Bedre hjelp ved barnebortføring

Hvordan kan barnebortføring håndteres bedre? Flere forslag ble i dag overlevert Justis- og beredskapsdepartementet. En arbeidsgruppe har sett på regelverk, organisering og behandling av internasjonale barnebortføringssaker i Norge.

– Nå har vi for første gang fått en fullstendig gjennomgang av alle sider ved barnebortføringssaker i Norge. Dette er et alvorlig og viktig tema, og vi vil nå gå grundig gjennom alle forslag og høringsinnspill, sier statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Vidar Brein-Karlsen. 

Les rapporten her (pdf) 

Tre departementer var til stede for å ta imot rapporten fra arbeidsgruppen. Fra høyre: Torunn Elise Kvisberg, arbeidsgruppens leder, statssekretær Vidar Brein-Karlsen i Justis- og beredskapsdepartementet, statssekretær Bård Glad Pedersen i Utenriksdepartementet og statssekretær Maria Hoff Aanes i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Tre departementer var til stede for å ta imot rapporten fra arbeidsgruppen. Fra høyre: Torunn Elise Kvisberg, arbeidsgruppens leder, statssekretær Vidar Brein-Karlsen i Justis- og beredskapsdepartementet, statssekretær Bård Glad Pedersen i Utenriksdepartementet og statssekretær Maria Hoff Aanes i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (Foto: JD)

 

Pressemelding fra arbeidsgruppen

Arbeidsgruppen har i sitt arbeid lagt særlig vekt på å ivareta hensynet til barn som opplever å bli bortført. Arbeidsgruppens vurderinger og forslag bygger på et ønske om å se og styrke barnets stilling i en barnebortføringssak. 

Meklingsordning i domstolene. Ett av forslagene er å innføre meklingsordning for barnebortføringssaker i domstolene. En ny meklingsordning kan bidra til at saker løses raskere og at man finner bedre og mer langsiktige løsninger både for barnet og foreldrene. Internasjonal familiemekling innebærer særlige utfordringer, og arbeidsgruppen foreslås derfor å opprette en ordning med internasjonale familiemeklere som domstolen kan oppnevne i den enkelte sak. 

Egen kontaktperson i politiet. Arbeidsgruppen foreslår også at det opprettes en egen kontaktperson/koordinator for barnebortføringssaker i alle landets politidistrikt. 

Tidsfrister i saksbehandlingen. Rask saksbehandling både i sentralmyndigheten (Justis- og beredskapsdepartementet) og i domstolen er sentralt i barnebortføringssakene. Det er viktig at barnet ikke må leve lenge i en situasjon der det er uavklart om barnet skal tilbakeleveres eller bli boende i det landet det er bortført til. Er det gått lang tid, kan også tilbakeføringen oppleves som vanskeligere for barnet fordi det vil innebære et nytt oppbrudd. Arbeidsgruppen foreslår derfor tydeligere saksbehandlingsfrister for den norske sentralmyndigheten og kortere ankefrist i domstolen. 

Omorganisere og styrke Utenriksdepartementets arbeid. Utenriksdepartementet har ansvar for å gi bistand til gjenværende forelder når et barn bortføres fra Norge til et land utenfor konvensjonssamarbeidet. Både foreldrene og departementet kan oppleve slike saker som svært krevende. Arbeidsgruppen mener at departementets arbeid med barnebortføringssakene bør omorganiseres og styrkes for å sikre en enda bedre håndtering av sakene. 

Utvidet rolle til barnevernet. Barnevernet bør få en mer sentral rolle i bortføringssakene for å sikre at barnet ivaretas. Arbeidsgruppen foreslår derfor at lokal barnevernstjeneste skal varsles både når et barn er blitt bortført til Norge, og når et barn returneres til Norge etter en ulovlig bortføring til utlandet. 

Rapporten inneholder forslag til en rekke nye lovbestemmelser og flere lovendringer i gjeldende regelverk som berører barnebortføringssakene; barnebortføringsloven, barneloven, barnevernloven, rettshjelploven og straffeloven. Målet med gjennomgangen av regelverket har blant annet vært å vurdere om det i tilstrekkelig grad ivaretar barnets stilling i en barnebortføringssak.  

Arbeidsgruppens medlemmer:

  • Torunn Elise Kvisberg, dommer, Sør-Gudbrandsdal tingrett (leder)
  • Kirsten Sandberg, professor, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo
  • Øivin Christiansen, forsker, Uni Helse Bergen
  • Halvor Hjelm-Hansen, advokat, Advokatfirmaet Erbe & Co, Trondheim
  • Ellen-Sofie Terland, politiadvokat, Kripos 

Sekretær for arbeidsgruppen: Lene Smith Walaas, seniorrådgiver, Justis- og beredskapsdepartementet. Arbeidsgruppen ble nedsatt i oktober 2012.

Arbeidsgruppens mandat