Historisk arkiv

Erasmus+ endelig vedtatt i EU

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Europaportalen

Av Kjersti Varpe Nørgaard, EU-delegasjonen

Utdanningsråd Harald Nybølet ved Norges delegasjon til EU forventer at EUs nye program for utdanning, ungdom og idrett vil gi norske aktører enda flere muligheter til å delta i spennende mobilitets- og samarbeidsprosjekter.

Erasmus+, EUs program for utdanning, ungdom og idrett, er vedtatt. Utdanningsråd Harald Nybølet ved Norges delegasjon til EU forventer at det nye programmet vil gi norske aktører enda flere muligheter til å delta i spennende mobilitets- og samarbeidsprosjekter.

3. desember ble Erasmus+ endelig vedtatt i Konkurranseevnerådet. Det endelige vedtaket kom etter en avstemming i Europaparlamentet 19. november, hvor programmet ble vedtatt med et overveldende flertall.

Norsk deltakelse
Hva gjelder norsk deltakelse, forteller Nybølet at prosessen med å få Erasmus+ innlemmet i EØS-avtalen allerede er i gang, og at EØS/EFTA-landene blant annet har klarert et utkast til en EØS-beslutning.

– Nå må prosessen gå sin gang både på EU-siden og EØS/EFTA-siden. I Norge betyr det blant annet at Stortinget må gi sitt samtykke. Vi håper at dette vil være på plass i løpet av første halvår av 2014, forteller han.

Erasmus+ samler en rekke eksisterende programmer og ordninger for europeisk og internasjonalt samarbeid på områdene utdanning og ungdom i et nytt program for perioden 2014-2020. Nytt er blant annet en økt satsing på mobilitet blant ansatte og lærere, styrking av koblingen mellom utdanning og arbeidsliv og en europeisk lånegarantiordning for masterstudenter. Det nye programmet trer i kraft 1. januar 2014.  

Budsjettøkning på 40 prosent
Norsk deltagelse i Erasmus+ vil komme på rundt 220 millioner kroner for 2014 og omtrent 3,3 milliarder kroner for hele programperioden.

– Norge har hatt meget gode erfaringer med deltagelse i tidligere programmer, og vi forventer at det nye programmet vil gi enda flere muligheter til å delta i nye og spennende mobilitets- og samarbeidsprosjekter, sier Nybølet.

På tross av at EUs langtidsbudsjett er blitt redusert, får det nye programmet et budsjett på 14,7 milliarder euro, som er en økning på 40 prosent sammenlignet med dagens programmer. Nybølet tror dette har sammenheng med den sosioøkonomiske situasjonen i Europa etter finanskrisen.

– Det betyr at man i EU anerkjenner viktigheten av å investere i utdanning, og at man ser på økt mobilitet og økt kompetanse som en måte å komme ut av krisen på, sier han.

77,5 prosent av det samlede budsjettet for Erasmus+ vil gå til utdanning og opplæring. Av dette vil rundt to tredjedeler gå til mobilitet.

Skal heve kvaliteten på utdanningen
Nybølet tror den høye ungdomsledigheten i Europa har bidratt til å synliggjøre behovet for å styrke koblingen mellom utdanning og arbeidsliv. Dette er noe det er blitt satt fokus på i Erasmus+.

– Eksempler på dette er blant annet at man i det nye programmet danner kunnskapsallianser, at man jobber for å sikre enda bedre kvalitet i de lærlingebedriftene som man prøver å koble seg opp mot og at man satser på entreprenørskap, sier han.

En annen målsetting i det nye programmet er å heve kvaliteten i utdanningen gjennom økt engasjement og mobilitet blant lærere og ansatte.

– I Erasmus+ er det et sterkere fokus ikke bare på elever og studenters mobilitet og personlige utvikling, men også på hvordan programmet kan få en sterkere innvirkning på institusjonsnivå. En større satsing på ansatte og læreres kompetanse og videreutvikling er helt i tråd med norsk politikk og regjeringens prioriteringer, sier Nybølet.

Nytt i Erasmus+ er også en lånegarantiordning for masterstudenter.

– Europakommisjonen har ønsket å gjøre lån tilgjengelig for studenter på masternivå, for det er jo ikke alle land i Europa som har like gode ordninger som det vi har i Norge, sier Nybølet.

Nye elementer
Nybølet forteller at i utarbeidingen av det nye programmet har det vært et konkret ønske om forenkling.

– Målet er at det skal bli lettere for skoler og institusjoner å bli med i det nye programmet. Noe av utfordringen blir jo å spre det glade budskap og unngå at det ikke bare er de samme skolene og institusjonene som deltar gang på gang, men at flere ser nytten av å delta i programmet, sier han.

Erasmus+ er også blitt mer strømlinjeformet enn sin forgjenger ved at de bilaterale programmene som EU tidligere har hatt med tredjeland er integrert i det nye programmet.

– At man gjennom Erasmus+ kan få til samarbeidsprosjekter med tredjeland, kan være positivt for Norge, sier han.

Den nye ordningen gjør det mulig for Norge å samarbeide direkte med tredjeland, blant annet EUs kandidatland og de andre EØS/EFTA-landene, uten at noen av EU-landene behøver å være involvert.

Mer informasjon:
Les mer om Norges samarbeid med EU på utdanningsområdet  og betydningen av Erasmus+ for norske universiteter og høyskoler.
Les Europakommisjonens pressemelding om vedtaket i Europaparlamentet.