Den nasjonale strategien, nasjonal én-helse strategi mot antimikrobiell resistens 2024-2033, omfatter helsesektoren, matproduserende dyr, kjæledyr, fisk, miljø og internasjonale tiltak. Strategien skal følges opp med sektorspesifikke handlingsplaner der det er hensiktsmessig. Landbruks- og matdepartementet har nå satt i gang arbeidet.

– Vi følger nå opp den nasjonale én-helse strategien mot antimikrobiell resistens med en egen handlingsplan i landbrukssektoren. Det brukes lite antimikrobielle midler i norsk landbruk sammenlignet med andre land. Vi vil forsette og forsterke innsatsen mot resistens, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap).  

Den nye handlingsplanen skal videreføre og utvikle relevante eksisterende tiltak og satsinger på dyre- og plantehelseområdet, samt ta hensyn til nye utfordringer og problemstillinger som kan få alvorlige konsekvenser.

Arbeidsgruppe etablert

Det er nå etablert en arbeidsgruppe med faste deltakere fra henholdsvis Veterinærinstituttet og Mattilsynet. Andre ressurser, fagmiljøer og næring vil måtte involveres underveis i arbeid. Formålet er å levere konkrete anbefalinger til tiltak som kan bidra til ønskede effekter og måloppnåelse av relevante regjeringen-vil punkt i den nasjonale strategien. Leder av arbeidsgruppa er Anne Margrete Urdahl, seniorforsker ved Veterinærinstituttet. Arbeidsgruppa skal levere et utkast til handlingsplan i løpet av 2027.

Én helse og tverrsektoriell innsats

Den nye nasjonale strategien er tydelig på at innsatsen mot antimikrobiell resistens må foregå med et helhetlig arbeid på tvers av samfunnssektorer. Derfor er begrepet «én-helse» er inkludert i tittelen. Sammenhengen mellom folkehelse, dyrehelse, plantehelse og miljø krever at AMR må ses i et én-helse-perspektiv. Strategien skal også fungere som bindeledd i den tverrsektorielle planleggingen og gjennomføringen av tiltak mot AMR.