Feil om norsk fredsinnsats

Tron Ljødals påstand om at fredsavtalen i Colombia er død og at Norge har deler av skylden for dette, faller på egen urimelighet.

Han velger behendig å tie om resultatene: Demokratiet i Colombia er styrket gjennom fredsprosessen, og reformer er vedtatt og påbegynt. Nedleggelsen av Farcs våpen er den raskeste og mest vellykkede i FNs historie, drapstallene de laveste på 40 år og arbeidet med å fjerne enorme mengder landminer er i gang.

Avtalen tok aldri sikte på å løse alle Colombias problemer, men den gir rom for en ny utvikling etter 50 år med konflikt. Gjennomføringen vil ta tid. Duque-regjeringen, som overtok 7. august, betyr ikke slutten for avtalen. Presidenten peker selv på forpliktelsene i avtalen overfor ofrene og de demobiliserte. Det er allerede dialog med Norge og FN om dette. Ljødals dulgte påstander om partiskhet gir ikke mening. Samtlige colombianske regjeringer har i 20 år vist Norge tillit som tilrettelegger. Valget av Farc som forhandlingspart ble tatt av colombianske institusjoner med støtte fra et samlet sikkerhetsråd i FN.

Verden har fortsatt mange uløste konflikter som berører millioner av mennesker. Norge er etterspurt. Vi har ingen «Jan Egeland-modell» slik som Ljødal hevder, men en akkumulert kunnskap og erfaring som er videreutviklet og tilpasset dagens konfliktbilde. Vårt engasjement i fredsprosesser er god utenrikspolitikk, et viktig internasjonalt bidrag og en sikkerhetspolitisk nødvendighet.

Til toppen