Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Kjære direktorat og kjære deltakere, både dere her i salen og dere som deltar digitalt.

Tusen takk for at jeg får være her i dag for å snakke om noe som er viktig for meg, nemlig hvordan mer samarbeid i Europa kan gi bedre helsetjenester, mer forskning og økt trygghet for nordmenn i utlandet, også når vi nå tar i bruk stadig mer kunstig intelligens.

***

Jeg har blitt bedt om å svare på hvordan Europa kan løse KI-floken i helse. Det er et stort spørsmål.

Et av de mest konkrete prosjektene her er European Health Data Space – EHDS. I Norge kaller vi det for helsedataforordningen, og jeg er glad for at jeg som helse- og omsorgsminister nå har sendt denne forordningen på høring, slik at den også kan gjelde i Norge.

Helsedataforordningen skal sikre trygg, sømløs og effektiv deling av helsedata på tvers av europeiske land. Det har kortsiktige og langsiktige gevinster for nordmenn.

På kort sikt handler det om å gjøre hverdagen vår litt lettere og litt tryggere. Du skal blant annet lettere kunne hente ut medisiner på resept, når du er på reise i Europa. Det vet jeg at mange, og særlig personer med behov for jevnlig medisinering, har ventet lenge på.

På lang sikt handler det om å gjøre det lettere å forske på alle mulige sykdommer med helsedata fra forskjellige land. Det er bra for all medisinsk forskning, men det vil være spesielt viktig for sjeldne sykdommer.

I dag så er det dessverre mennesker i Norge som har så sjeldne sykdommer at det rett og slett er for få med den sykdommen i et enkelt land, til at det kan gjennomføres ordinære kliniske studier. Med bedre deling av helsedata vil forskere i ett europeisk land også kunne ta i bruk helsedata fra andre europeiske land, slik at populasjonen blir stor nok.

***

Dere, Helsedataforordningen må også sees i sammenheng med KI-forordningen (AI act). I kort, KI-forordningen setter grensene for hvilke KI-algoritmer som er lov. Helsedataforordningen stiller med data.

I vår felles helsetjeneste er det viktig at vi bruker KI-løsninger på en trygg og effektiv måte.  

Nettopp her er KI-forordningen viktig. Den regulerer hvordan KI-systemer utformes, valideres og overvåkes. At de helsedataene som Helsedataforordningen skal gjøre mer tilgjengelig brukes på en så trygg og sikker måte som mulig.  

Gode rammer er viktig, og her betyr samarbeidet med våre europeiske naboer mye.

Norge er kanskje omsider med i VM igjen, men vi er fremdeles et lite land, med en begrenset innflytelse på de store KI-selskapene. Derfor trenger vi felles europeiske regler og begrensinger.

Samtidig må vi også passe på at regelverket legger til rette for innovasjon. Det er en viktig balansegang. Dette jobber EU med på høygir, og Norge kobler seg på.

***

Helsedataforordningen skal altså gi bedre flyt av helsedata i EU.

I dette ligger det også at innbyggerne skal ha bedre kontroll og tilgang til egne data, både i hjemland og utland. Da må vi også kunne vite at du er du.

Derfor trenger vi en god ID-håndtering på tvers av landegrensene i Europa. Det er dette den europeiske løsningen for ID-håndtering til rette for.

Og selv om jeg som helseminister ikke er direkte ansvarlig for eIDAS, så ser jeg godt hvordan bedre ID-håndtering i Europa også gir økt trygghet for helsa til oss nordmenn.  

Dere, økt deling av data på en trygg måte, gode rammeverk for hvordan disse dataene kan brukes av ny teknologi og en sikker løsning for ID på tvers av de europeiske landene - dette er framtida!

***

Og det trenger Norge minst like mye som andre europeiske land, for regjeringens mål er at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030.

Dette må også gjelde helse- og omsorgstjenestene våre.

Skal vi ha like gode helsetjenester også i framtida er vi avhengige av økt bruk av helseteknologi og kunstig intelligens.

Vi er opptatt av å utforske potensialet som ligger i kunstig intelligens, blant annet for å bistå innbyggerne slik at de i større grad kan mestre egen helse.

Kanskje kan en offentlig og kvalitetssikret KI-tjeneste kunne være den digitale førstelinjen som er åpen for innbyggerne døgnet rundt på Helsenorge.

Alle sykehus skal ta i bruk nyttige KI-verktøy, og dette skal skje på en trygg måte. I 2026 skal tale-til-tekst-løsninger tas i bruk i alle sykehus. Dette er teknologi som kan redusere tiden helsepersonell bruker på dokumentasjon betydelig.

KI har også potensial til å bidra til raskere og mer presise beslutninger ved å analysere pasientdata og foreslå tiltak, diagnoser eller behandlingsforløp

Vi må ta i bruk teknologi som frigjør tid, gir bedre arbeidsflyt og støtter helsepersonell i hverdagen.

***

Digitalisering og teknologiske fremskritt er avgjørende for at vi skal sikre en helse- og omsorgstjeneste i verdensklasse, også for framtida.

Jeg skal ikke gå for mye inn på problembeskrivelse her, den kjenner vi godt allerede, men la oss oppsummere kort:

Vi blir flere eldre og med det, flere som trenger hjelp og omsorg. Vi blir færre i arbeidsfør alder, og dermed også færre folk der ute i tjenestene.

Samtidig har vi forventninger til at fellesskapet skal stille opp når vi trenger det, og det med rette.

Skal vi klare å imøtekomme disse forventningene og sikre at vår felles helsetjeneste også er den beste helseforsikringen du kan ha om 10, 20, ja, 50 år, så trenger vi all den drahjelp vi kan få.

***

Heldigvis er de aller fleste av oss digitale i 2026.

Og de aller fleste forventer også at helsetjenesten skal være det. Så la meg også si litt om det her på Digitaliseringskonferansen.

Fastlegeordningen vår er en hjørnestein i helse- og omsorgstjenesten.

For utrolig mange er det deres viktigste kontaktpunkt med tjenesten.

Men ordningen må fornyes og moderniseres for at den skal være folks førstevalg, også i fremtiden.

Regjeringen har tatt flere grep for å skape en mer fleksibel og tilgjengelig allmennlegetjeneste.

Et av grepene er utprøving av kommunal nettlege.

Vi vet at folk etterspør digitale allmennlegetjenester.

Vi vet også at folk kan ha behov for legetime raskere enn det fastlegen kan tilby, uten at det er så akutt at du må på legevakten.

Gjennom kommunal nettlege kan du få time hos en annen lege som kommunen har avtale med hvis fastlegen din ikke har en ledig time som passer for deg, og henvendelsen er egnet for digital konsultasjon.

Dette mener jeg går rett til kjernen av hvorfor vi skal og må ta i bruk ny teknologi: For å sikre bedre, mer treffsikre og mer effektive tjenester som forenkler og forbedrer hverdagen til både pasienter og til helsepersonell.

Kristiansand, Arendal og Oslo kommune er allerede i gang, og jeg gleder meg til å høre hvilke erfaringer de har gjort seg når utprøvingen av kommunal nettlege skal evalueres.

***

Avslutningsvis vil jeg gjerne snakke litt mer om nettopp samhandling.

Som mange av dere sikkert vet, er jeg opptatt av at skillelinjer, siloer og segmentering må bort.

Vi må rigge tjenesten for morgendagens behov.

Og fornye, forsterke og forbedre vår felles helsetjeneste for å sikre spesielt to ting:

  1. Pasienter skal oppleve at de møter én felles helsetjeneste når de trenger hjelp. Ingen skal føle seg som kasteballer i et stort og uoversiktlig system.
  2. Og – bedre og mer bærekraftig bruk av ressurser i en tid hvor tilgangen på helsepersonell blir knappere og det økonomiske handlingsrommet blir strammere.

Det klarer vi ikke med mindre vi også styrker den digitale samhandlingen og tar i bruk digitale løsninger med dokumentert effekt.

Helsepersonell skal slippe å bruke unødvendig tid på å lete etter relevant informasjon.

Relevante og nødvendige helseopplysninger skal være tilgjengelige og følge pasienten gjennom pasientforløpet.

Derfor prioriterer vi tiltak som gjør det enklere å dele informasjon på tvers av nivåer og virksomheter.

Vi har satt av 1,25 milliarder kroner over seks år, som skal bidra til effektiv deling av pasientinformasjon mellom sykehus, kommuner, fastleger og med pasienter.

Steg for steg jobber vi for å få på plass bedre løsninger til helsepersonell og innbyggere.

Og vi er kommet godt i gang: 2025 var det store utprøvingsåret. I år handler det om å spre gode løsninger videre.

For nå er det viktig at vi går fra gode enkeltprosjekter, til varige, skalerbare løsninger som hele tjenesten kan få nytte og glede av.

For helsepersonell skal få tilgang til informasjonen de trenger, når de trenger det, uten ekstraarbeid.

Det er jeg glad for at dere også er opptatt av.

***

Helt til slutt vil jeg igjen takke for invitasjonen,

Og takke dere for oppmerksomheten, og for at dere gir disse viktige temaene oppmerksomhet.

EHDS, AI Act, eIDAS. Det kan for mange bare høres ut som bokstavforkortelser uten innhold. Men dere vet hva det betyr. Dere vet hvorfor Norge er helt avhengig av å koble oss tettere på Europa.

Hvorfor det er helt nødvendig å få på plass bedre løsninger for deling av helsedata på tvers av landegrensene og hvorfor vi må ha tydelige rammer for bruken av våre helsedata.

Skal vi få til det må vi ha mer, ikke mindre europeisk samarbeid. Fordi vi finner de beste løsningene i fellesskap.

Derfor tror jeg også at arenaer som dette, der vi kan lytte og lære av hverandre, er helt avgjørende for at vi skal nå målet vi har satt oss om å bli verdens mest digitaliserte helsetjeneste.

Og med det ønsker jeg dere en fortsatt flott og inspirerende konferanse. Tusen takk for meg.