Debattinnlegg av Ketil Solvik-Olsen: Kystruten inn i klimaframtiden

Innlegg av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. På trykk på bt.no

Mer miljøvennlige skip, tilrettelagt for landstrøm og uten bruk av tungolje. Det er noen av kravene som må innfris for skipene som vil trafikkere kystruten mellom Bergen og Kirkenes. I den nye anbudsutlysningen sørger vi for at skipene som går opp og ned langs norskekysten blir renere enn noen gang.

For første gang stilles strenge klima- og miljøkrav i dette anbudet. Utslippene skal ned samtidig som tjenestetilbudet opprettholdes. Gjennom Enova bygger vi landstrømanlegg en rekke steder og Enova og NOx-fondet gir også støtte til energi- og klimatiltak i skip. Norsk verftsnæring kan bidra til å utvikle og bygge stadig bedre skip – det er ingenting som hindrer næringen fra å levere enda større utslippskutt dersom de mener det er realistisk. Vi har drøyt tre år på oss før dagens avtale med Hurtigruten går ut – det er kort tid for en så stor operasjon med så mange skip, men jeg er optimistisk på at vi skal klare det.

Samtidig er det viktig at vi har en åpen og reell konkurranse om anbudet. Vi har allerede flere år bak oss hvor anklager fra ESA om ulovlig statsstøtte har skapt usikkerhet for både staten og Hurtigruten rundt inneværende anbudskontrakt. Vi kan ikke risikere en slik usikkerhet også i den kommende kontrakten.

Jeg er derfor overrasket over hvordan Økland, Gjerset og Ianssen argumenterer i BT 19. november. De hevder miljøambisjonene er lagt igjen på fergekaien, noe som åpenbart er uriktig. I tillegg ignorerer de ESA problematikken og tar lettvint på tidsperspektivet.

Regjeringen er offensive med å prøve ut ny teknologi i skipsfarten. Innen 2020 vil over 50 ferjer ha batteripakker om bord, og en ferjestrekning skal teste ut en hydrogenferje. Men erfaringene tilsier også at vi må velge teknologi som passer til oppgaven. Det er forskjell på fartøy som trafikkerer fjordene våre, og kystruten som anløper 34 havner over lange strekninger og i arktiske og krevende farvann. Kravene vi stiller må ikke gå på bekostning av sikkerhet og regularitet. I tillegg er det relativt kort tid til oppstarten av det nye anbudet og vi skal sørge for en reell og god konkurranse.

Med dette som bakteppe må vi være sikre på at kravene i anbudet vil være mulig å gjennomføre teknologisk innen driftsstart. Det blir for lettvint å peke på at et cruiserederi skal teste ut en teknologi i løpet av det neste tiåret, for så å konkludere med at samme teknologi allerede nå bør stilles som ufravikelig krav i alle skip for å vinne anbudet for kystruten.

Det blir også litt banalt når det lates som om regjeringen ikke tar på alvor at miljøskadelige utslipp skal kuttes. Regjeringen støtter allerede opp om en grønn utvikling av norske maritime klynger på bred basis, både som kjøper av tjenester og gjennom ulike støtteordninger. Det inkluderer direkte kjøp i skipskontrakter for teknologiutvikling og utprøving, og i tillegg finnes virkemidler gjennom Enova og NOx-fondet. Dermed følger vi opp storstilt satsing på kollektivløsninger og jernbane, støtteordning for mer gods på kjøl, kraftfull stimulans til elbiler, biodrivstoff innen luftfart, og mer miljøvennlige tog, for å nevne noe. Det er ikke belegg for å hevde man ikke tar Paris-avtalens målsetninger på alvor.

Våre folk i departementet har jobbet tidlig og sent med det nye anbudet for kystruten, og vært i kontakt med en rekke fagmiljøer gjennom prosessen. Det har vært, og er alltid, viktig å få gode, kostnadseffektive løsninger som sørger for en god konkurranse. Det har vi sørget for gjennom dette anbudet.

Skipene som skal seile langs kysten skal bli renere. Det gleder meg stort.