Fylkesnytt fra Innlandet 1/2026

Dronegruppe etablert hos Statsforvalteren i Innlandet

Statsforvalteren i Innlandet har etablert en dronegruppe med representanter fra ulike fagområder, primært innen VO2 – miljøvern, landbruk og næringsutvikling. Gruppa skal bidra til trygg og nyttig bruk av drone i oppgaver der dette kan gi bedre oversikt, bedre dokumentasjon og mer effektiv oppfølging i felt. I tillegg er droner et viktig verktøy i beredskapssammenheng.

Det formelle grunnlaget for dronebruken er nå på plass. Vi har utarbeidet en operasjonsmanual, avklart roller og ansvar, og etablert rutiner for planlegging, gjennomføring, logging, teknisk oppfølging og håndtering av datamateriale.

Drone kan være et nyttig verktøy i flere deler av arbeidet vårt, for eksempel ved befaringer, dokumentasjon av skader eller tiltak, oversiktsbilder av areal og terreng, og oppfølging av natur-, miljø- og landbruksrelaterte saker.

Fremover ser vi fram til å ta drone mer aktivt i bruk, høste erfaringer og utvikle gode arbeidsmåter.

Tilskottet til seterdrift kjem i år opp på same nivå som tilrådd i seterutgreiinga

Vi har fastsett dei foreløpige satsane for regionale miljøtilskott i jordbruket for 2026. Totalramma frå jordbruksavtala for denne tilskottsordninga har auka frå cirka 259 millionar kroner i 2025 til cirka 318 millionar kroner for Innlandet i år. Dette har gjort det mogleg å auke tilskottssatsen for seterdrift med mjølkeproduksjon i minst 6 veker frå 150 000 kroner til 200 000 kroner. Dermed har vi kome opp på det nivået som vart tilrådd i ei utreiing om framtida for seterdrifta frå Landbruksdirektoratet i 2023

• Forslag til satsing for fortsatt seterdrift - Utredning til jordbruksoppgjøret 2023 Rapport 16 2023 V2 (PDF)

Her vart det rådd til å auke satsen til 170 000 kroner for å stabilisere talet på setrer i drift eller 210 000 kroner for å få ei auke i talet på setrer. For seterdrift i minst 4 veker, men mindre enn 6 veker, blir satsen 150 000 kroner.

Tilskottet til seterdrift har gått betydeleg opp dei siste åra, og det ser ut til å ha hatt effekt. Seterdrifta har riktig nok vore i nedgang i mange år, i takt med at talet på mjølkebønder går nedover. Dei siste åra har denne tilbakegangen likevel flata meir ut, og reduksjonen i aktive setrer ligg langt under fråfallet av mjølkeprodusentar. I perioden 2015-2020 vart det 18,3 % færre seterbrukarar i Innlandet, medan nedgangen var 8,5 % i perioden 2020-2025. Fleire bønder har starta opp med ny seterdrift dei siste åra. Det var faktisk seks kommunar i Innlandet som hadde fleire setrer i drift i 2025 enn i 2020. Totalt vart det søkt om tilskott til seterdrift for 407 setrer i 2025.

Innlandet har om lag halvparten av alle setrer i drift i Noreg. Vi har dermed eit spesielt nasjonalt ansvar for å ta vare på den tradisjonelle seterdrifta, som i 2024 kom inn på UNESCO si liste over immateriell kulturarv. Dei fleste setrene i drift i Innlandet finn vi i Valdres og Nord-Gudbrandsdalen, men berre seks av kommunane i fylket har ingen setrer i drift.

Forskningsprosjekt om lokal frøberedskap i Innlandet

Det siste året har vi deltatt i prosjektet «Bærekraft, selvforsyning og lokal matberedskap: En sikrere verdikjede for lokalt tilpassede sorter av matplanter i Norge» ledet av Fridtjof Nansens Institutt. I møte med dagens trusselbilder og klimaendringer vil det kunne bli enda viktigere med lokal beredskap og selvforsyning. Frø er grunnlaget for matproduksjon, og vi ønsket derfor å undersøke den lokale frøberedskapen.

Det er et forprosjekt med Innlandet som case. I forprosjektet fokuserer vi på hvilke erfaringer aktører i Innlandet har med produksjon, lokal videreforedling, distribusjon, salg og markedsføring og forbruk av underutnyttede vekster og sorter av korn og grønnsaker, inkludert belgvekster og poteter. Vi undersøker hvordan aktørene selv opplever sin beredskapssituasjon og de viktigste utfordringene for produksjon, omsetning og forbruk av lokalt tilpassede og underutnyttede arter og sorter av korn og grønt. Vi gjennomførte først en omfattende spørreundersøkelse blant relevante aktører i Innlandet, før vi holdt dybdeintervjuer med nøkkelinformanter og inviterte til et seminar med sentrale aktører for å diskutere funnene og veier videre.

Resultatene fra prosjektet vil bli oppsummert i en kortrapport og en liten forsmak ble presentert i denne kronikken: Såfrø: Uten frø – ingen matberedskap - Fridtjof Nansens Institutt. Funnene viser at «Lokal frøberedskap handler både om tilgang til frø og settepoteter for produksjon og den kunnskapen, redskapen og infrastrukturen som er nødvendig for å opprettholde beredskapen i en krisesituasjon av lengre varighet.» (fra kronikken). Det søkes videre om et hovedprosjekt på grunnlag av forprosjektet, der større deler av Norge vil omfattes.

 

Matproduksjon som del av totalforsvaret – pilotprosjekt er satt i gang i Innlandet

Pilotprosjektet "Matproduksjon som en del av totalforsvaret 2025–2027" er nå satt i gang av Innlandet fylkeskommune i samarbeid med Statsforvalteren i Innlandet, samvirkeorganisasjonene Tine, Nortura og Felleskjøpet, Forsvaret, ASKO og landbruksorganisasjoner/næringsaktører. Statsforvalteren har vært med å etablere dette prosjektet, og vi sitter i styringsgruppen. Prosjektet skal styrke matproduksjonens rolle i totalforsvaret og redusere sårbarheter i verdikjeden fra produsent til forbruker. 

Statsforvalteren har en viktig overordnet rolle når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap i fylket og har en egen enhet for samfunnssikkerhet og beredskap som leder arbeidet. Når det gjelder beredskap på området «matproduksjon» er enheten for jord og mat sterkt involvert i arbeidet både generelt og i pilotprosjektet for matberedskap.

Du kan lese mer om prosjektet her: Matproduksjon som del av totalforsvaret - Innlandet fylkeskommune.

Naturbaserte løsninger for klimatilpasning i grenseregionen

Statsforvalteren i Innlandet deltar i et Interreg-prosjekt om naturbaserte løsninger for klimatilpasning i grenseregionen, i samarbeid med Länsstyrelsen i Dalarna og Skogsstyrelsen.

Prosjektet skal styrke kunnskapen om hvordan naturbaserte tiltak kan bidra til å redusere konsekvensene av klimaendringer i skogsområder på tvers av riksgrensen. Økt nedbør, flom og erosjon er utfordringer som både Norge og Sverige står overfor, og som krever målrettede og bærekraftige løsninger.

Hovedmålet er å sikre tilgang til skogressursene gjennom hele året, bla. gjennom tiltak for å sikre åpne skogsbilveger og tilpasning til reduksjon i tele på grunn av kortere og mer ustabile vintre.

Gjennom prosjektet skal partnerne samle erfaringer, utvikle tiltak og teste løsninger i praksis.

Et viktig mål er å styrke samarbeidet mellom forvaltning, næring og kunnskapsmiljøer i regionen. Prosjektet skal også bidra til kunnskapsdeling og gi anbefalinger som kan brukes i planlegging og forvaltning framover.

Interreg-samarbeidet gir en god ramme for å utvikle løsninger som er tilpasset felles utfordringer i grenseregionen, og som kan gi mer robuste økosystemer og næringer i møte med klimaendringer. En del nøkkelinformasjon om prosjektet finnes på denne siden: Naturbaserte løsninger styrker klimatilpasning - Interreg.no