Å slåss med en løve

Kjære venner.
Aria var 13 år da hun begynte å skade seg selv. 
I dag er hun 25 og har egen blogg.
Et av innleggene på bloggen handler om arrene etter selvskadingen.
Aria har sluttet å skjule dem for lenge siden.
Men mange av dem som leser bloggen hennes – og som også har skadet seg selv – synes dette er veldig vanskelig.
De spør henne hva de skal svare hvis noen vil vite hvordan de fikk arrene. Da svarer Aria at de kan si akkurat hva de vil.
Hun svarer at de kan si at de har slåss med løver eller blitt angrepet av hai.

Det er et ganske godt svar.
For jeg vet – og dere vet – at mange av dem som skader seg selv opplever det akkurat slik.

De slåss med angst som er like fryktinngytende som guløyde, glefsende løver.   
De slåss med tristhet og tomhet som er like skremmende som haier med spisse øyne og skarpe tenner

De opplever smerter på innsiden som er så uutholdelige at de påfører seg smerter på utsiden for å holde ut.

Men det hjelper ikke.
Det får bare smertene til å vare.
Både dem på innsiden og dem på utsiden.

De skremmer seg selv.
De skremmer foreldre, søsken og venner.  

De skjemmes over seg selv.
De drar ned ermene for å skjule armene.
De drar på bukser for å skjule legger og lår. 

Kjære venner. 
Det er en stor jobb å være ung og bli voksen.
Det sa psykologen Peder Kjøs i NRK-serien "Jeg mot meg".
Han har helt rett.
Når du er ung er du i endring.
Både fysisk og psykisk.
Du river deg mer og mer løs fra foreldrene der hjemme.
Du knytter deg mer og mer til vennene der ute.
Du lurer på hva du egentlig skal bli.
Du lurer på hvem du egentlig er. 
Så det er en stor jobb å være ung og bli voksen.
Hvis du blir syk – blir det vondere og vanskeligere å gjøre denne jobben.
Derfor er det så veldig viktig å forebygge psykiske helseutfordringer og selvskading hos barn og unge og gi rask og god hjelp til dem som strever.

Noe av det viktigste vi gjør, er å sørge for at barna våre får en god oppvekst. Å lage gode barnehager og skoler der alle får omsorgen og utfordringene de trenger.  

Noe av det viktigste vi gjør, er å sørge for at barna våre vet at de både har en fysisk og en psykisk helse. Å lære dem at det er like naturlig å ha vonde tanker som vonde knær.  

Noe av det viktigste vi gjør, er å sørge for at barna våre får rask og god hjelp når de trenger det. Å sikre at det er lett å komme til på helsesøsters kontor, hos en psykolog i kommunen eller på BUP.

Og kjære venner.
Noe av det viktigste vi gjør for å forebygge og forhindre selvskading er akkurat det som skjer her i dag: Å møtes og snakke åpent om det.
Slik lærer vi mer. Slik forbedrer vi behandlingen. Slik fjerner vi skammen. 

Unge mennesker som skader seg selv trenger ikke bare behandling.
De trenger å bli behandlet godt.  

Jeg vet at mange som skader seg selv blir behandlet godt.
Men jeg vet også at mange har blitt sittende på venterommet altfor lenge.
Jeg vet at mange har fått behandling – men ikke blitt behandlet godt.
Det opprettholder smertene på innsiden.
Det opprettholder smertene på utsiden. 
Det opprettholder skammen.

Og jeg vil ikke ha noe av det.

Disse unge menneskene skal bli møtt med respekt og omtanke.
Det er bare det som kan hjelpe dem.
For det er bare ved å lindre smertene på innsiden vi greier å lindre smertene på utsiden.

Slik at løven lusker vekk
Slik at haien svømmer bort.

Kjære deg som har skadet deg selv.
Lytt til rådene fra Aria. 
Du trenger ikke å skamme deg over arrene dine.
Du trenger ikke å fortelle hvordan du har fått dem.  

Men hvis du gjør det.
Hvis du forteller at du har slåss med en løve eller en hai.
Husk å fortelle at det var du som vant.