Sexkjøp i Sverige og Nederland – reguleringer og erfaringer

En arbeidsgruppe har sett på erfaringene med kriminalisering av sexkjøp i Sverige og avkriminalisering i Nederland, og har nå levert sin rapport til justisminister Odd Einar Dørum.

– Regjeringen vil gå grundig gjennom rapporten, før vi tar en beslutning om hvorvidt kjøp av seksuelle tjenester bør kriminaliseres ytterligere i Norge, sier justisministeren.

Rapporten er et av tiltakene i arbeidet mot handel med kvinner og barn, og har også sett på bruken av det norske forbudet mot å kjøpe seksuelle tjenester av personer under 18 år.

Arbeidsgruppen har laget denne pressemeldingen:

Hva er erfaringene med kriminalisering av sexkjøp i Sverige og avkriminaliseringen i Nederland? Hva slags effekt har lovgivningen på menneskehandel? Og i Norge, hva er erfaringen med forbudet mot å kjøpe sex av personer under 18 år (strl. § 203)?

Dette er noen av spørsmålene arbeidsgruppen har forsøkt å besvare. Gruppen har vært sammensatt av professor dr. juris Ulf Stridbeck, UiO (leder), politiinspektør Olaf Kristiansen, Politidirektoratet og professor dr. med. Berit Schei, NTNU. Jur. cand. Julia Køhler-Olsen har fungert som sekretær.

Kriminalisering i Sverige
Svaret på spørsmålet om man i Sverige har løst samfunns problemet prostitusjon har tre svar avhengig av hva lovgiver ønsker å oppnå med de forskjellige tiltakene. Ønsker man å oppnå en effektiv lov som oppnår sine tilsiktede mål, ønsker man en renovasjonslovgivning som fjerner de synlige problemene fra gatebildet, eller ønsker man å anvende loven som verktøy for å påvirke folks holdninger?

• Effektiv lovgivning? Lovgivningen har ikke oppnådd alle sine tilsiktede virkninger. Håndhevingen har hatt sine svakheter og mørketallet er fortsatt stort. I tillegg har loven uønskede virkninger som at kunder ikke ønsker å stå fram som vitner for å avsløre tvang, vold og menneskehandel.
• Renovasjonslovgivning? De prostituerte er ikke like synlige i gatebildet som tidligere. Antallet prostituerte og kunder på gata har blitt redusert med cirka 41 prosent. Men det finnes fortsatt prostitusjonsstrøk i de tre store byene i Sverige. Og det forekommer prostitusjon innendørs som ikke er synlig og forstyrrende. I tillegg har loven uønskede virkninger.
• Symbollovgivning? Sexkjøpsloven i kombinasjon med holdningskampanjer har vært vellykket. Regjeringen har markedsført sexkjøpsloven som en normlov som skal endre folks holdninger. 81 prosent er positive til loven. Den holdningsskapende effekten har vært stor. Men i tillegg har loven uønskede virkninger.

Avkriminalisering i Nederland
Svaret på om man i Nederland har løst samfunns fenomenet prostitusjon har to svar avhenging om man snakker om det man i Nederland kaller frivillig eller ufrivillig prostitusjon:

• Frivillig prostitusjon. Det har vært en komplisert prosess å få de tidligere illegale, men tolererte bordellene til å bli lisensierte virksomheter. Arbeids-, sikkerhets-, skatte- og helselovgivning skal tilpasses de spesielle arbeidsforholdene. Implementeringen av den nye nederlandske politikken har ikke vært vellykket overalt. I de kommuner der man hadde erfaring og det eksisterte et godt forhold mellom kommune og bordelleier har implementeringen vært vellykket. Relasjonen prostituerte – bordelleiere har også variert. Noen bordelleiere er gode arbeidsgivere og andre ikke. Vårt inntrykk er at de kommunale tilbudene – helse, sikkerhet, brannvern o.l. – har fungert bra i forhold til de prostituerte. Samarbeidet innad i kommunen har ikke alltid vært effektivt.
• Ufrivillig prostitusjon. I Nederland er ufrivillig prostitusjon ansett som organisert kriminalitet. Den ufrivillige prostitusjonen er forbudt. Etter legaliseringen ble det foretatt aksjoner mot gateprostitusjonen med den konsekvens at mange kvinner uten arbeids- eller oppholdstillatelse, som tidligere hadde vært i bordellene, ble sendt ut fra Nederland. En forutsetning for å få drive en legal bordell er at man ikke ansetter kvinner som mangler oppholds- eller arbeidstillatelse eller som er under tvang. Legale bordeller er derfor en bremse for den ufrivillige prostitusjonen. Man håper at selvregulerende markedsmekanismer skal tørke ut arbeidsmulighetene for den ufrivillige prostitusjonen.

Sex med mindreårige er forbudt. I den grad mindreårige jenter er i toleransesonene, vil de ofte bli oppdaget av politiet og det sosiale apparatet, og ofte utpekt av de voksne kvinnene som ikke liker slik konkurranse. De unge jentene får ikke ansettelse i legale bordeller. Eneste marked for dem er i et ”usynlig” marked, for eksempel Internettmarkedet eller illegale bordeller.

Forbud mot å kjøpe sex av barn under 18 år - Straffeloven § 203
De få § 203-saker som er funnet gir ikke grunnlag for å trekke noen konklusjoner om bestemmelsen har vært vellykket. Evalueringen av straffeloven § 203 viser at under perioden 2. kvartal 2001 t.o.m. 2. kvartal 2004 er det registrert 15 konkrete anmeldelser. Fire av disse gjaldt personer i aldersgruppen 16-18 år. Blant disse finnes kun én dom som gjelder overtredelse av straffeloven § 195 sammen med § 203. Det er ingen rettspraksis for overtredelse av § 203 alene.

-------------------------

Arbeidsgruppens medlem professor Berit Schei slutter seg til framstillingen i deler av rapporten, men reserverer seg i forhold til enkeltpunkter når det gjelder professor Stridbecks og politiinspektør Kristiansens tolkninger av erfaringer fra politi og rettsvesen. Professor Schei reserverer seg fra Stridbecks og Kristiansens oppsummering og besvarer mandatets spørsmål når det gjelder helse og sosiale forhold med en egen oppsummering ut fra et folkehelseperspektiv.

Kontaktperson: dr. juris Ulf Stridbeck tlf 22 85 94 05

Aktuell lenke:

• Rapport: Sexkjøp i Sverige og Nederland – reguleringer og erfaringer