Tryggere banksektor i Europa

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Europaportalen

Av Ragnhild Sjoner Syrstad, EU-delegasjonen.

I framtiden skal stater i hele det indre marked kunne unngå bruk av offentlige midler når banker i krise må reddes. Finansråd Lars-Erik Østby ved EU-delegasjonen forklarer hvordan.

Ny regelbok for det indre marked skal sørge for like vilkår for tilsyn, gjenoppretting og avvikling av banker på tvers av Europas landegrenser. Illustrasjon: Morguefile.

Finanskrisen avslørte for alvor behovet for å sikre en mer stabil finansiell sektor i Europa. Kommisjonen har gjennom de siste 3-4 årene foreslått nye reguleringer og direktiv for å føre bedre tilsyn med sektoren for å avsløre ubalanser tidlig. Det overordnede målet er å unngå at offentlige midler må brukes for å redde banker i krise.

– Med ny lovgivning er en av hovedhensiktene at banker skal kunne rekapitaliseres og eventuelt avvikles på en forsvarlig og effektiv måte. Man har ønsket å bryte sammenhengen mellom en svak og krisetruet banksektor og svake offentlige finanser slik man så i flere av landene under finans- og gjeldskrisen, sier finansråd Lars-Erik Østby ved EU-delegasjonen.

Regelbok for det indre marked
The Single Rulebook er samlebetegnelsen for den nye felles lovgivningen for finanssektoren. Regelverket skal sørge for sunn bankvirksomhet, tilsyn, gjenoppretting og avvikling av banker.

– Hensikten er at banker og finansinstitusjoner i hele det indre marked skal operere etter de samme reglene, og mye av dette er derfor også EØS-relevant og må etter hvert innlemmes i EØS-avtalen, sier Østby.

Blant de viktigste reglene i Single Rulebook er direktivene og forordningene om egenkapitalkrav for bank- og kredittsektoren. Pakken for egenkapitallkrav i banksektoren (CRD IV-package) innlemmer globale standarder for dette i EUs lovgivning. Pakken inneholder blant annet krav til omfang, kvalitet og sammensetning av egenkapitalen i banker, samt krav til innsyn og rapportering om dette. Direktivet om bankinnskuddsgaranti (DGSD) blir revidert slik at blant annet bankkunders innskudd opp til 100 000 euro per innskyter per bank sikres mot tap dersom en bank går konkurs.

Bankunion for eurosonen
– Den bankunionen som skal etableres for de 18 landene i eurosonen og for de øvrige medlemslandene som ønsker å slutte seg til, skal samkjøre håndhevelsen av det meste av disse nye reglene. Bankunionen etableres ved at det blir opprettet to nye funksjoner (SSM og SRM), forklarer Østby.

SSM står for the Single Supervisory Mechanism og SRM for Single Resolution Mechanism. Førstnevnte skal føre et overordnet, felles tilsyn med banksektoren slik at nye finanskriser kan forebygges. SRM, og krisehåndteringsstyret (Single Resolution Board, BRD) som skal være operativ myndighet, skal sørge for effektiv og ryddig gjenoppretting, eller i verste fall avvikling, av banker i krise.

– Den europeiske sentralbanken (ESB) får det overordnete ansvaret for å føre tilsyn med Eurosonens banker, men denne nye myndighetensoppgaven skal utøves helt atskilt fra sentralbankens pengepolitiske oppgaver, sier Østby.

Nye verktøy for myndighetene
En av lærdommene etter vanskene i finanssektoren er at banker med økonomiske ubalanser, og som er i eller står i fare for å gå inn i en krise, bør håndteres på en forutsigbar måte. Et nytt direktiv, bankgjenopprettings- og avviklingsdirektivet BRRD (Bank Recovery and Resolution Directive), skal bidra til dette.

– Dette direktivet inneholder viktige tiltak som banksektoren må forberede og gjennomføre for å bli bedre rustet til tider med finansiell ustabilitet. De må lage gjenopprettings- og avviklingsplaner som skal ajourføres jevnlig for å håndtere eventuelle situasjoner hvor banken er i ubalanse, sier Østby.

I tillegg får tilsynsmyndigheter blant annet rett til å gripe inn før finansielle ubalanser blir for store. Når bankkriser er et faktum, får myndigheter verktøy til å sikre at kritiske funksjoner opprettholdes uten at staten må gå aktivt inn for å redde banken.

System for krisehåndtering
Det nye bankgjenopprettings- og avviklingsdirektivet legger føringer for hvordan en bank i krise skal avvikles. Hvis en banks finansielle situasjon vurderes å være i krise og faren for konkurs er overhengende, må aksjeeiere og kreditorer ta tap gjennom et hierarkisk bail in-regime

– Den store debatten har dreid seg om hvem som skal betale for rekapitalisering av banker i krise. Dersom det ikke er mulig å skaffe tilstrekkelig ny kapital fra finansmarkedene, skal egne kapitalbuffere, bail in-reglene og i siste instans det felles gjenopprettingsfondet (SRF, Single Resolution Fund) brukes. Dette fondet skal bygges opp over tid med bidrag fra banksektoren selv. Bare dersom disse virkemidlene likevel ikke er tilstrekkelige kan en vurdere bruk av offentlige midler og i enkelte nødstilfeller også lån fra ESM (European Stability Mechanism), forklarer Østby.

Kritikk av ny regulering
Opplegget for bankunionen som det har kommet til enighet om mellom Rådet og Europaparlamentet, har blitt kritisert. Kritikere har omtalt regelverket som mangelfullt og har ment at beslutningsprosedyrene blir for kompliserte.

– Man kritiserer også at midlene som skal kunne stilles til rådighet ved krisehåndtering er for små og kommer på plass for tregt, samt at en bankunion ikke kan fungere tilstrekkelig før det skjer en ytterligere budsjettmessig og politisk integrering i EU. Likevel er etableringen av alt nytt og endret felles regelverk for sektoren et langt steg i retning av å forebygge og håndtere framtidige krisesituasjoner bedre, sier Østby.

Mye av den nye og endrede lovgivningen for sektoren er nylig vedtatt av Europaparlamentet og Rådet. Noe av lovgivningen er allerede operativ, men noe gjenstår også til etter etableringen av nytt parlament og ny europakommisjon etter EU-valgene i mai 2014.   

Oversikt
Du kan få en nærmere forklaring på noen av endringene som gjøres for sektoren i denne framstillingen av ny finansiell regulering i EU og av bankunionen for eurosonen.