Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Norge spleiser på europeisk superdatamaskin

Skal vi ha mulighet til å forutse klimautfordringene, bekjempe antibiotikaresistens og forhindre cyberangrep, trenger vi regnekraft. Her henger Europa etter Kina, USA og Japan. Nå går Norge inn med 40 millioner kroner for å etablere en superdatamaskin i Finland.

– Superdatakraft kan hjelpe oss til å løse store vitenskapelige og samfunnsmessige utfordringer, for eksempel innenfor helse, klima og sikkerhet. Dette er teknologi som krever store investeringer og sterke fagmiljøer. Derfor samarbeider vi med flere andre europeiske land om å opprette superdatamaskiner, sier Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister (V). 

Skal kunne utføre en milliard milliarder utregninger
High Performance Computing (HPC), eller tungregning, er teknologier og superdatamaskiner som kan brukes til å gjøre massive og raske beregninger som er for krevende for vanlige datamaskiner. En superdatamaskin er ikke egentlig én datamaskin, men tusenvis av maskiner som arbeider parallelt og er sammenkoblet i ett system. 

– Neste generasjon tungregningsmaskiner kan utføre minimum en milliard milliarder beregninger i sekundet. Ved å gå sammen med andre europeiske land, vil Norge få tilgang til sterkere og raskere tungregningsmaskiner enn vi ellers ville fått. Det europeiske partnerskapet sikrer vi at norsk forskning og næringsliv får tilgang til regnekraft i verdensklasse, sier Nybø. 

Kan gi svaret på globale utfordringer 
Ved hjelp av metoder som modellering, simulering og avansert dataanalyse, kan tungregning brukes til å løse oppgaver som tidligere ikke var mulig Dette kan bidra til gjennombrudd på en rekke områder. Her er noen eksempler:

  • Innenfor helsefeltet er superdatamaskiner et viktig verktøy for eksempel i arbeidet med å bekjempe antibiotika- og multiresistente bakterier og til å utvikle nye medisiner. Tungregning kan brukes til å oppdage sykdommer tidlig, utvikle nye behandlingsmetoder og medisiner, og til å forstå mer om hvordan menneskehjernen fungerer.
  • Værmelding og varsling av ekstremvær er også helt avhengig av superdatamaskiner. I tillegg kan de brukes til å lage prognoser for klimautviklingen.
  • Nasjonal sikkerhet har også stor nytte av superdatamaskiner, som kan brukes til å utvikle krypteringsteknologier, samt oppdage og håndtere cyberangrep.  
  • For industri og bedrifter får tungregning en stadig større innvirkning, fordi det bidrar til å redusere veien fra design til produksjon betydelig, samtidig som det minsker kostnader, øker ressurseffektiviteten og forenkler beslutningsprosesser.
  • Solens ytre lag er aktive og er kilde til både solvind og solstormer som påvirker jordens magnetfelt, satellitter og elektronikk. Mekanismene bak denne solaktiviteten er fortsatt til dels ukjente, men ved hjelp av tungregning er det nå potensielt mulig å komme til bunns i mange av disse årsakssammenhengene.

Europa henger etter 
Europa har i lengre tid ligget langt etter Kina, USA og Japan når det gjelder investering i superdatamaskiner. Dette en av de viktigste grunnene til at EU har etablert programmet EuroHPC. I det nye europeiske programmet har Europarådet og Europaparlamentet identifisert High Performance Computing som en av fem nøkkelsektorer å investere i.  

– Tungregning muliggjør mer innovasjon, ikke minst i kombinasjon med andre teknologier som kunstig intelligens. Til nye gjennombrudd i helseforskningen må vi ha tungregning. Vi trenger regnekapasitet i verdensklasse slik at forskning og næringsliv kan utvikle tjenester og løsninger som kan konkurrere internasjonalt. Norge kan ikke gjøre dette alene, og da peker land i Nord-Europa seg ut som naturlige samarbeidspartnere. Dette er en langsiktig investering i viktig digital infrastruktur, sier Nikolai Astrup, digitaliseringsminister (H).

Vil ha nordeuropeisk superdatamaskin 
Nå søker Norge, sammen med et nordeuropeisk konsortium, om midler fra EU-kommisjonen for å finansiere en superdatamaskin i Finland. Halvparten av pengene vil komme fra kommisjonen og halvparten fra landene som går sammen i konsortiet. Til sammen betyr det en investering på opp mot 1, 8 milliarder norske kroner.

Gjennom selskapet Uninett Sigma2 AS, som har ansvar for å anskaffe, drifte og videreutvikle den nasjonale e-infrastrukturen for tungregning og datalagring, forplikter Norge seg til å gå inn med ca. 40 millioner kroner, fordelt over flere år. I tillegg til Norge og Finland, deltar Sverige, Danmark, Belgia, Tsjekkia, Polen, Estland, Nederland og Sveits i konsortiet.  

Til toppen