Fylkesnytt fra Hedmark 2/2017

Fylkesmannen i Hedmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. I denne utgaven finner du blant annet en artikkel om Bioøkonomistrategien for Innlandet 2017-2024.

Bioøkonomistrategi for Innlandet 2017-2024

Strategien gir retning for utviklingen av bioøkonomien i Hedmark og Oppland, med mål om å legge til rette for økt verdiskaping, flere arbeidsplasser og økt konkurransekraft i de biologisk baserte verdikjedene.  

Fylkestingene i Hedmark og Oppland har enstemmig vedtatt en strategi for videreutvikling av bioøkonomien i Innlandet. Strategien tar utgangspunkt i at Innlandet allerede har en sterk posisjon gjennom et solid ressursgrunnlag, komplette verdikjeder, kultur for grønn verdiskaping og sterke yrkes- og kompetansemiljøer. Hovedmålet er å skape ytterligere verdier, konkurransekraft og arbeidsplasser av dette. Avlsmiljøet på Hamar, som er verdensledende på sitt område, er et fyrtårn for hva det er mulig å skape ut av regionale ressurser. 

Banner Bioøkonomi
Avlsmiljøet på Hamar, som er verdensledende på sitt område, er et fyrtårn for hva det er mulig å skape ut av regionale ressurser. Foto: E. Haugen/Rettighetene til bildet: Hedmark Kunnskapspark.

Strategien er utviklet i fellesskap av fylkeskommunene og fylkesmennene i Hedmark og Oppland, som også er eiere av strategien. I tillegg til bioøkonomistrategien, er det utarbeidet en tilhørende handlingsplan. 

Det grønne skiftet

Bioøkonomistrategien bygger opp under regionale, nasjonale og internasjonale mål om å gå fra sorte til grønne karboner i et grønt skifte for en mer bærekraftig fremtid for alle. Innlandet har sterke fortrinn innen flere viktige områder i bioøkonomien, og strategien legger opp til å styrke disse videre, samt utvikle og skaffe kunnskap på områder hvor det er behov for å styrke regionen. 

Fem hovedinnsatsområder

Strategien har fem hovedinnsatsområder:

  • Kunnskap og kompetanse
  • Marked og konkurransekraft
  • Biologiske ressurser og returstrømmer
  • Samarbeid
  • Synliggjøring og kommunikasjon 

Til hvert innsatsområde er det utviklet strategier, med tilhørende tiltak i handlingsplanen. For eksempel er følgende tiltak vedtatt under punktet om kunnskap og kompetanse: «Bidra til utvikling av et nasjonalt bioøkonomisenter i Innlandet», "Tilrettelegge for økt satsing på fiskeoppdrett i Innlandet" og "Ta i bruk biodrivstoff i regionens kollektivtransport". 

Styringsgruppe og BioRåd

Det er opprettet en styringsgruppe og det skal etableres et råd for bioøkonomisk vekst i Innlandet (BioRåd). Dette rådet skal bestå av 6-8 nasjonalt ledende personer med høy kompetanse innen ulike deler av bioøkonomien. Disse skal representere både forsknings- og kompetansemiljø og næringsliv. Rådet skal være en lyttepost, tilføre kompetanse og bidra til å målrette strategiutviklingen. 

Kontakt: Hilde Smedstad, 62 55 12 27, fmhehsm@fylkesmannen.no

Kom til «Midt i Matfatet» på Hamar 15. - 17 september 2017 

Midt i matfatet, banner.
Foto: Fylkesmannen i Hedmark

Midt i Matfatet er en nasjonal mat- og landbruksmesse som arrangeres på Hamar for fjerde år på rad. Messen har tett oppunder 10 000 besøkende årlig. Det er lagt ned store ressurser for å bygge opp festivalen som er under stadig utvikling. Messen arrangeres av Hamar Olympiske Anlegg (HOA). HOA deltok med fire ansatte fra arrangementsavdelingen på studietur til Grüne Woche i januar, og ble inspirert til å videreutvikle Midt i Matfatet ytterligere.

Vikingskipet på Hamar fylles opp med aktiviteter og mange godbiter av alle slag.
Vikingskipet på Hamar fylles opp med aktiviteter og mange godbiter av alle slag. Foto: Turid Windjusveen Olsen

Hamarregionen er omgitt av Norges største landbruksområder, og er sentrum for nasjonal mattradisjon. 120 utstillere frister med spennende mat- og drikkeopplevelser. Festivalen byr på en rekke aktiviteter for hele familien.

Fylkesmannen har støttet «Midt i matfatet» økonomisk i en oppstartfase, og nå i en utviklingsfase fordi festivalen er en viktig arena for å sette fokus på regionen som et sentrum for matproduksjon og mattradisjoner. Med hele verdikjeden representert, er festivalen en viktig møteplass for nettverk, kunnskapsbygging og synliggjøring av en næring som totalt sett gir arbeid til 14.000 personer i Hedmark. Vi bor midt i matfatet, og kan med stolthet kalle fylket vårt for Norges spiskammer – det er Midt i matfatet et bevis på. Festivalen støttes også av Hedmark Fylkeskommune og Innovasjon Norge gjennom utviklingsprogrammet.

VI ØNSKER VELKOMMEN TIL MIDT I MATFATET I SEPTEMBER.

Kontakt:
Turid Windjusveen Olsen, 62 55 12 48, fmhetwo@fylkesmannen.no

Rovvilts påvirkning på beitesesongen så langt i 2017

I Hedmark slippes det årlig rundt 117 000 småfe og 20 500 storfe på utmarksbeite. Hedmark er også det eneste fylket i landet som har og skal ha fast tilhold av alle de store rovdyrene brunbjørn, gaupe, jerv, kongeørn og ulv i hele eller deler av fylket.

Typisk bjørneskade.
Typisk bjørneskade. Foto: SNO ©

I forvaltningsplanen for rovvilt er det lagt opp til en differensiert forvaltning med en soneinndeling av fylket. Vi har områder som er prioriterte beiteområder hvor det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensial, og vi har områder som er viktige for å oppnå bestandsmålene for rovvilt. I de rovviltprioriterte områdene gis midler til tyngre forebyggende tiltak som flytting av besetninger til andre områder eller rovviltsikre gjerder. I enkelte spesielt utsatte områder som i utgangspunktet er innenfor de beiteprioriterte områdene, er det også satt inn tyngre forebyggende tiltak for å unngå skader og etter ønske fra brukerne selv. Det er en nødvendig tilpasning til at rovdyr ikke følger soneinndelingen.

Så langt i beitesesongen er det dokumentert at 190 sauer og lam er tapt til rovdyr. Bjørn har vært den største skadegjøreren hittil i år med 100 dokumenterte skadetilfeller. Dette tilsvarer omkring 36 % av alle dokumenterte skadetilfeller på sau i Norge forårsaket av bjørn så langt denne beitesesongen. Når det gjelder ulv er det dokumentert 55 skadetilfeller. Det oppstår ikke i like stor grad rovviltskader på storfe forårsaket av rovdyr.  Så langt i år er det dokumentert at en kalv er skadd av ulv.

Fylkesmannen har så langt i beitesesongen gitt 45 skadefellingstillatelser, inkludert forlengelse av tillatelser, på bjørn, ulv og jerv. To av skadefellingstillatelsene har resultert i felling av bjørn (én av disse ble felt i Oppland). Enkelte beitelag er nå i gang med tidlig nedsanking med årsak i at de har hatt tap gjennom hele beitesesongen eller at det har oppstått uroligheter i forbindelse med jerveaktivitet (dokumenterte tap eller synsobservasjoner).

Kontakt: Julie Gaukerud Sørby, 62 55 12 50, fmhejgso@fylkesmannen.no.

Ny standard for ungskogpleie i barskog

Skogbruket i Hedmark og Oppland har de siste årene samlet seg om felles standarder for flere skogtiltak. En mest mulig lik og tydelig rådgivning ovenfor skogeierne har gitt resultater. Både standarden for utplantingstall og tilsvarende for markberedning har bidratt til å gi meget gode resultater i omfang og kvalitet.

Nå har Fylkesmennene i Hedmark og Oppland, Glommen skog, Mjøsen skog, Viken skog, SB skog, Nortømmer og Statskog, sammen med Skogkurs som prosjektleder kommet fram til en felles standard for ungskogpleie. NIBIO har bidratt med økonomiske beregninger.

Figuren over illustrerer prinsippet for ungskogpleie, slik den kommer fram i den nye standarden for Hedmark og Oppland. Etter lauvrydding og eventuelt avstandsregulering bør utgangstettheten ligge på mellom 150 og 250 trær per dekar.
Figuren over illustrerer prinsippet for ungskogpleie, slik den kommer fram i den nye standarden for Hedmark og Oppland. Etter lauvrydding og eventuelt avstandsregulering bør utgangstettheten ligge på mellom 150 og 250 trær per dekar. Foto: Fylkesmannen i Hedmark

Ved ungskogpleie fristilles de trærne som skal utgjøre bestandet framover mot tynning og sluttavvirkning. Vi påvirker det enkelte tres kviststørrelse, stammeform og diameterutvikling. Tiltakene er lauvrydding og avstandsregulering, eller en kombinasjon av begge. Vi har anslått at årlig ungskogpleid areal i Hedmark kan dobles fra ca. 70.000 dekar til 150.000 dekar.

Riktig utført ungskogpleie er et meget lønnsomt tiltak. Mulighetene for å søke om kommunalt tilskudd i kombinasjon med bruk av skogfond med skattefordel, gjør det enda mer lønnsomt. Ungskogpleien gir skog med høyere tømmerverdi og lavere driftskostnader ved hogst. Ungskogpleie gjør at veksten hos bartrærne optimaliseres. Vi setter igjen de trærne med best kvalitet og potensial til å produsere tømmer som er langt, slankt og rett. Ved å fjerne konkurransen fra lauv, vil nyttbart bartrevolum per dekar øke betydelig. 

Kontakt: Torfinn Kringlebotn, 62 55 12 21, fmhetkr@fylkesmannen.no

Fra nettverk til bedrift - Smak av Innlandet SA er nå etablert!

«Smak av Innlandet SA» ble etablert i sommer og skal være et salgs- og distribusjonsselskap for alle som driver med lokalmat i Innlandet. Innlandet defineres i denne sammenheng som kommunene Hamar, Løten, Stange, Ringsaker, Elverum, Åmot, Trysil, Våler, Grue, Åsnes og Kongsvinger. Det er også ønskelig å få med produsenter fra Gjøvik, Østre og Vestre Toten og Gran. 

Logo Smak av innlandet.

Selskapet skal jobbe med merkevarebygging, markedsføring, salg og distribusjon av lokalmatprodukter. Smak av Innlandet er et samvirke som skal eies av medlemmene. Bak selskapet står 3 lokalmatprodusenter fra regionen; Anne-Cathrine Blakstad fra Tjerne Gård, Henny Kildahl fra Nosim og Anette Løvlien Vold fra Søndre Elton.  «Vi ønsker at det for kundene skal bli enklere med ett kontaktpunkt, én levering, én bestilling, én faktura istedenfor at man må forholde seg til 10-15 produsenter. I tillegg vil hverdagen bli enklere for hver enkelt produsent» sier initiativtakerne. 

Smak av Innlandet. Bare forsyn deg!
Smak av Innlandet. Bare forsyn deg! Foto: Berte Sollerud Helgestad

Selskapet ansetter i disse dager en egen prosjektleder for Smak av Innlandet med delfinansiering av Innovasjon Norge. 

Veien frem til etableringen av Smak av Innlandet har vært i nært samarbeid med Fylkesmannen i Hedmark, landbrukskontoret i Ringsaker, næringsavdelingen i Ringsaker kommune, Hedmarken landbrukskontor og Hamaregionen utvikling. Det er Hamarregionen utvikling som har hatt prosjektledelsen frem til det nå ansattes en egen. «Virkemiddelapparatet har vært en avgjørende faktor for at dette skulle bli en realitet, og vi er takknemlige for den heiagjengen de har vært», sier initiativtakerne.

Virkemiddelapparatet har siden høsten 2014 hatt flere møter for å samordne satsingen på lokalmat i Hamarregionen. Arbeidet startet opp med en kartlegging av produsentenes behov, samlinger med produsentene med fokus på dialog og kompetanse, samt to sosiale samlinger med overnatting. Under samlingene har produsentene og virkemiddelapparatet i felleskap lagd mat basert på lokale råvarer og med en meny satt sammen av en lokal kokk. Disse samlingene har vært avgjørende for å bygge relasjoner og avdekke forretningsområder. Det har også vært gjennomført en strategisamling for produsentene hvor etableringen av Smak av Innlandet ble ett av resultatene. 

Det har vært en stor utvikling innen produksjonen av lokalmat i regionen, og markedet er i god vekst. Det er etablert flere spennende utsalgssteder av lokalmat, og reiselivsbedriftene i regionen har blitt svært dyktige til å sette lokale råvarer på menyen. I tillegg ser vi at lokalmaten er i fokus når regionen synliggjøres. Her mener vi at Smak av Innlandet vil få en viktig rolle i årene fremover. Et eksempel var synliggjøring av Smak av Innlandet under NRKs sommertogets stopp i regionen.

Kontakt:
Turid Windjusveen Olsen, 62 55 12 48, fmhetwo@fylkesmannen.no

Snutebilleskader i plantefelt – hva kan vi gjøre?

Gransnutebillen er den største skadegjøreren i plantefeltene våre. Aktuelle tiltak mot snutebilleskader er behandling av plantene med insekticider eller voks/lim, gjerne kombinert med markberedning. Hva virker best, og har vi mere skader nå enn tidligere?

I 2010 og 2011 ble plantefelt på Østlandet undersøkt for snutebilleskader i et prosjekt i regi av NIBIO (Skog og landskap). Konklusjonen den gang var at avgangen som en følge av snutebilleskader var rundt 10 %. Isolert sett er det kanskje ikke så skremmende, men samtidig vet vi at lokalt kan skadene være mye større.

Snutebille i fri utfoldelse.
Snutebille i fri utfoldelse. Foto: Fredrik Haug

I høst gjennomfører NIBIO en ny snutebilleundersøkelse, i alle fylkene i Sør-Norge. Hovedmålet er å undersøke hvordan skadene varierer med geografi og ulike skjøtselstiltak. Hedmark og Oppland vil registrere ca. 30 prøveflater hver. Fylkesmennene koordinerer registreringene, som blir gjort i samarbeid med næringsaktørene. Prosjektet har fått støtte fra Utviklingsfondet.

Vokset granplante beskytter mot snutebiller.
Vokset granplante beskytter mot snutebiller. Foto: Torfinn Kringlebotn

Reglene for bruk av insekticider blir stadig strengere, og i Sverige er det forbudt. Det har blitt utviklet flere andre metoder for beskyttelse. En limblanding med fin sand (conniflex) har vært i bruk i Sverige i flere år. Biri planteskole prøver ut en voksbeskyttelse, som et alternativ til bruk av insekticider.

Våren 2016 ble det satt i gang et forsøk for å sammenligne beskyttelsen fra Merit Forest og voks mot gransnutebiller på pluggplanter av gran, som settes ut på ferske hogstfelt. Ni fylker deltar, og den første sesongen var det tre fylker som fikk planter til dette forsøket.

Prosjektet er støttet av Skogtiltaksfondet og deltagerne, som er fylkesmannsembeter i 9 fylker, Norges Skogeierforbund, Skogplanter Østnorge, Norsk Wax AS, Landbruksdirektoratet og Universitetet i Oslo.

I Hedmark har vi et felt i Nord-Odal som er med i prosjektet. Her ble 500 planter satt ut i et bestemt forband i mai 2017. Bildene er tatt på feltet sist i juni, og snutebillene er allerede godt i gang. UiO vil sammen med FM gjøre registreringer på feltet høsten 2017, og høsten 2018.

Kontakt: Fredrik Haug, 62 55 12 13, fmhefha@fylkesmannen.no.