Tusen takk for invitasjonen. Og takk til Nina Kulås og DFØ for at de setter digitaliseringsstrategien først på programmet.

Før ferieoppgjøret. Det er riktig prioritering. Selv om sikkert noen av dere helst ville hatt det omvendt.

Fra spøk til alvor. Kjære alle sammen. La meg starte med noe eg tror alle i dette rommet kjenner igjen.

Dere har gjennomført et digitaliseringstiltak. Prosjektet er avsluttet.
Gevinsten beregnet.

Og endringen blir ikke så merknad.

Gevinsten havner i en annen avdeling. I neste budsjettår. Eller den forsvinner helt, fordi ingen eier ansvaret for å hente den ut.

Dere har nettopp dokumentert det svart på hvitt. Rapporten «Spredt nytte, konkret kostnad» viser at staten, selvsagt investerer stadig mer i digitalisering, men ikke har god nok oversikt over hvilke gevinster som faktisk realiseres.

Tittelen sier det hele.Nytten er spredt og vanskelig å måle.


Kostnadene er konkrete og umiddelbare.


Mens gevinsten havner ofte i en annen sektor enn investeringen.

NAV digitaliserer. Kommunen sparer. IT-avdelingen investerer.
HR-avdelingen frigjør tid.

Men ingen tar den frigjorte tida ut som gevinst.

Det er ikke et teknologiproblem.

Det er et ledelses- og styringsproblem.

Og her gjør DFØ noe viktig:
Dere lanserer i vår en veileder for nyttestyring.

 

Det er det arbeidet som gjør at strategien ikke bare blir en strategi.


Jeg er her for å snakke om hva regjeringen gjør med resten.

…

Jeg vil starte litt personlig. For snart 20 år siden etablerte jeg mitt første selskap. Det passerte aldri dødens dal. Det ble fast jobb i stedet.

Senere, som del av en konsernledelse har jeg ledet gjennom oppgang og nedgang. Konjunkturutsatt.
Der markedet avgjør, ikke budsjettet.

Jeg vet hva det koster når marginene er små og konsekvensene store.


Ikke for å skryte. Jeg har også jobbet i kommunen. Og da skjønte eg noe to ting som har fulgt meg siden:


For det første. 
De fleste av oss er født på et statlig sykehus, men vi lever hele våre liv i kommunen.
Understreker viktigheten av at vi klarer å lage enda bedre og mer sammenhengene tjenester. Digital.

For det andre.

Penger er ikke bare penger.

Staten er minst til for seg selv.

De er den sosiale kontrakten, som finnes fordi vi i fellesskap er enige om det. 

Lønnen din er ikke bare betaling.

Den er beviset på at avtalen holder mellom deg og fellesskapet.

(SLIDE 1 Lønnslipp «Rett lønn. Til rett tid. Til alle.»)

Tenk på hva som skjer hvis lønnssystemet feiler en fredag.

Det er ikke en teknisk hendelse.

Det er familie som ikke får handlet mat til helgen.

Det dere holder på med er ikke systemforvaltning.


Det er den sosiale kontrakten i praksis.

Og den kontrakten brytes ikke av hackere eller algoritmer.


Den brytes av ledere som ikke følger opp.


Og den styrkes av ledere som gjør det.

Det er dere.

…

Morfar sa alltid: ærlighet varer lengst.

Perspektivmeldingen viser at gapet mellom statens utgifter og inntekter kan bli 300 milliarder kroner i 2060, dersom vi fortsetter som i dag.

Vi går tom for folk før vi går tom for penger.

Helseministeren sa det rett ut denne uken: offentlig sektor kan ikke bevilge seg ut av alle problemer lenger.

Det er sant. Og det er bakgrunnen for alt eg skal si i dag.

Men bak tallene ligger et større spørsmål:


Hvordan organiserer vi velferden vår når teknologien endrer hvordan vi bygger landet?

 

Ikke hvorfor vi bygger det, eller for hvem.


Det svaret endrer seg ikke med budsjettet.

  • Skattekommisjon
  • Gjennomgang av NAV


Dypest sett må vi endre arbeidsprosessene våre.
Regjeringen har satt Plan for Norge i arbeid. Med KI-løftet er kjernen.

Jeg er her for å snakke om hva det betyr i praksis, for dere.

…

Men la meg først si noe om hvor vi kommer fra. Vi har vært her før.

(SLIDE 2 Kjeller/Fredric og Lydia)

I 1957 la et skip til kai i Oslos havn med store esker.


Noen av eskene inneholdt Norges første datamaskin; Fredric.


Den ble smuglet inn. Bokstavelig talt.



Forskeren Jan Garwick fulgte den personlig på lastebil fra Manchester til Hull med diplomatpass.

Tolltjenestemennene hadde aldri sett noe lignende.


Hvorfor smugle den inn?


Fordi Norge trengte den for å knekke russiske koder.


Sikkerhetspolitikk og teknologi har alltid hengt sammen.


Fem år senere bygget vi Lydia selv.
Ikke programmerbar. Men lynrask.

Oppdraget: lete etter svake akustiske signaler i et hav av støy, for å oppdage sovjetiske ubåter.


Og den 15. juni 1973 trykket Pål Spilling ved FFI på Kjeller de nødvendige tastene.


Norge ble det første landet utenfor USA som gikk på nett.

Internettets forgjenger. Arpanet. Kjeller var første node.


Ikke London. Ikke Paris. Ikke Roma.

Kjeller.


Norske forskere skapte Simula, ett av verdens første objektorienterte programmeringsspråk.

Vi har ikke bare tatt i bruk andres teknologi. Vi har skapt den.


Og lenge før maskinene regnet så regnet menneskene.


På Harvard og NASA var kvinner ansatt som «human computers».


De beregnet rakettbaner for hånd.

De ble kalt datamaskiner, fordi de var datamaskinene.


De lagret menneskelig intelligens i systemer som kunne skaleres.


Det er det vi gjør i dag også.

KI er ikke kunstig intelligens.

Det er menneskelig intelligens, lagret, trent og skalert av maskiner.

Og da, som nå, stilte teknologien de samme spørsmålene:


Hvem får bidra?

Hvem eier systemet?
Og hvem beskytter den enkeltes rettigheter?


Ikke nye spørsmål.
Samme sosiale kontrakt.
Ny teknologi.

…

Vi lever ikke lenger i den verden vi planla for. Maktbalansen forskyves.

 

Sammen står vi i den mest alvorlige geopolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.


Det er ikke en politikers overdrivelse.

Det er rammen alt det andre skjer innenfor. Også det dere jobber med hver dag.


Teknologipolitikk er ikke lenger IKT-avdelingens ansvar.


Det er toppledelsens ansvar. Styrets ansvar. Og regjeringens ansvar.


Det er blitt næringspolitikk. Utdanningspolitikk. Og sikkerhetspolitikk. Samtidig.

KI og muliggjørende teknologier er ikke svaret på siden av denne virkeligheten.

De er svaret i kjernen av den.

…

(SLIDE 3 Fremtidens digitale Norge · Fundamentet · Innsatsen · 2030)


Norge skal bli verdens best digitaliserte land innen 2030.

Det er ikke en ambisjon.

Det er regjeringens vedtatte politikk.


OECD rangerte oss nylig som femte mest digitaliserte land i verden. Godt utgangspunkt. Men ikke nok.


Strategien «Fremtidens digitale Norge» har to deler.

Fundamentet. Det som må være på plass: sikrere og bedre infrastruktur, sterke sikkerhet, høyere kompetanse og trygt for personvernet.

Innsatsen. Der vi tar ut potensialet: renere data, riktig bruk av KI, raskere omstilling og bevart tillit.

Og vi har satt et tydelig politisk mål: staten skal opptre som én virksomhet, ikke som mange separate enheter med ulike løsninger for like behov.

 

For vi kan ikke digitalisere litt overalt. Vi må prioritere det som faktisk frigjør kapasitet.

Fragmenterte løsninger gir merarbeid og dårligere tjenester.
Felles løsninger, standarder og gjenbruk er svaret, ikke at hver virksomhet bygger sitt eget for like behov.

Digitalisering er et styringsgrep. Ikke et teknologiprosjekt på siden av ordinær drift.


Og vi har satt et konkret mål for dere:

80 prosent av offentlige virksomheter skal bruke KI i år. 100 prosent innen 2030.


Ikke som et teknologimål.

Som et tjenestemål.


Sykepleieren som ser pasienten, ikke skjermen.

Læreren som underviser eleven, ikke administrerer.
Saksbehandleren som rekker å lytte.

Og dere som sitter her: systemene som gir rett lønn til rett tid, uten manuelle kontroller i helgen.

…


La meg ta de tre grepene som betyr mest for dere.

…


For det første. Infrastrukturen.

Vi har satt milliardene i arbeid.


Seks KI-forskningssentre, tett med næringslivet, ikke på siden.


Superdatamaskinen Olivia, 17 ganger mer KI-regnekraft.
Første norske språkmodell er på vei, også på samisk.


Norske og samiske språkmodeller bygget på norske data og norske verdier. Fordi norsk språk og norske verdier ikke skal formes av modeller trent på andres premisser.

Og denne regjeringen er den første som har regulert datasenterindustrien.

Kritisk digital kapasitet, på Norges premisser.

Infrastruktur; bygget for å skalere.

…



For det andre. Rammene.

Vi innfører EUs KI-forordning, men venter til EU kommer med sine endringer. Ikke for å bremse, men for at norsk offentlig sektor stiller likt med resten av Europa.

Og gullet vårt; data.

Dere sitter på det.
Lønnsdata. HR-data. Regnskapsdata.

Tenk på periodeavslutningen.


Det er i dag som å grave frem sannheten fra lag på lag med Excel-ark.

KI gjør det samme arbeidet, på sekunder.

Og da kan mennesket gjøre det bare mennesket kan: vurdere, prioritere og bestemme.


«Med lov skal data deles.» Det er retningen.


Men data gir bare verdi når kvaliteten
er god. Derfor prioriterer vi arbeid med begreper, eierskap og internkontroll.


Det er ikke nye krav for kravets skyld. Det er nødvendig for å få bedre tjenester.

Statsråden fremmet Dataforvaltningsloven for Stortinget for få uker siden. Behandles før sommeren.

Fordi tjenester blir bedre når systemer forstår hverandre.

…

For det tredje. Gjennomføringen.

Mangel på kompetanse er den største hindringen. Ikke teknologi. Ikke regulering. Kompetanse.

Derfor KI Norge: Svaret på at lagene ikke snakker godt nok sammen.


For virksomheter som ikke vet om de har lov. Som ikke vet hvor de begynner. Som ikke har råd til å finne ut av det alene.


Konkret veiledning. Regulatorisk sandkasse med Datatilsynet og Nkom.

Ikke mer byråkrati. Lavere terskel for å lykkes.

Vi legger frem handlingsplan for KI i offentlig sektor i år. Og handlingsplan for kompetanse i digital omstilling.

Med KS.

Og la meg si det tydelig til dere som jobber med lønn, HR og regnskap:

KI i forvaltningen handler om å støtte faglige vurderinger, ikke erstatte dem.

KI skal ikke komme bakveien inn i sentrale beslutninger.


Det skal forankres i ledelsen.
Inn i virksomhetsstyringen.
Og følges opp over tid.

Åpent. Kontrollerbart. Med menneskelig ansvar først og sist.


Det handler om analyse, identifisering av risiko og automatisering av repeterende oppgaver.

Riktig brukt frigjør KI tid til det dere faktisk er best på: faglig skjønn, menneskelig kontakt og ledelse.

Mange av dere gjør allerede gode piloter.


Utfordringen nå er ikke å starte. Det er å skalere. For omstilling handler minst om systemer. Og mest om folk.

…

Men og dette sier eg direkte til dere som ledere i staten:


Regjeringen kan legge retningen. DFØ kan levere verktøyene.


Men gevinsten realiseres av dere. Ingen andre.


Det krever at dere setter gevinstrealisering på agendaen før prosjektet starter, ikke etter.


At dere eier ansvaret for tida som frigjøres.


Og at dere bruker innkjøpsmakten dere faktisk har.


Beskriv problemet dere vil løse, ikke systemet dere vil kjøpe.


(SLIDE 4 Medbric/Vidd · «To sykehusleger. En halv milliard.»)

La meg vise dere hva som er mulig, fra denne uken.


To oppstartsselskaper startet av sykehusleger har vunnet en rammeavtale med Helse Sør-Øst.

AI-journalverktøy.
72.000 brukere.

Potensielt en halv milliard om hele landet kobler seg på.

Anbudet ble kjørt som en dialogkonferanse.

Staten beskrev problemet, ikke produktet.

Og da kunne de beste løsningene vinne.


Det er helsedata. Det mest sensitive vi har.

Hvis det går der, går det overalt.

Og jeg kjenner ingen som fikk valgfag i bestillerkompetanse på skolen.

(lett)

…

Det viktigste skillet er ikke hvem som tar i bruk KI.

 

Det er hvem som behandler det som et endringsprosjekt, ikke et teknologiprosjekt. I hele organisasjonen.


KI lykkes der det er forankret i toppen, forstått i midten og tatt i bruk av de som faktisk gjør jobben.

Og her har dere i staten et fortrinn ingen andre har:


Hovedavtalen fra 1935 er teknologinøytral.


Den sier ikke hva slags teknologi vi skal bruke.



Den sier hvordan vi skal håndtere endring sammen, med tillit og med reell medbestemmelse.


Det prinsippet gjelder like mye når endringen heter kunstig intelligens som da det het elektrisitet.


Personvern og tillit er forutsetningen. By design.


Tillitsreformen er ikke bare en arbeidslivsreform.


Den er vår viktigste digitaliseringsreform.

…




Og til slutt: Sikkerhet.

Staten forvalter systemer og informasjon som er samfunnskritiske og sensitive.


I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er dette mer alvorlig enn på lenge.


Garwick smuglet datamaskinen inn i Norge fordi han visste at teknologien ville avgjøre sikkerhetspolitikken.


Det gjør den fortsatt.


Regjeringens linje er klar:

Sikkerhet skal bygges inn fra start, ikke legges til etterpå.

Sikkerhet er ikke et tillegg til digitalisering. Det er en forutsetning for den.

…

Vi har ett fortrinn de fleste land ikke har.

Ikke oljen. Ikke kapitalen.

Tilliten.

Mellom folk.
Mellom medarbeider og leder. Mellom innbygger og stat.

Den er ikke selvfølgelig. Den er ikke gratis.

Og den setter vi på spill hvis KI skjer over hodet på folk, i stedet for med dem.

Det er ikke en arbeidslivsrefleksjon.

Det er forutsetningen for at den sosiale kontrakten overlever den digitale epoken.


Og det er dere, økonomi- og HR-ledere i staten som forvalter den kontrakten.

Ikke i festtaler.


Men i SAP-systemet en fredag ettermiddag.

…

I 1957 smuglet Garwick inn fremtiden i esker fra England.

Vi vet nå hva han visste da:
Teknologien endrer hvordan vi bygger landet. Men ikke hvorfor vi bygger det, eller for hvem.

Det svaret finner dere ikke i et system.

Det finner dere i rommet dere sitter i, og i samtalene dere tar med de ansatte når dere kommer hjem.


Det er Arbeiderpartiets svar og vi står sterkere når vi står sammen.


Takk.