Beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge kan komme til å mangle mange grunnskolelærere innen 2040. Utdanningsdirektoratet har derfor fått i oppdrag å anbefale mulige ordninger som kan skaffe skolen flere kvalifiserte lærere, særlig lærere som kan undervise på 1.-4. trinn. Målet er å gi interesserte lærere mulighet til å delta i ordningene fra høsten 2019.

Trenger flere kvalifiserte i nord

Mangelen på kvalifiserte lærere er særlig en stor utfordring i de nordligste fylkene Nordland, Troms og Finnmark, der andelen ukvalifiserte lærere utgjør 8,6 prosent av lærerne i skolen.

Med regjeringens satsing vil Nord Universitet og Universitetet i Tromsø få tilsammen 2,3 millioner til å videreutvikle ordninger som hjelper ansatte i skolen til å fullføre lærerutdanningen. Disse ordningene gjelder lærere som har begynt på en lærerutdanning, men som ikke har fullført og dermed ikke oppfyller kravene for tilsetting.

I tillegg skal Statistisk sentralbyrå få 0,7 millioner til å kartlegge kompetansen til ansatte i undervisningsstillinger som ikke har godkjent lærerutdanning.

– Læreryrket har høy prioritet for regjeringen. Vi må sørge for at mange fullfører studiet, og vi må våge å tenke nytt om hvordan vi kan få de som faller fra underveis tilbake til skolebenken. Det vil gi flere dyktige lærere i skolen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Styrke rekrutteringen på 1.-4.trinn

Tidlig innsats i barneskolen er ett av regjeringens viktigste satsingsområder, og det er behov for flere lærere som kan undervise 1. - 4. trinn. I dag er det bedre rekruttering til grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn enn for 1.-7. trinn, samtidig som det er et overskudd av lærere med andre lærerutdanninger enn grunnskolelærerutdanninger som har kompetanse til å undervise på 5. - 13. trinn.

Regjeringen vil gjøre det mulig for flere lærere med godkjent lærerutdanning for høyere trinn til å kvalifisere seg for å undervise i 1.-4. trinn. Derfor får Universitet i Sør-Øst Norge (USN) 2,5 millioner kroner til å prøve ut en ny ordning som vil gi lærere mulighet til å få en "dobbel kompetanse", og dermed mulighet til undervise på alle trinn i grunnskolen.

Også Universitets- og høgskolerådet får 2 millioner kroner, og skal jobbe sammen med USN for å vurdere hvilken tilleggskompetanse lærere som er utdannet for 5. – 13. trinn vil trenge for å undervise elever på 1. – 4. trinn.

– Med flere dyktige lærere på 1.-4.trinn styrker vi arbeidet med tidlig innsats. Vi regner også med at mange lærere vil se det attraktive i å få undervisningskompetanse for en større del av skoleløpet. Det styrker deres muligheter for fast jobb og bedre lønn, sier Sanner.

 

Regjeringens tiltak for å rekruttere flere lærere og beholde lærere

  • Lærerutdanningen er blitt masterutdanning med økte opptakskrav. Gir økt kvalitet og lønn.
  • Ordning for sletting av studiegjeld for de som tar lærerutdanning på normert tid og jobber som lærer etterpå. Ordningen tilgodeser spesielt de som jobber som lærer i Nord-Norge
  • Økt lærertetthet. Det er blitt 3 129 flere lærerårsverk siden skoleåret 2014-15. Det er bevilget 1,75 milliarder kroner til lærernorm i 2019.
  • Videreutdanning. 27 800 lærere har fått tilbud siden 2014. Gir faglig fordypning, og større incentiv til å bli værende i skolen.
  • Lærerspesialistordningen. Vil gi 1200 dyktige lærere en karrierevei i skolen i 2019.
  • Samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjoner og kommuner om lærerutdanningsskoler. Fikk 44,5 millioner kroner i 2018. Har betydning for lokalt samarbeid om rekruttering til læreryrket.
  • Rekruttering til samisk og kvensk lærerutdanning. Fikk 2,5 millioner i 2018 via Utdanningsdirektoratet.
  • Rekrutteringstiltak rettet mot trinn 1–7, og rekruttering av menn og lærere med innvandrerbakgrunn. Fikk 10 millioner kroner i RNB 2018.
  • Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling etablert av Kunnskapsdepartementet juni 2018. Samarbeidsforum med universitets- og høyskolesektoren og interesseorganisasjonene. Rekruttering er et viktig tema.