmelser. Russland hadde bedt om møtet.
Russland viste til at de formelle forhandlingene i BWC var avsluttet uten at partene hadde kommet til enighet og fremmet en formell klage til Sikkerhetsrådet i henhold til BWC artikkel VI med forslag om at rådet nedsetter en kommisjon som skal undersøke de russiske anklagene. Adedeji Ebo, nestleder til FNs høyrepresentant for nedrustning, orienterte. Ebo gjentok at FN ikke har kjennskap til noe biovåpenprogram i Ukraina. FN-ambassadør Mona Juul beklaget at Sikkerhetsrådet igjen ble brukt som arena for desinformasjon og avviste de russiske påstandene som grunnløse i Norges innlegg.
Det andre møtet var et lukket, privat møte med generaldirektør Rafael Grossi i Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA. Møtet kom i stand på en dags varsel etter anmodning fra Russland. Møtet var det fjerde i rekken av russisk-initierte møter på tre dager. Ambassadør Trine Heimerback holdt det norske innlegget.
Fredag 28. oktober vedtok rådet en ettårig forlengelse av mandatet for Unsmil, FNs politiske oppdrag i Libya. Resolusjon 2656 er den første substansielle og ettårige mandatfornyelse av mandatet siden september i fjor. Uenighet blant rådets medlemmer, først og fremst om utnevnelsen av ny spesialrepresentant for Unsmil, har ført til at rådet det siste året kun har kunnet enes om korte, tekniske videreføringer av mandatet. Etter at FNs generalsekretær i september utnevnte Abdoulaye Bathily som ny spesialrepresentant for Unsmil, lyktes det denne gangen rådet å bli enige om en ettårig forlengelse av Unsmil-mandatet.
Samme dag avholdt rådet kvartalsvis åpen debatt om den israelsk-palestinske konflikten. FNs spesialkoordinator Tor Wennesland orienterte. Israel, Palestina og 30 andre medlemsland deltok. Et økt voldsnivå på Vestbredden var hovedtema for møtet, og flere uttrykte bekymring og oppfordret til nedtrapping av voldsnivået. Wennesland manet begge sider til å bidra til stabilitet og oppfordret samtidig til internasjonal støtte. Norge ga i sitt innlegg sin fulle støtte til Wennesland og hans innsats for å skape fremgang på bakken. Norge understreket også behovet for beskyttelse av sivile, og særlig barn.
Andre skriftlige produkter fra Sikkerhetsrådet denne uken: