Bredere satsing mot en «sirkulær økonomi»

Rapport fra miljøråd Ulla Hegg

I form av en politikkpakke lanserte Europakommisjonen 2. juli nye mål i avfallspolitikken. Dette ble lansert som del av en bredere satsing mot en «sirkulær økonomi». Pakken inneholder en rekke forslag til nye bindende avfallsmål. Miljøråd Ulla Hegg rapporterer.

EUs kommissær for miljø, Janez Potočnik, da han åpnet årets "Green Week" i Brussel som hadde Sircular Economy som tema (Foto: European Union 2014).

Europakommisjonen la 2. juli frem en omfattende politikkpakke til støtte for en sirkulær økonomi – det vil si en økonomi som bidrar til at ressurser forblir i økonomien, også etter at et produkt ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål (til forskjell fra en mer lineær «bruk og kast-økonomi» som forutsetter at ressurser er ubegrensede og lett håndterbare som avfall). Pakken omtales som «a zero waste programme for Europe» – og det er nettopp innenfor avfallsregelverket det legges frem konkrete og bindende revisjonsforslag. En del av resonnementet er at EU i dag går glipp av potensielt verdifullt sekundært råmateriale (40% av kommunalt avfall materialgjenvinnes mens 37% går til deponi og 23% brennes). Økt materialgjenvinning og ombruk skal gi økt ressurseffektivitet og redusert miljøbelastning, fremme økonomisk vekst og sysselsetting, bidra til oppnåelsen av klimamål samt redusere EUs avhengighet av å importere råvarer utenfra. Foruten lovforslagene på avfall består pakken av fire meldinger som svarer på utfordringer skissert i veikartet for ressurseffektivitet:

Revisjon av målsettinger i avfallsregelverket (lovforslag)
De sentrale elementene er som følger:

  • 70 % av alt kommunalt avfall (husholdingsavfall og lignende) skal materialgjenvinnes innen 2030. 
  • Materialgjenvinningsandelen for emballasjeavfall skal økes til 80 % innen 2030 med materialspesifikke delmål (90% for papp og papir innen 2025, 60% for plast, 80% for treemballasje, 90 % for jernholdige metaller, aluminium og glass innen 2030).
  • Deponiforbud innen 2025 for avfall som kan materialgjenvinnes (plast, metaller, glass, papp og papir, bionedbrytbart avfall). Det følger med en ikke-bindende oppfordring til et tilnærmet deponiforbud av kommunalt avfall innen 2030
  • Utvikling av minimumskrav for utvidete produsentansvarsordninger
  • Et økt fokus på gjennomføring i landene, herunder et varslingssystem for å fange opp manglende etterlevelse av regelverk i landene med dertil hørende oppfølgingsrutiner
  • Forenkling og konsolidering av rapporteringskrav. Harmonisering og strømlinjeforming av statistikk, beregningsmetoder mot måloppnåelse, definisjoner m.v.
  • Forenkling av krav til små- og mellomstore bedrifter (SMB) (herunder lemping på eksisterende krav knyttet til håndtering av små mengder farlig avfall)
  • Bedre sporing og registrering av farlig avfall
  • Europakommisjonen foreslår at marin forsøpling reduseres med 30% innen 2020 (ikke-bindende) og at det innføres tiltak rettet mot de 10 vanligste typer søppel som finnes på strender, samt fiskeutstyr til sjøs
  • Det foreslås at medlemsland treffer tiltak med formål å redusere matavfall med 30% innen 2025 (det jobbes stadig internt i Europakommisjonen med et policy-dokument).

Et rammeverk for en sirkulær økonomi (melding)
Meldingen omtaler økonomiske og miljømessige gevinster knyttet til bedre ressursbruk og fremmer «the business case» for økt «produkteffektivitet» i form av sparte materialkostnader og et potensial for nye markeder og produkter. Kommisjonen varsler ytterligere analyse med tanke på mulige reguleringer, markedsbaserte instrumenter, forskning og innovasjon, informasjonsutveksling, frivillige ordninger og andre insentiver som kan være med og skape de riktige rammebetingelser for en sirkulær økonomi. Blant de mange oppfølgingspunktene nevnes utvikling av innovative demonstrasjonsprosjekter under Horisont 2020. Produktpolitikken og økodesign trekkes også frem, samt betydningen av å bruke biomasse på en mest mulig ressurseffektiv måte (cascading principle). Kommisjonen ser videre et potensial i å se nærmere på innovative finansieringsmekansimer, bedriftsregnskap og -rapportering samt grønne offentlige anskaffelser. For øvrig vektlegges samarbeid med næringsliv og forbrukergrupper. 

Rammeverket skal være å forstå som et virkemiddel for oppfølging av Europa 2020- strategien. Samtidig lanseres forslag om at den forestående revisjonen av Europa 2020 innlemmer et nytt politisk mål om å øke ressurseffektiviteten med 30% innen 2030 i henhold til en ny BNP-indeks basert på råvareforbruk, som utviklet av den rådgivende «European Resource Efficiency Platform». Det legges opp til at dette spørsmålet tas videre innenfor rammen av European Semester.

Bærekraftige bygg (melding)
Europakommisjonen vil utvikle et rammeverk med et antall indikatorer for å kunne vurdere bygg ut fra et miljøståsted. Dette skal gjøres med tanke på å utvikle en type verktøy som offentlige og private aktører kan ta i bruk. De vil komme tilbake med nærmere forslag knyttet til tiltak som kan fremme gjenbruk av avfall fra bygg- og anleggsektoren (konstruksjon og riving). Videre varles noen pilotprosjekter og annet samarbeid som kan være med og skape et marked for denne typen avfall. Omlag halvparten av EUs sluttbruk på energi og bruk av utvinnede råstoffer knytter seg i dag til byggsektoren, som også står for om lag en tredjedel av EUs vannforbruk og som genererer omtrent en tredjedel av alt avfall. 

Et initiativ for grønne jobber (melding)
Meldingen tar for seg arbeidsmarkedsmessige utfordringer og muligheter assosiert med overgangen til en grønn økonomi. Europakommisjonen presenterer et integrert rammeverk med formål å møte fremtidige kunnskaps- og ferdighetsbehov i den sirkulære økonomien. Blant temaene som tas opp er potensialet som kan ligge i å vri skatt fra arbeid til forurensing samt fremme av grønne offentlige innkjøp.

En grønn handlingsplan for små- og mellomstore bedrifter (melding)
Formålet er å legge til rette for at små- og mellomstore bedrifter utnytter forretningsmulighetene som ligger i overgangen til en grønn økonomi. SMB kan spare produksjonskostnader og øke sin produktivitet gjennom økt ressurseffektivitet. Det må i tillegg stimuleres til at «grønne» forretningsideer utvikles og bringes til markedet. Mer ombruk, reparasjon, vedlikehold, resirkulering og økodesign kan skape arbeidsplasser. Den grønne økonomien representerer et eksportpotensial som SMB også bør kunne ta del i.  

Kommentarer
Pakken om den sirkulære økonomien oppsummerer på et vis det som har vært miljøkommissær Potočnics sentrale budskap og hjertesak hele veien: grønn økonomi og økt ressurseffektivitet er viktig for miljø, samtidig som det gir gevinster for økonomi og samfunn. En del av «overbygget» til denne pakken virker således velkjent, samtidig som de nye og konkrete politikkforslagene som fremmes på avfallsområdet må kunne sies å være nokså omfattende og ambisiøse. Her er flere forslag som kan få effekt for Norge, ikke minst de nye materialgjenvinningsmålene, inkludert nye rapporteringsmetoder, og deponiforbudet som dekker flere avfallsstrømmer enn det Norge pr. i dag har forbud mot. Fra et norsk ståsted er det også verdt å merke seg at Europakommisjonen ikke foreslår tiltak for å unngå at miljøgifter i plast materialgjenvinnes, slik som Norge har gått inn for. Her legges heller ingen føringer for avfallsforbrenning. Materialgjenvinningsmålene bør kunne føre til tiltak som kan bidra til Norge som lavutslippssamfunn i 2050. Det økte fokuset på materialgjenvinning bør også kunne gi muligheter for norsk gjenvinningsindustri og teknologileverandører.

Det ikke-bindende målet på 30 prosent på marin forsøpling må også forstås som ambisiøst og vil kunne kreve en betydelig opptrapping av innsats, jf. Europakommisjonens beregninger som viser at de foreslåtte virkemidlene i pakken vil redusere marin forsøpling med 13 prosent i 2020.

Norge spilte inn til flere av høringene på avfallsområdet og har fulgt opp innspill i møter med Europakommisjonen på teknisk og politisk nivå. Norge var godt representert i programmet på årets «Green Week» -miljøkonferanse i Brussel hvor den sirkulære økonomien var tema. Klima- og miljøministeren åpnet et konferanse på Norges hus i Brussel i februar i år om gjenvinning av plastprodukter, hvor også Europakommisjonen deltok.

I Brussel synes pakken stort sett å være tatt godt imot, selv om de mange ulike berørte bransjer og andre aktører også gjerne påpeker svakheter sett fra deres ståsted, jf. diverse presseuttalelser:

http://cewep.eu/m_1261

http://www.eswet.eu/tl_files/eswet/Policy/2014.07.02_ESWET_Reaction_Circular_Economy_Proposal_by_European_Commission.pdf

http://www.eeb.org/EEB/index.cfm/news-events/news/waste-reforms-welcome-but-need-beefing-up-to-end-throw-away-society/

http://www.cepi.org/node/17978

http://www.alueurope.eu/wp-content/uploads/2011/08/EAA-Press-Release-on-Waste-legislation-and-the-Circular-Economy.pdf

http://www.eurometaux.org/PublicNews/tabid/84/articleType/ArticleView/articleId/314/Eurometaux-Press-Release-Circular-Economy-for-Europe-A-step-in-the-right-direction-to-move-from-waste-to-resource-management-3072014.aspx

http://www.plasticseurope.org/information-centre/press-releases/press-releases-2014/plastics-industry-welcomes-landfill-ban-and-demands-robust-analysis-for-increased-recycling-targets.aspx

http://www.etuc.org/press/european-commission%E2%80%99s-green-growth-package-forward-thinking-and-progressive

http://www.foeeurope.org/circular-economy-land-water-010714

http://www.seas-at-risk.org/news_n2.php?page=678

Kommisjonens hjemmeside med lenker til informasjonsmateriale:
http://europa.eu/rapid/press-release_IP-14-763_en.htm