– Jeg er skuffet over at landene i slutterklæringen ikke ble enige om høyere ambisjoner og raskere tempo i arbeidet med utslippskutt. Samtidig er det viktig at verden fortsatt står sammen om Parisavtalens mål, i en tid der internasjonalt samarbeid utfordres, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland.

Da Parisavtalen ble vedtatt i 2015, lå verden an til en oppvarming på over 4 grader. Nå ligger vi an til en oppvarming på om lag 2,5 grader.

Parisavtalen virker, sier Aasland. 

Omstilling av verdens energisystem

En viktig del av Norges arbeid på klimamøtet har vært å få framdrift i den globale energiomstillingen. Verden må produsere mer fornybar energi, elektrifisere mer og redusere bruken av fossile brensler.

- Vi må gjøre verden mindre avhengig av fossil energi. Det krever at vi bygger ut mer fornybar energi og elektrifiserer mer. Jeg savner en tydeligere enighet om at den globale energiomstillingen haster, sier Aasland. 

Vitenskapen må ligge til grunn

Et stridstema på tvers av forhandlingene er vitenskapens rolle som grunnlag for beslutningene under Parisavtalen.

– For Norge er vitenskap ikke til forhandling. Forskning og vitenskap må ligge til grunn for klimapolitikken, sier Aasland.

Støtte til land som rammes hardest

Mange fattige land rammes hardt av klimaendringene. De trenger støtte både til å håndtere skadene etter tørke, flom og ekstremvær, og til å tilpasse seg klimaendringene som kommer.

– Landene som har bidratt minst til klimaendringene, er ofte de som rammes hardest. Klimatilpasning må prioriteres høyere, og støtten må nå fram til dem som trenger den. Dette ansvaret tar Norge på alvor, sier klima- og miljøministeren.

Internasjonalt samarbeid

Under klimamøtet har Norge også jobbet for å styrke internasjonalt samarbeid om finansiering av utslippskutt. Norge har inngått avtaler med to nye land, Indonesia og Marokko, om samarbeid under Parisavtalens artikkel 6. I disse avtalene skal 5 prosent av midlene gå til å støtte land som er rammet av klimaendringer.

Bevaring av skog har også vært en viktig prioritering for Norge. Skog lagrer karbon, bevarer naturmangfold og sikrer livsgrunnlag til mennesker som er avhengig av skogen. På møtet har det vært bred tilslutning til arbeidet for regnskogen. Flere land har også sluttet seg til Fondet Tropical Forest Forever Facility (TFFF) der Norge tidligere har annonsert et lån på inntil 30 milliarder kroner.

– I løpet av klimamøtet har også Canada forpliktet seg til å støtte TFFF. Det er veldig gledelig, sier Aasland.