EU-kommisjonen vil styrke Europas helsekriseberedskap

Europakommisjonen har lagt fram forslag til tiltak for å styrke EUs beredskap ved grensekryssende helsekriser. Tiltakene er basert på erfaringer fra årets koronapandemi.

Stella Kyriakides, Europakommissær for helse og mattrygghet på pressekonferansen om byggingen av en europeisk helseunion.
Stella Kyriakides, Europakommissær for helse og mattrygghet på pressekonferansen om byggingen av en europeisk helseunion. Foto: European Union, 2020

Onsdag 11. november la Europakommisjonen fram en melding og tre forslag til nye rettsakter for å sikre mer enhetlige tiltak i medlemslandene ved framtidige pandemier og tilsvarende kriser.

De nye rettsaktene styrker det eksisterende rammeverket for samarbeid om grensekryssende helsekriser og mandatene til Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) og Det europeiske smittevernsenteret (ECDC).

– Det er en ambisiøs kommisjon som legger fram disse forslagene. Skulle kommisjonen få gjennomslag, vil EUs innflytelse på nasjonal helseberedskap og epidemiologisk overvåking øke vesentlig. Samtidig har koronapandemien i 2020 demonstrert hvor ødeleggende ensidige nasjonale helsetiltak kan være for Unionens og det indre markeds enhet, sier fagråd for helse og mattrygghet ved Norges delegasjon til EU, Anders Lamark Tysse.

Bruker kunnskap fra koronapandemien

Kommisjonen har tatt utgangspunkt i erfaringene fra koronapandemien i år. Medlemslandene iverksatte unilaterale tiltak som ikke lyktes i å få kontroll på utbruddet, men som samtidig rammet befolkning og økonomi hardt.

Solidaritet ved fremtidige store helsekriser må ligge til grunn for det systemet EU utvikler, så EUs innsats kan ivareta europeisk levemåte, samfunn og økonomi. Meldingen presenterer de første byggesteinene i «den europeiske helseunionen», og kommisjonen argumenterer for at alle tre rettsaktforslag som nå fremmes er i tråd med EU-traktaten.

I sin evaluering av erfaringene fra 2020 trekker kommisjonen fram følgende:

  • Det europeiske smittevernsenteret trenger et styrket overvåkingssystem og mandat/kapasitet til å gjennomføre dataanalyser som understøtter raske beslutninger, videre at byrået må ha kapasitet til å kunne gå inn og understøtte medlemsland i kriser, og det må ha et mandat til å gi anbefalinger som direkte berører medlemslandenes helsesystemer.
  • Det europeiske legemiddelbyrået trenger et kraftfullt system som kan overvåke og bøte på legemiddel-mangelsituasjoner, så vel som et sterkt rammeverk for kriserespons.
  • Helsesikkerhetsrammeverket i EU trenger å styrkes. Man har i 2020 sett inkonsistens i de råd medlemslandene har gitt sine befolkninger, noe som har gitt befolkningene minsket tillit til kunnskapsgrunnlaget man bygger på. EUs solidaritetsmekanismer har heller ikke vært benyttet optimalt. Og Helsesikkerhetskomiteen (HSC) har ikke lyktes i enhetlig respons og kommunikasjonstiltak i EU, og det er ikke alltid godt nok samsvar mellom ekspertdiskusjoner i HSC og synspunktene i ansvarlige departementer. På denne bakgrunn argumenterer Kommisjonen for at HSC må styrkes så den bidrar til koordinerte tiltak og kommunikasjon til borgerne.

Les mer om hvilke tiltak kommisjonen foreslår her.

Endringene kan få stor betydning for Norge

Skulle kommisjonens forslag gå gjennom, vil endringene også ha stor betydning for Norge. De tre nye regelverksforslagene endrer regelverk som allerede er inntatt i EØS-avtalen, og de er som sådan EØS-relevante.

En mer sentralisert tilnærming til helsekriserespons vil legge større føringer enn i dag for hvilke responstiltak norske helsemyndigheter kan iverksette. Samtidig vil en lik innføring av tiltak i hele EU/EØS kunne gjøre nasjonale myndigheters kommunikasjon med egne borgere enklere enn når nasjonale tiltak spriker sterkt.

I meldingen peker kommisjonen også på at den ønsker endringer i helsesikkerhetsrammeverket som vil styrke det rettslige grunnlaget for EØS-landenes og EU-kandidatlands deltakelse i felles anskaffelser.

Kommisjonskollegiets helseberedskapspakke består av én melding og tre rettsaktforslag: