Enklere skatteregler og styrket rettssikkerhet

Innlegg i Finansavisen

I møte med skatteloven har for mange enkeltpersoner og bedrifter støtt på problemer. Nå fremmer regjeringen forslag for å styrke skattyteres rettsikkerhet og forenkle regelverket.

At riktig skatt blir fastsatt til rett tid er avgjørende for å opprettholde tilliten til det norske skattesystemet. Jeg har et overordnet mål om at færrest mulig skattytere skal oppleve å bli urimelig behandlet. I vårt forslag til ny skatteforvaltningslov samler og forenkler regjeringen regelverket. På den måten styrker vi skattyternes rettssikkerhet og legger til rette for en effektiv og god forvaltning.

Fremskrittspartiet og Høyre har lenge vært opptatt av å styrke enkeltmennesker og bedrifters rettssikkerhet i møte med skatteloven, og har fremmet flere forslag i Stortinget om dette. Nå gjør vi noe med det.

Forvaltningsreglene for skatt og avgift handler om hvordan myndighetene behandler saker om dette, og omfatter blant annet regler om skattyters opplysningsplikt og muligheter for å klage. Frem til nå har disse reglene vært spredt over flere lover. Det har derfor vært vanskelig å få oversikt og regelverket har vært komplisert. Det var på høy tid at noen tok tak i dette og samlet, harmoniserte og forenklet regelverket. Med FrP og Høyre i regjering skjer det.

Mindre tilleggsskatt
Beskatning er et av samfunnets sterkeste inngrep i privatsfæren. Derfor er det ekstra viktig at reglene sikrer en rettferdig behandling. Dagens regler har flere unnskyldningsgrunner som fritar enkeltpersoner for tilleggsskatt når de har havnet i problemer. Men det har ikke vært nok. Når et familiemedlem blir rammet av livstruende sykdom skal ikke skatteforvaltning påføre dem ytterligere vansker. Unnskyldningsgrunnene blir nå flere og skattemyndighetene skal bruke dem oftere. Skattytere som ikke har levert riktige opplysninger skal slippe tilleggsskatt hvis det kan unnskyldes at de ikke fikk gjort det. Vi foreslår også at det ikke skal være en tidsfrist for å få endret skatten når skattyter har vært i en vanskelig livssituasjon.

Vi senker også satsen for tilleggsskatt for formues- og inntektsskatt fra 30 prosent til 20 prosent. Det skal også bli mulig å klage på bindende forhåndsuttalelser og skattyter skal ha begrunnelse for alle vedtak.

Vi foreslår også at skattemyndighetene ikke kan kreve inn tilleggsskatt før klagefristen er utløpt eller et eventuelt søksmål er avsluttet. Jeg forstår at det oppleves som strengt å måtte betale tilleggsskatten før det er endelig avgjort om man har gjort noe galt. Slik bør det ikke være. Dette er så viktig for meg at jeg som et strakstiltak har instruert Skatteetaten om å utsette innkrevingen av tilleggsskatt i slike tilfeller allerede fra og med i dag. Ingen skal betale tilleggsskatt for et krav som er bestridt og ikke endelig avgjort.

Mer effektiv forvaltning
Loven er i seg selv en forenkling fordi vi samler og harmoniserer forvaltningsregler som i dag er spredt over flere lover. Helt konkret så kan vi nå erstatte 60 forskrifter med en, ny samleforskrift.

For å være trygge på at skattemyndighetene behandler sakene våre riktig må vi ha gode og forståelige regler som det er lett å finne frem i. Regjeringen legger stor vekt på å sikre en rettferdig og effektiv skatteforvaltning. Vi har allerede styrket skattyters rettssikkerhet ved å opprette en ny, uavhengig og landsdekkende klagenemd, som skal starte arbeidet sitt 1. juli 2016. Forslaget til ny skatteforvaltningslov som skal gjelde fra 1. januar 2017, følger opp og legger til rette for å fortsette dette viktige arbeidet.

Den nye skatteforvaltningsloven legger til rette for en moderne og effektiv skatteforvaltning. Regjeringen er også i gang med å omorganisere skatteforvaltningen gjennom å samle forvaltningen av skatter og avgifter i Skatteetaten. Det gir mer profesjonelle fagmiljøer som bidrar til økt rettssikkerhet.

I sum er dette betydelige skritt i retning av å øke servicen til og rettssikkerheten for skatteytere. Det er vi avhengig av for å sikre fremtidens skattesystem og velferdssamfunn.