EUs finanstilsyn på 1-2-3

Hva er saken?

– I 2010 opprettet EU finanstilsyn for bank, forsikring og verdipapirer. Disse har anledning til å gi bindende pålegg til nasjonale finanstilsyn og selskaper. Formålet med EUs finanstilsyn er å hindre tilsvarende finanskriser som i 2008-09.

Hvorfor blir Norge med i dette samarbeidet?

– Norge er en del av det europeiske indre markedet gjennom EØS-avtalen, inkludert fri flyt av kapital, og må dermed ha en tilknytning til EUs finanstilsynssystem. Norge ønsket opprinnelig å bli et fullverdig medlem av tilsynene, men det gikk ikke EU med på. Efta/EØS-landene og EU ble i 2014 enige på politisk nivå om en løsning innenfor den såkalte to-pilarmodellen, som EØS-avtalen generelt er basert på. Eftas overvåkningsorgan (ESA) skal i nært samråd med EUs finanstilsyn kunne fatte beslutninger rettet mot Efta-landene. På denne måten kan vi best sikre et enhetlig tilsyn i hele EØS-området. Samtidig vil finanstilsynene i Norge, Island og Liechtenstein delta i arbeidet i EUs tre finanstilsyn.

Overtar EUs finanstilsyn tilsynet med norske finansmarkedsaktører?

– Svaret er nei. Det alt vesentlige av tilsynet med norske finansmarkeder og finansaktører vil fortsatt utføres av det norske finanstilsynet. Den avtalte løsningen innebærer i praksis en meget begrenset overføring av myndighet til Eftas overvåkningsorgan. Vi forventer heller ikke at så mange saker vil bli behandlet på denne måten. Håndtering av en eventuell krise i norsk finansnæring vil bli håndtert av norske myndigheter. Løsningen betyr heller ikke at Norge vil bidra finansielt ved bankkriser i EU.

Hvorfor har det tatt tid?

– Etter at finansministrene i EU og Efta i oktober 2014 ble enige om den skisserte løsningen, fulgte en toårsperiode med forhandlinger på embetsnivå som innebar en god del juridisk nybrottsarbeid. Slikt tar tid. Den første pakken med rettsakter, som ble vedtatt i EØS-komiteen 30. september i år, etablerer EUs finanstilsyn i EØS-avtalen. Dette bidrar til at utviklingen i EØS-regelverket er i takt med EUs eget regelverk, og norske finansaktører sikres fortsatt deltakelse i det indre markedet for finansielle tjenester på linje med EUs egen finanssektor.

 Hva skjer videre?

– I og med at mye nybrottsarbeid er gjort i utmeislingen av den første pakken med 31 rettsakter, er det grunn til å tro at man innen nye to år vil ha fått unna det meste av etterslepet på nær 200 rettsakter som har sitt utspring i finanstilsynssaken. Disse omfatter flere viktige rammeregelverk innen bank og forsikring, men mesteparten er mindre omfattende rettsakter.

Har du flere spørsmål? Les også Finansdepartementets svar på finanstilsynssaken fra i sommer.