Derfor svinger strømprisene

I ukene etter nyttår har kraftprisen i Sør-Norge vært oppe i 70 og 80 øre per kilowattime, noe som virker svært mye i forhold til gjennomsnittlig norsk kraftpris i 2020 på 10 øre per kilowattime (kWh). Men hvor høy er egentlig strømprisen vi nå ser, og hva skyldes svingningene?

'
Kraftstasjonen i Hovet i Hallingdal, Viken. Foto: OED

Kraftåret 2020 var svært uvanlig. Kraftprisen endte på 10 øre per kWh. Det er omtrent én fjerdedel av gjennomsnittsprisen i 2019 og 2018, og blant de aller laveste strømprisene vi har hatt siden kraftmarkedet ble deregulert i 1991.

Mesteparten av kraften som produseres i Norge kommer fra regulerbar vannkraft. Ved hjelp av kraftmagasiner kan produksjonen tilpasses etterspørselen. Den lave prisen i 2020 skyldtes flere forhold. De to viktigste årsakene var uvanlig mye nedbør og en mild vinter. Det førte til fulle kraftmagasiner. Dermed kunne ikke kraftprodusentene spare på vannet i like stor grad. Samtidig var eksportkapasiteten ut av Norge lavere enn normalt i store deler av 2020, blant annet på grunn av vedlikeholdsarbeid på strømnettet mellom Sverige og Norge. Resultatet ble et år med historisk lave kraftpriser.

'
Oversikten over kraftprisene de siste 10 årene viser at 2020 var et helt spesielt år. Foto: NVE

Kaldt vær gir dyrere strøm

Flere forhold påvirker produksjon og forbruk av kraft i Norge. Hvor mye vannkraft som produseres, blir for eksempel påvirket av snøsmelting og nedbør gjennom året. På samme måte påvirker variasjon i vindforholdene hvor mye vindkraft som produseres. På forbrukssiden er det temperaturen som er den viktigste driveren for hvor mye kraft som brukes. Når temperaturen er lav, bruker vi mye elektrisitet til oppvarming i norske hjem.

Da blir prisen høy, siden etterspørselen er høy. Nettopp lave temperaturer er en viktig årsak til den økningen vi har sett i kraftprisen nå på nyåret. Det er ikke uvanlig med slike prisøkninger i perioder med ekstra kaldt vær om vinteren.

Med Oslo som eksempel, ser vi klart i figuren under at de ti enkeltdagene med høyest kraftpris de siste mellom 2015 og 2021, har vært dager med svært lave temperaturer. Årstallet indikerer hvilket år dagen kom.

'
Foto: Yr og Nord Pool

Kraftprisen i Norge bestemmes av forholdet mellom produksjon og forbruk av kraft hver enkelt time. Landet er delt inn i fem prisområder: Øst-Norge, Sør-Vest-Norge, Midt-Norge, Nord-Norge og Vest- Norge. Kraftprisen for disse fem områdene blir fastsatt på kraftbørsen Nord Pool.

Hvor mye kraft som produseres og hvor mye som brukes, har naturlig nok mye å si for hvor dyr strømmen blir, men begrensninger på hvor mye kraft som kan transporteres i kraftnettet spiller også inn. Det er begrenset kapasitet i strømnettet som binder sammen de ulike landsdelene. Derfor er det ikke bare å sende over ekstra kraft fra nord eller vest hvis det for eksempel er skikkelig kaldt eksempelvis på Østlandet en uke. Da blir gjerne strømmen på Østlandet dyrere enn i resten av landet i en periode.

Det norske kraftsystemet er knyttet til Europa

Norge har handlet kraft med andre land siden 1960-tallet. I Norge i dag har vi 17 utenlandsforbindelser, de fleste til Sverige. Disse bidrar til mer stabile kraftpriser i Norge og sikrer kraftforsyningen i perioder med varierende værforhold eller vedlikehold i kraftnettet.

I perioder med lite nedbør og lave temperaturer er det ofte høy strømpris i Norge. Da vil import av kraft fra utlandet bidra til å holde prisen nede. I perioder med kraftoverskudd i Norge, kan vi eksportere kraft til landene rundt oss. Det gir litt høyere strømpris for norske forbrukere, men det gir oss også eksportinntekter. I tillegg bidrar den vannkraftbaserte, norske strømmen som vi eksporterer til Europa til lavere klimagassutslipp hos våre naboland.

Kraftprisene i Norge ligger jevnt under Sverige og Finland – og langt under Danmark og Tyskland, som er land vi har forbindelser til. Disse landene har i større grad kraftproduksjon basert på fossile brensler, som gjør at kraftproduksjonen må dekke inn kostnader til kull, gass og CO2-utslippskvoter. Prisen i disse landene blir følgelig høyere enn i Norge, som har en fullt fornybar kraftproduksjon.