Fylkesnytt fra Hedmark 3/2018

Fylkesmannen i Hedmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om Bioøkonomi Innlandet 2050 – hva er potensialet.

Bioøkonomi Innlandet 2050 – hva er potensialet?

Kan næringslivet i Innlandet bidra til å løse klimautfordringene verden står overfor? Hvilken posisjon kan våre næringer ta og hvordan kan vi skape bærekraftig vekst?

Vår visjon: Innlandet – et ledende kraftsentrum for bærekraftig bioøkonomi i Norge.
Vår visjon: Innlandet – et ledende kraftsentrum for bærekraftig bioøkonomi i Norge. Foto: Fylkesmannen i Hedmark

13. november arrangeres seminar i Mjøstårnet (verdens høyeste trehus) om potensialet for bioøkonomiske næringer i 2050 i Innlandet. Fylkesmannen i Hedmark og Oppland og Oppland og Hedmark fylkeskommuner inviterer sentrale aktører innen bioøkonomi og grønne næringer til lanseringen av SINTEF-rapporten Bioøkonomi Innlandet 2050 – en potensialanalyse.

Spørsmål vi får svar på er:

  • Hva er de viktigste driverne for utviklingen av de samlede bioøkonomiske næringene (eksisterende og nye) i Innlandet.
  • Noen mulige scenarier og peke på hvilke muligheter og utfordringer dette gir for regionen samlet frem mot 2050.
  • Anbefalte løsninger for de identifiserte utfordringer.
  • Hva er verdiskapingspotensialet for regionen totalt og for relevante næringer frem mot 2050.
  • Reduksjon av klimagassanslag basert på endring av CO2-utslipp/CO2-ekvivalenter, bruk av fornybare ressurser og økt satsing på sirkulær økonomi for de ulike scenariene frem mot 2050. Her er CO2-utslipp/-lagring, fornybar energi og sirkulærøkonomi viktige parametere. 

Det vil bli gitt en presentasjon av rapporten fra SINTEF med påfølgende paneldebatt. Målet med seminaret er å få innspill på de mulighetene som ligger fremover for Innlandet innen det grønne skiftet og bioøkonomi de neste 30 årene.

Les også

Kontakt:
Torfinn Kringlebotn,
62 55 12 21/909 83 308, fmhetkr@fylkesmannen.no
Vegard Urset, 62 55 12 24, fmhevur@fylkesmannen.no

Midt i Matfatet samlet 1800 niendeklassinger

1800 niendeklassinger fikk lære om yrkesmuligheter innen matbransjen.
1800 niendeklassinger fikk lære om yrkesmuligheter innen matbransjen. Foto: Guro Breck/Hedmark Bondelag

Midt i matfatet er en publikumsrettet mat- og landbruksfestival som årlig arrangeres i Vikingskipet på Hamar. Under åpningsdagen den 21. september deltok 1800 niendeklassinger fra store deler av Hedmark for å la seg inspirere, snuse og smake på ulike yrkesvalg innen matproduksjon og landbruk.  Her fikk de blant annet høre om hvilke muligheter som finnes innenfor matbransjen av fabrikksjef på Orklas anlegg i Elverum, Jens Erik Dobloug. Budskapet hans var klart: «Vi trenger flere lærlinger»! Han fikk støtte av NHOs regiondirektør, Jon Kristiansen, som slo fast at 6 av 10 NHO bedrifter mangler kompetanse i sin bedrift. Vikingskipet var fylt av et myldrende liv på åpningsdagen rettet spesielt mot niendeklassinger. Elevene fikk blant annet høre om bondens hverdag, møte kjøttskjæreren som tar hånd om slaktet, fikk info om hvordan nye plantesorter blir til, og fikk smaken (bokstavelig talt) på kokk- og restaurantfaget. Hedmark Bondelag sørget for at elevene fikk mer lettbeint faglig påfyll gjennom quiz, melkespannholding, sekkeløp, potetløp, og en trivelig prat med lokale bønder.

Inspirerende formidling om gårdbrukeryrket.
Inspirerende formidling om gårdbrukeryrket. Foto: Guro Breck/Hedmark Bondelag

Midt i matfatet har blitt et viktig arrangement i regionen som setter søkelys på rekruttering til næringen, og som bidrar til økt synlighet og økt omdømme til mat- og landbruksnæringene. Arrangementet ble arrangert for femte gang i år og har mellom 10-12 000 besøkende årlig.

Fylkesmannen i Hedmark er en av samarbeidspartnerne, sammen med Hedmark Bondelag, Hedmark Fylkeskommune, Tine, Nortura, Fjelleskjøpet, Sparebank 1 Østlandet, Hamarregionen Reiseliv og Bondens Marked. Det er Hamar Olympiske Anlegg som er arrangør av Midt i matfatet. Nytt i år var en større involvering fra kommunene Hamar, Stange og Løten. Regionen ønsker å ta posisjon som Norges Spiskammer, og gjennom samarbeid er man langt på vei mot målet. Midt i matfatet er kommet for å bli, og vil i årene fremover fortsatt utvikle seg for å bli et spennende konsept for besøkende til messen, et stolhetsprodukt for hele regionen og en rekrutteringsarena til ulike yrkesvalg innen matproduksjonen i Innlandet.

Kontakt:
Turid Windjusveen Olsen, 62 55 12 48, fmhetwo@fylkesmannen.no

BU-prisen til Hedmarkens jordbærsted

Med over 20 000 besøkende i sommersesongen har Søndre Elton blitt Hedmarkens jordbærsted. Siden Børe Vold og Anette Løvlien Vold tok over gården i 2012 har de jobbet for å utnytte alle ressursene på gården. I september ble de tildelt BU-prisen for Hedmark i 2018.

Prisvinnerne.
Anette Løvlien Vold og Børe Vold er BU-vinnerne i Hedmark i 2018. Gjennom mangesysleri har de klart å utnytte ressursene på gården til økt verdiskaping og sysselsetting. Foto: Vegard Urset/Fylkesmannen i Hedmark

Gården Søndre Elton ligger i Stange vestbygd i et aktivt jordbrukslandskap med flott utsikt over Mjøsa. Søndre Elton er mest kjent for sine solmodne jordbær som kan kjøpes fra «Jordbærbua» på gården. Her blir det i tillegg servert jordbærsøll, kaffe, te, saft og vafler med hjemmelaget jordbærsyltetøy, samt lokalproduserte matvarer. I jordbærkafeen har de vært bevisste på å kunne gi lokale ungdommer mulighet til sin første jobb. Om sommeren er 12-15 ungdommer i arbeid i kafeen.

Jordbærproduksjonen er på cirka 100 mål, mens det er 10 mål med småskalaproduksjon av frukt, bær og grønnsaker. Mellom 60 og 70 sesongarbeidere sørger for å få dette i hus. I tillegg er det 220 mål med korn. Bæra som ikke blir solgt i gårdskafeen eller til grossist går til saftproduksjon i det nybygde videreforedlingsanlegget, som også huser selskapslokale for inntil 140 personer. Videreforedlingsanlegget leies ut til andre som ønsker å prøve ut videreforedling.

Anette og Børe er opptatt av at man bør spille hverandre gode, både i lokalmiljøet og blant lokalmatprodusentene. Søndre Elton var blant de første i Stange som åpnet gården for å nyte utsikten og lokale godsaker. Flere gårder har etter hvert blitt med på trenden og det er nå et aktivt miljø i tilbydernettverket «Stange Vestbygd». Søndre Elton er også blant initiativtakerne bak «Smak av Innlandet», et salgs- og distribusjonsnettverk for lokalmatprodusenter i Innlandet. Kontoret og lageret for Smak av Innlandet er på denne gården.

Som de andre fylkesvinnerne er Anette og Børe med i konkurransen om den nasjonale prisen på 250 000 kroner, i tillegg til de 50 000 kronene de fikk som fylkesvinnere.

Kontakt:
Vegard Urset, 62 55 12 24, fmhevur@fylkesmannen.no

Fire flotte bedrifter fra Nord-Østerdalen på Grüne Woche 2019

Bedriftene som skal representere Fjell Norge på Internasjonale Grüne Woche (IGW) i Berlin 18.-27.1.2019 er nå klare. Fra Fjellregionen i Hedmark har vi valgt ut fire flotte bedrifter innen matproduksjon og opplevelser. Disse bedriftene skal være med på å markedsføre Fjell Norge som reisemål på en av verdens største messer for mat og landbruk. Vi håper deltakelsen i Berlin vil føre til økt oppmerksomhet og utvikling for bedriftene, samt at de knytter nye kontakter og nettverk. Grüne Woche blir en stor og spennende opplevelse!

Bedriftene fra Nord-Østerdalen i Hedmark er:

Utstillersamling.
Bedriftene var samlet for første gang på Geilo fra 22.-23. oktober. Det ble en veldig fin samling, hvor man befestet felles forventninger og mål. F.v.: Turid Windjusveen Olsen (Fylkesmannen i Hedmark), Rune Larsen (Femundmat AS), Jon Torger Storsnes (Femundmat AS), Kjell Ove Oftedal (Røroskjøtt), Sten Ture Solli (Røroskjøtt AS), Maren Solvang Johnsen (Søberg Gård), Elin Halland Simensen (prosjektleder for IGW for Fjellnettverket), Lars Ola Johnsen (Søberg Gård). Ikke tilstede; Representant for Fishspot. Foto: Fjellnettverket

Den norske deltagelsen på IGW er forankret i Landbruks- og matdepartementet strategi for reiseliv basert på ressursene i landbruket og reindrifta «Opplevingar for ein kvar smak» fra 2017. Tre regioner er valgt ut til å representere Norge; Fjell Norge, Trøndelag og Nord-Norge. Fra Fjell Norge deltar ca. 25 bedrifter.

Det er Fjellnettverket som er prosjekteier for Fjell Norge sin deltagelse. Fylkesmannen i Hedmark er involvert gjennom deltagelse i arbeidsgruppen, arbeid på messen (Turid Windjusveen Olsen) og som fylkeskontakt (Jorunn Stubsjøen). Vi gleder oss til å jobbe videre med disse fire flotte bedriftene.

Kontakt:
Jorun Stubsjøen, 62 55 12 06/928 22 707, fmhejst@fylkesmannen.no
Turid Windjusveen Olsen, 62 55 12 48, fmhetwo@fylkesmannen.no

Søknadene om erstatning etter avlingssvikt tikker inn

Årets tørkesommer har gitt store reduksjoner i avlingene også i Hedmark. Avlingssvikten er størst for korn og grovfôr, mens potetavlingene har blitt bra hos de fleste. Tørkeskadene er størst i søndre delen av fylket.

Tørken i sommer gikk hardt ut over veksten etter førsteslåtten.
Tørken i sommer gikk hardt ut over veksten etter førsteslåtten. Foto: Karoline Finstad Vold/Fylkesmannen i Hedmark

Dårlig førsteslått, og kornarealer slått som grønnfôr

Avlinga fra førsteslåtten ble 30–50 prosent av et normalår, og det så mørkt ut for vinterfôret. Flere slaktet dyr for å redusere behovet for vinterfôr. Nedbør fra midten av juli berget mye av andreslåtten og for noen tredjeslåtten, men det tok lang tid før enga responderte på nedbøren. For å få mer vinterfôr ble ca. 25 000 dekar kornåker slått som grønnfôr. Det gjaldt både husdyrbrukere med eget kornareal og rene kornprodusenter som solgte avlinga til husdyrbrukere i Hedmark eller nabofylkene. I ettertid ser vi at flere av disse kunne fått mer ut av kornarealet sitt ved å treske kornet og ta vare på halmen til fôr. Nesten all halmen på hele Hedmarks kornareal på vel 500 000 dekar er imidlertid tatt vare på til fôr eller strø. 

Mange søker avlingsskadeerstatning

Foretak som har fått avlingen sin redusert med mer enn 30 prosent som følge av tørken, kan få avlingsskadeerstatning. En snau uke før fristen har det kommet inn 920 søknader, hvorav 1/3 er fra foretak med husdyr som har opplevd avlingssvikt i egen grovfôrproduksjon.  De resterende er hovedsakelig fra foretak med korn, og noen er fra foretak som selger grovfôr eller har grønnsaker, poteter eller bær. Fylkesmannen forventer at det ville komme om lag 1 300 søknader om erstatning for skadeåret 2018. Til sammenligning har det de siste 10 årene blitt behandlet om lag 60 saker per år i gjennomsnitt. Forrige gang fylket var rammet av sterk tørke, i 1992, behandlet det daværende Fylkeslandbrukskontoret 1460 saker.

Forvaltningen har prioritert å behandle søknadene fra foretak med egne husdyr, da mange har hatt store utgifter til innkjøp av fôr til dyra. Disse har fått utbetalt et forskudd, og kan få saken sin ferdig behandlet når all avling er høstet.

Setter inn ekstra ressurser for å behandle søknadene 

Et stort antall søknader er krevende, og kommunene har en nøkkelrolle i behandling av søknadene. Fylkesmannen har derfor brukt ressurser på veiledning, kursing og oppfølging av kommunene, foruten at Fylkesmannen har økt egen saksbehandlingskapasitet.

Kontakt:
Rannveig Bø Fløystad, 62 55 12 45, fmherbfl@fylkesmannen.no

Rovviltsituasjonen i Nord-Østerdalen

Årets beitesesong i Nord-Østerdalen har vært krevende grunnet langvarig tilstedeværelse av ulv i prioriterte beiteområder og påfølgende skader på sau gjennom hele beitesesongen. Det dokumenterte tapet av sau som følge av ulv i Nord-Østerdalen er pr i dag 337 dyr. I tillegg er 21 dyr klassifisert som antatt sikkert tatt av ulv. De reelle tapstallene er høyere, og vil bli klarlagt når søknader om erstatning kommer inn. Det er omtrent 30 brukere i de berørte områdene som driver med sau. Noen av disse har ikke hatt skader i sine besetninger, mens andre besetninger er hardt rammet.

Fylkesmannen ga skadefellingstillatelse på èn ulv 28. mai på bakgrunn av observasjon av ulv i området i forkant av beitesesongen. Siden har det vært fortløpende utvidelser av skadefellingstillatelsen i tid, geografisk område og antall dyr fram til 20. september.  Det ble påvist DNA fra tre forskjellige ulver som har oppholdt seg i Nord-Østerdalen denne sommeren. Observasjoner tyder på at det kan ha vært flere enn dette. Det ble i løpet av skadefellingsperioden felt to ulv, begge i Rendalen kommune.

Fylkesmannen i Hedmark, Statens naturoppsyn og Mattilsynet har gjennom årets beitesesong hatt løpende kontakt for å orientere hverandre om utvikling av skadesituasjonen, iverksatte tiltak og vurdering av situasjonen fremover. 

Flytting av dyr til nye beiter.
Flytting av dyr til nye beiter. Foto: Jorunn Stubsjøen/Fylkesmannen i Hedmark

Situasjonen har vært ekstra utfordrende på grunn av den tørre sommeren. Dette førte til at flere brukere ikke hadde mulighet til å holde dyr på innmarksbeite som et alternativ til å slippe dyra ut i et område med ulv. Flere ønsket også på bakgrunn av relativt gode utmarksbeiter og tørre innmarksarealer å holde sau på utmarksbeite lenger enn planlagt. Fylkesmannen ga tidlig i beitesesongen tilbud til beitebrukere i potensielle skadeområder om midler til ekstraordinært tilsyn og andre akutte tiltak, som forsinket slipp, tidlig nedsanking av sau og flytting av dyr til mindre rovviltutsatte områder. Flere brukere har benyttet seg av disse tilbudene. Det ble arbeidet mye med å organisere beredskapsområder for de mest berørte besetningene. Beredskapsområder i Vingelen og Magnildalen ble klargjort for å ta imot dyr. Til sammen 343 dyr ble flyttet fra innmarksbeiter eller utmarksbeiter til disse arealene. Denne løsningen fungerte svært godt for de berørte saueeierne.

Kontakt:
Silje Bø, 62 55 12 08, fmhesibo@fylkesmannen.no

 

Til toppen