Forslag til regelverk for offshoresikkerhet

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Kommisjonen mener det er en betydelig risiko for en stor olje- og gassulykke i EUs farvann. For å redusere risikoen og begrense konsekvensene av en eventuell ulykke, la Kommisjonen 27. oktober frem forslag til regelverk om sikkerhet ved offshore olje- og gassaktiviter. Energiråd Bjørn Ståle Haavik rapporterer.

Bakgrunnen for forslaget er ifølge Kommisjonen:
· Det er betydelig risiko for en stor olje- eller gassulykke i EUs farvann, og eksisterende lovgivning og industri- og myndighetspraksis sørger ikke for mulige oppnåelige risikoreduksjoner i hele EU.
· Eksisterende juridisk rammeverk og operasjonell praksis sørger ikke for den mest effektive katastrofeberedskapen i alle EU -farvann.
· Ansvarsforhold rundt opprydding etter ulykker og andre typer skader enn miljøskader er ikke fullstendig klarlagte.

Skal redusere risiko
Formålet med forordningen er å redusere risikoen for en stor ulykke i EU farvann og begrense konsekvensene dersom en slik ulykke likevel skulle forekomme.

Kommisjonens målesettinger
Kommisjonen har fire målsettinger med forslaget:
* Sikre utbredelse av beste praksis for kontroll av storulykker ved olje- og gassaktiviteter som potensielt kan få konsekvenser for EUs farvann og kyster.
*Sikre utbredelse av beste praksis for regulerings- og tilsynsmyndigheter i hele EU.
*Styrke EUs katastrofeberedskap og -respons.
* Forbedre og gjøre klarere eksisterende ansvars- og kompensasjonsbestemmelser i EU. 

Kommisjonen ønsker å gjennomføre følgende tiltak:
*Bekreftelse av teknisk kapasitet hos potensielle operatører.
*Etablere regelmessige inspeksjoner og et system for straffetiltak.
*Utarbeidelse av formell sikkerhetsvurdering som skal godkjennes av  myndighet.
*Utvidelse av storulykkerapport til en omfattende risikostyringsmodell.
*Utbredelse av EUs beste praksis internasjonalt.
*Etablere en kompetent myndighet i hvert land (samordning av sikkerhet og miljø).
*Etablere en plattform for dialog mellom regulerings- og tilsynsmyndigheter.
*Omfattende informasjonsdeling og åpenhet.
*Effektiv katastrofeberedskap for store ulykker offshore.
*Sikre tilgjengelighet og kompatibilitet over landegrensene for intervensjonsutstyr.
*Klargjøre rekkevidden av miljøansvar. 

Følgende potensielle tiltak blir ikke foreslått nå, men blir videre analysert og vurdert av Kommisjonen:
*Sikre finansiell kapasitet hos operatører.
*Etablere kompensasjonsordninger for tradisjonell skade (ikke miljø).
*Sikre konsistente standarder innenfor produktsikkerhet. 

Valg av lovform
Kommisjonen har valgt å legge fram en forordning fremfor et direktiv. Dette begrunner Kommisjonen med at en forordning er klarere, mer konsistent og sikrer en raskere implementering. En forordning vil også sikre likere konkurranseforhold for industrien. En forordning er også velegnet for beredskapsplanlegging mot grensekryssende forurensing. Både danske og britiske tilsynsmyndigheter har påpekt at en forordning vil gjøre at eksisterende nasjonalt lovverk må tilpasses forordningen. Dette fordi forordningen delvis vil overlappe eksisterende nasjonalt lovverk og at det er nødvendig å få til et helhetlig juridisk rammeverk. Danske myndigheter har anslått at det vil ta fra et til to år å få dette på plass. 

Alle typer offshore olje- og gassinstallasjoner
Forordningen skal gjelde alle typer offshoreinstallasjoner knyttet til olje- og gassvirksomhet, og gjelde hele livsløpet fra design til fjerning. Forordningen setter minimumskrav. 

Forslaget til forordning endrer ikke selve Konsesjonsdirektivet (94/22/EC), men forordningen utdyper vurderinger og hensyn som skal tas ved tildeling av konsesjoner. Forordningen har også en bestemmelse om separat tildeling av konsesjon for leting etter olje og gass og tildeling av konsesjon for utvinning av olje og gass. Videre skal medlemslandene sørge for at allmennheten skal bli konsultert i forbindelse med konsesjonstildelinger.

I forhold til helse og sikkerhet for offshorearbeidere (direktiv 92/91/EC) så mener Kommisjonen at forslaget til forordning vil styrke og underbygge formålet med direktivet. 

Det foreslås en endring av miljøansvarsdirektivet (2004/35/EC) gjennom forordningen slikat miljøansvarsdirektivet skal gjelde for alle farvann under medlemslandenes jurisdiksjon. I dag gjelder direktivet til territorialfarvannsgrensen. 

Major Hazard Report og beredskapsplaner
Operatører skal utarbeide Major Hazard Report (MHR) som kompetent myndighet skal gi skriftlig tilbakemelding på. Operatøren skal gjennomgå MHR periodisk etter bestemmelser fra kompetent myndighet. MHR skal ved siden av sikkerhet og helse også inkludere miljørisiko og beredskapsplaner. 

Operatører skal etablere systemer for uavhengig tredjepartsverifisering. Disse verifiseringene skal for noen forhold sendes til kompetent myndighet og for andre forhold gjøres tilgjengelig for kompetent myndighet ved forespørsel. Operatører skal sikre og være ansvarlig for at kontraktører opptrer i overensstemmelse med forordningen. 

Medlemsland skal utnevne en kompetent myndighet som blant annet skal vurdere og godkjenne Major Hazard Reports og andre dokumenter, utføre inspeksjoner og undersøkelser, iverksette tiltak og utarbeide rapporter.Der flere myndighetsorganer utgjør kompetent myndighet skal disse unngå overlappende funksjoner. Kompetent myndighet skal være uavhengig av nasjonale økonomiske interesser og legge til rette for mulighet for anonyme varslinger. 

Kommisjonen vil opprette en EU Offshore Authorities Group ved en egen kommisjonsbeslutning. Gruppen vil være en ekspertgruppe som skal gi råd til Kommisjonen angående alle sider ved offshore olje- og gassaktiviteter. Gruppen skal bestå av representanter fra medlemslandenes kompetente myndigheter. Forordningen inneholder bestemmelser om samarbeid og informasjonsutveksling mellom kompetente myndigheter.

Operatører skal utarbeide interne beredskapsplaner. Medlemsland skal utarbeide beredskapsplaner som skal dekke alle offshore olje- og gassinstallasjoner og potensielt berørte områder innenfor sin jurisdiksjon. De nasjonale planene skal utarbeides i samarbeid med relevante operatører og det skal tas hensyn til operatørenes interne beredskapsplaner. Medlemsland skal ha oppdaterte oversikter over offentlige og private beredskapsressurser. Dersom en ulykke er større en hva et land kan håndtere, kan det rettes en forespørsel om bistand fra andre medlemsland eller Det europeiske sjøsikkerhetsbyrået EMSA (European Maritime Safety Agency). Medlemsland skal med jevne mellomrom teste sin evne til å håndtere ulykker effektivt i samarbeid med andre medlemsland, relevante EU-institusjoner eller tredjeland. 

Arktis
Kommisjonen skriver at miljøhensyn i Arktis krever særlig årvåkenhet ved offshoreaktiviteter. En bestemmelse i forordningen sier at Kommisjonen skal arbeide for høye offshorestandarder internasjonalt, inkludert olje- og gassaktivitet i arktiske farvann. 

Forordningen inneholder forøvrig blant annet:
*Bestemmelser om informasjon mellom medlemsland.
*Bestemmelse om at aktører med base i EU skal bestrebe seg på å utføre offshore olje- og gassoperasjoner utenfor EU i henhold til prinsippene i denne forordningen.
*Kommisjonen skal sammen med medlemsland promotere samarbeid med tredjeland med offshorevirksomhet i tilstøtende områder med EU.
*Kommisjonen skal utvikle rapporteringsformater og publiseringsformater.
*Medlemslandene skal utpeke en myndighet som er ansvarlig for informasjonsutveksling og offentliggjøring.
*Medlemslandene skal årlig utarbeide en rapport med status for offshoresikkerhet.
*Kommisjonen skal hvert annet år publisere rapporter med status for offshoresikkerhet i EU.
*Medlemsland skal etablere straffetiltak for brudd på denne forordningen. 

Forordningen har ifølge Kommisjonen potensiell EØS-relevans.