EU - Kommisjonens tiltaksplan for økologisk matproduksjon fram mot 2030

EUs målsetting er at 25 prosent av deres jordbruksareal skal være økologisk drevet i 2030. Dagens nivå er 8,5 prosent.

  • EU vil bruke virkemidler i landbrukspolitikken for å øke den økologiske jordbruksproduksjonen. Det viktigste virkemidlet vil være det nye miljøprogrammet.
  • Kommisjonen mener at økt økologisk jordbruksproduksjon er viktig for å redusere bruken av plantevernmidler og overgjødsling, og for å bedre dyrevelferden.
  • Det foreslås også at det selges mer økologiske matvarer i kantiner, og spesielt offentlige kantiner, kaféer, restauranter og i butikkene.

Dette er noen av hovedpunktene i EU-kommisjonens tiltaksplan for å stimulere den økologiske matproduksjonen fram mot 2030, rapporterer Stein Ivar Ormsettrø og Magnar Sundfør. De er henholdsvis matråd og landbruksråd ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel.

1. Miljø og klimaforbedringer i jordbruket 

Kommisjonen har gjennom den grønne giv (Green Deal) signalisert retningen for utviklingen av EU. Alle næringer skal gå i en grønnere retning. Dette gjelder også for jordbruket. For å stimulere til økt økologisk jordbruksproduksjon la EU den 25. mars 2021 fram en tiltaksplan med 23 forslag for å øke etterspørselen og produksjonen fram mot 2030.

EUs målsetting er at 25 prosent av det totale arealet på ca. 160 millioner hektar skal være økologisk drevet i 2030.  Dette vil si 40 millioner hektar, tilsvarende 40 ganger hele Norges jordbruksareal. Den økologiske jordbruksproduksjonen i EU er i dag på 8,5 prosent av jordbruksarealet. Den økologiske produksjonen varierer mye mellom medlemsstatene, fra snaut 1 prosent av arealet på Malta,  til 23 prosent i Østerrike. Totalt salg av økologiske jordbruksvarer er i dag på 41 milliarder Euro. Dette er over en dobling de siste 10 år.

– Med denne handlingsplanen tar vi sikte på å øke etterspørselen etter økologisk mat, hjelpe forbrukerne med å ta informerte valg og støtte europeiske bønder som ønsker å gå over til økologisk produksjon, sa visepresident i EU-kommisjonen Frans Timmermans ved fremleggelsen.  Han mente at desto mer økologisk jordbruk, dess bedre tar en vare på det biologiske mangfoldet.

I handlingsplanen sies det at økologisk produksjon skal gå foran som et godt eksempel på vei mot et mer bærekraftig landbruk, bedre bruk av fornybare ressurser, høyere dyrevelferdsstandarder og høyere inntekter til bøndene. Økologisk jordbruk kan også øke sosial bærekraft og støtte utviklingen av landsbygda. Samtidig kan økologisk jordbruk gi økte muligheter for unge bønder, og bidra til likestilling i jordbruket, understrekes det. Økologisk jordbruk vil også kunne bidra til å dreie konvensjonelle bruk i en mer bærekraftig retning.

2. Tiltak for økt etterspørsel etter økologiske jordbruksprodukter

Gjennomsnittlig bruker den enkelte borger i EU 84 Euro pr år på kjøp av økologiske matvarer, men nivået varierer mellom medlemslandene fra 1 – til 344 Euro per person per år. 

Kommisjonen mener at EUs forbrukere framover vil verdsette økologiske produkter med geografiske indikatorer, lokalt produserte produkter med mindre karbonutslipp, og innovative lavutslippsløsninger for produksjon av mat. Økt etterspørsel etter økologiske matvarer vil derfor øke både med, og uten ekstra tiltak. Bruk av økonomiske virkemidler og andre tiltak, vil imidlertid medføre at omleggingen og etterspørselen går raskere. Kommisjonen vil derfor for 2021 avsette 27 prosent av markedsføringsmidlene for jordbruksvarer til økologiske produkter. Dette utgjør 49 millioner Euro.

Videre mener Kommisjonen at medlemslandene i sine kantiner, og spesielt offentlige kantiner, bør prioritere salg av økologiske matvarer. Personer som ikke har råd til å kjøpe økologiske produkter i kantinene bør få matkuponger. I tiltaksplanen trekkes København spesielt fram ved at offentlige kantiner i byen selger 100 prosent økologiske matvarer, produsert på 25 000 hektar jordbruksareal rundt byen. Kommisjonen mener også at økologiske jordbruksvarer bør bli mer sentralt innenfor de enkelte medlemslands ordning for skolemat. Privat sektor bør også bruke mere økologiske jordbruksprodukter i kaféer, restauranter og matvarebutikker. Gjennom å bevisstgjøre forbrukeren med økonomiske, miljømessige og sosiale fordeler, tror Kommisjonen at forbruket kan øke.

3. Tiltak for økt produksjon basert på EUs felles landbrukspolitikk og forskingsprogram

EUs landbrukspolitikk har allerede flere økonomiske virkemidler for å øke den økologiske jordbruksproduksjonen. Med nye tiltak bør det, etter Kommisjonens mening, ikke være vanskelig å nå 25 prosent i 2030.

EU bruker i dag ca. 1,8 prosent av landbruksbudsjettet ekstra på økologiske jordbruksprodukter. Basert på at EUs landbruksbudsjett for perioden 2014 – 2020 er på ca. 408 milliarder Euro, utgjør dette om lag 75 milliarder kroner over 7 år. I den nye landbrukspolitikken for 2023 – 2027, vil EU etablere et miljøprogram der bønder som legger om til økologisk jordbruksproduksjon får ekstra støtte innenfor dette miljøprogrammet. Miljøprogrammet vil være på 38,7 – 58,1 milliarder Euro avhengig av de videre forhandlingene mellom Rådet, Kommisjonen og Parlamentet. Støtteordningene for økologisk jordbruksproduksjon vil derfor være bedre i den nye landbrukspolitikken, enn i dagens politikk. Kommisjonen mener også at det i den nye landbrukspolitikken kan gis økt investeringsstøtte gjennom bygdeutviklingsprogrammene. Medlemslandenes landbruksrådgivning bør også brukes for å gi teknisk assistanse til omleggingen til økologisk jordbruksproduksjon. Det vil også bli satset på utdanning innen økologisk jordbruk som en del av den generelle læreplanen, og det vil bli presentert innovative løsninger rettet mot økologisk sektor (produksjon, foredling, detaljhandel og forbruk). Kommisjonen foreslår også at det opprettes et nettverk med demonstrasjonsgårder om spesifikke emner knyttet til økologisk jordbruksproduksjon.

I den nye landbrukspolitikken til EU skal alle medlemsland utarbeide strategiske planer for hvordan de, basert på landbrukspolitiske virkemidler, har tenkt å nå fastsatte mål for landbrukspolitikken. Kommisjonen ber om at medlemslandene lager en nasjonal strategi for økologisk jordbruk med tiltak og initiativer for å nå nasjonale mål for økologisk produksjon. Kommisjonen vil deretter gjennomgå planene og foreslå eventuelle tilpasninger.

I EUs nye forskningsprogram for 2021 – 2027, Horisont Europa, foreslår også Kommisjonen at 30 prosent av midlene som er avsatt til jordbruk, skogbruk og bygdeutviklingsmidler, skal brukes på forskning knyttet til økologisk jordbruksproduksjon. Kommisjonen vil utvikle en database over økologisk produksjon og tilsyn. Dette vil redusere risikoen for forfalskning og forenkle tilsynsarbeidet.

For å øke produksjonen av animalske jordbruksprodukter, er det nødvendig å få større tilgang til økologiske proteinkilder. Det vil derfor bli iverksatt tiltak for å øke tilgjengeligheten av lokale proteinkilder til fôr.  Dette kan være insekter, alger og biprodukter, for eksempel avfall fra fiskeri og havbruk. Bruken av biologiske plantevernmidler vil også bli styrket.

Økologisk produksjon gir ofte mindre avling enn konvensjonelt landbruk. Det vil bli iverksatt forskning og rådgivning for å redusere denne forskjellen.

Økologisk produksjon er viktig for å bedre dyrevelferden. Bedre dyrevelferd og dyrehelse reduserer behovet for medisiner, og bidrar til å bevare biologisk mangfold, blir det påpekt fra EU-hold. Dyrevelferden bør bedres ytterligere for å svare på forbrukernes forventninger og krav. Kommisjonen mener at den økologisk produksjonen, med sine standarder for dyrevelferd, bør være noe å strekke seg mot også for den konvensjonelle produksjonen.

Kommisjonen mener også at økologisk produksjon vil fremme mer effektiv og bærekraftig bruk av vann, økt bruk av fornybar energi og utslippsfri transport, samt redusert utslipp av næringsstoffer.

4. Videre oppfølging 

For å overvåke utviklingen med hensyn til økologisk jordbruksproduksjon, vil Kommisjonen årlig ha åpne møter med Parlamentet, medlemslandene og interessegrupper. Kommisjonen vil også utarbeide en statusrapport hvert annet år. I 2024 vil Kommisjonen utarbeide en større rapport med gjennomgang av tiltakene som skal presenteres på en høy-nivåkonferanse. Kommisjonen vil også organisere en årlig økologisk dag for å sette fokus på økologisk produksjon.

5. Vurdering

For å nå det ambisiøse målet om at 25% av jordbruksarealet i EU skal være drevet økologisk, må EU iverksette nye tiltak. Å øke økologisk areal fra 8,5 prosent til 25 prosent er krevende, men mulig dersom forbrukerne vil kjøpe økologiske jordbruksprodukter med høye kvalitetskrav, og jordbruksprodusentene vil utnytte de økonomiske mulighetene innenfor EUs nye landbrukspolitikk.

Økologisk produksjon i EU skal også bidra betydelig til å nå mål i strategien fra jord til bord (Farm to Fork-strategien) og i strategien for biologisk mangfold. Sentralt her er reduksjon i bruk av plantevernmidler, og reduksjon i utslipp av næringsstoffer fra gjødsling. Den økologiske jordbruksproduksjonen skal også bidra til at EU når sitt fremtidige mål om null forurensning og et giftfritt miljø.

EU ønsker å ha en ledende rolle globalt i den grønne satsingen. Økt økologisk produksjon er etter Kommisjonens mening sentralt i overgangen til et mer bærekraftig jordbruk som gir gode inntekter for bønder og bidrar til en god og livskraftig utvikling på landsbygda, rapporterer matråd Stein Ivar Ormsettrø og landbruksråd Magnar Sundfør.

Stein Ivar Ormsettrød.
Matråd ved EU-delegasjonen i Brüssel, Stein Ivar Ormsettrød. Foto: Norges delegasjon til EU.
Landbruksråd Magnar Sundfør ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel
Landbruksråd Magnar Sundfør ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel . Foto: Norges delegasjon til EU