Fylkesnytt fra Oslo og Viken 1/2021

Statsforvalteren i  Oslo og Viken er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om Levende matjord – et prosjekt som har blitt bok.

Levende matjord – et prosjekt som har blitt bok 

Statsforvalteren i Oslo og Viken (tidligere Fylkesmannen) har helt siden 1980-tallet hatt fokus på å ta vare på den dyrka jorda vår. I arealforvaltningen har vi jobbet for å ta vare på den dyrka jorda som grunnlag for langsiktig matproduksjon. Vi har også jobbet for å formidle kunnskap om jord som et levende vekstmedium, og om hvor viktig jordstruktur og det biologiske mangfoldet i jorda er for jordas evne til å produsere mat.  ​

Forside Levende Matjord
Forside - Levende Matjord

På starten av 2000-tallet resulterte dette arbeidet i prosjektet “Levende matjord” som ble avsluttet i 2019. Prosjektet var en av de økologiske foregangsfylker som i perioden 2010-2018 bidro til målet om økt produksjon og omsetning av norske, økologiske produkter.

Prosjektet «Levende matjord» har gitt økt oppmerksomhet, kunnskap og interesse om biologiske prosesser i jorda. Dette har skapt engasjement blant både konvensjonelle og økologiske produsenter. Arbeidet har bidratt til å løfte temaer som det biologiske mangfoldet i jorda, jordas evne til vannhusholdning, jordfruktbarhet og jordas betydning for klima. En levende jord er avgjørende for innlagring av karbon, noe som gjør jord viktig også i klimasammenheng.  

Hägler spadeprøve.
Hägler spadeprøve. Foto: Statsforvalteren i Oslo og Viken

Boklansering i juni

Prosjektet og mye av kunnskapen vi har om levende matjord blir nå oppsummert i en bok med navnet «Levende matjord». Boka tar et dypdykk ned i jorda gjennom over 40 ulike artikler om jord og jordliv. Boka lanseres i regi av Grønt Fagsenter Buskerud i starten av juni i år. Lanseringen foregår på Buskerud gård i Åmot i Modum kommune.  Lanseringen foregår selvsagt utendørs på jordet, med et program om jord og jordliv. 

Viktige bidragsytere til boka har vært, foruten Statsforvalteren, Lindum AS, VitalAnalyse, NORSØK og Norsk Landbruksrådgivning. 

Kontakter: Veronica Hermansen Lilliehøøk, Per Rønneberg Hauge, Otto Galleberg.

I etterkant av Gjerdrum-raset

Onsdag 30. desember 2020 gikk det et stort jordras ved tettstedet Ask i Gjerdrum kommune. Raset var en katastrofe for mange berørte mennesker, og 10 personer omkom. Raset berørte også flere landbrukseiendommer og ødela store arealer dyrka mark, både arealer som raste vekk og arealer som fikk tilført rasmasser med jord, trær og annen vegetasjon, bygningsmaterialer med mer.

Befaring med kommune bondelag NVE og statsforvalter.
Befaring med kommune bondelag NVE og statsforvalter. Foto: Statsforvalteren i Oslo og Viken

Statsforvalteren i Oslo og Viken deltok i arbeidet i forbindelse med raset fra første stund, koordinert og ledet av våre folk på beredskap. De berørte fagavdelingene hos Statsforvalteren, inkludert landbruksavdelingen, samarbeidet tett i arbeidet. Bistand og tett oppfølging av kommunen hadde topp prioritet de første dagene etter at raset gikk og til man fikk kontroll over situasjonen. Landbruksavdelingens oppgaver besto særlig i å hjelpe og samordne seg mot kriseledelsen. Planlegging og evakuering av husdyr fra to nærliggende landbruksforetak ble raskt gjennomført i et samarbeid mellom de berørte landbruksforetakene, bondelaget, kommunen, Mattilsynet og Statsforvalteren. 

Ras Gjerdrum
Ras i Gjerdrum. Foto: Kirsti Jørstad Bjørnaas, Landbruksdirektoratet

Erstatning etter naturskade

Fortsatt jobber landbruksavdelingen hos Statsforvalteren med konsekvenser av raset. Nylig inviterte Statsforvalteren til befaring av de berørte jordbruksarealene i forbindelse med at grunneierne av de berørte landbrukseiendommene kan søke erstatning etter den statlige naturskadeordningen som forvaltes av Landbruksdirektoratet. Formålet med befaringen var å få en forståelse av skadeomfanget på produksjonsarealene og opplyse om hvordan den statlige naturskadeordningen kan anvendes på de konkrete utfordringene.

Landbruksdirektoratet, kommunen, bondelaget, NVE og Statsforvalteren deltok på befaringen. Alle parter opplevde befaringen som positiv, og prosessen med den videre saksbehandlingen av søknader om naturskadeerstatning hos Landbruksdirektoratet ser ut til å være godt i rute. Befaringen bidro også til økt og samordnet kunnskap og inntrykk av raset.

Ras i Gjerdrum.
Ras i Gjerdrum. Foto: Alexandra Sunde, Landbruksdirektoratet

Bidrag til regjeringens ekspertpanel

Statsforvalteren bidrar også med å framskaffe relevante dokumenter til det regjeringsoppnevnte ekspertpanelet. Ekspertpanelet skal forsøke å finne årsaken til raset og komme med råd om tiltak som bør innføres for å redusere sannsynligheten for tilsvarende ras i framtiden. Ekspertpanelet skal levere en midlertidig rapport i august i år, og skal presentere fullstendig rapport innen utgangen av januar 2022.

Kontakter: Nina Glomsrud Saxrud, Kay Henrik Bucher og Otto Galleberg.

Skogbruksaktiviteten i Oslo og Viken øker

I 2020 fortsatte skogbruket i Oslo og Viken den positive trenden med økt aktivitet i primærskogbruket. Det ble utført mer ungskogpleie og plantet mer skog, men vi så en liten nedgang i avvirkningen av tømmer.

Sammenligner vi tallene fra 2019 og 2020 ser vi en økning i ungskogpleieaktiviteten på 22 prosent. Forbruket av skogfondsmidler har gått opp med 15 prosent. Dette betyr at skogeierne investerer mer penger i sin skogeiendom. Dette er en ønsket bærekraftig utvikling som slår positivt ut i klimaregnskapet og samtidig gir skogeierne god avkastning på sikt.

For planteaktiviteten i vår region ser vi en økning på 5 prosent. Vi kan glede oss over at vi er inne i en positiv og langvarig trend for planting, ungskogpleie og investeringer gjort på skogeiendommene. Det ble levert 12 prosent mindre tømmer til industri i 2020 enn i 2019.

Granplanter.
Granplanter. Foto: Statsforvalteren i Oslo og Viken

På spørsmål om utsiktene for skogbruksaktiviteten i 2021 i Oslo og Viken er seksjonssjef for skogbruk og areal hos Statsforvalteren Helge Nordby positiv. Han er opptatt av å samkjøre vår nye region og å spille på lag med skognæringa, kommunene og fylkeskommunen.

-Skogbruket i Oslo og Viken er lønnsomt, og vi er med på det grønne skiftet, sier Nordby. Han er opptatt av at et aktivt skogbruk er positivt for klimaet og at det drives bærekraftig.

– Den siste tiden har vi skrevet en Handlingsplan for skogbruket i Oslo og Viken. Nå prioriterer vi å markedsføre og sette handlingsplanen ut i live, poengterer Nordby. – Handlingsplanen inneholder blant annet måltall og forslag til hvordan vi kan nå de.

En av utfordringen i 2021 blir, i likhet med 2020, å finne nok arbeidskraft til planting og ungskogpleie. Det ser likevel ut til at flere næringsaktører har vært proaktive og gjør en god jobb med dette i vår region. Vi oppfordrer skogeierne selv til å utføre egeninnsats i egen skog i det spesielle året 2021. Plantene er allerede produsert, og det finnes ingen alternativ avsetning på gran- og furuplanter. – De må plantes i skogen. Dette er en av de viktigste oppgavene skogeierne gjør, kompletterer Nordby. 

Nordby konkluderer med at tømmerprisene er på et stabilt høyt nivå, så vi er trygge på at avvirkninga vil bli tilfredsstillende. – 2021 kan bli utfordrende med tanke på situasjonen med arbeidskraft. Man er derfor avhengig av en form for insentivordning i likhet med den vi hadde i 2020 på skogplanting. – Men vi er godt rustet til å håndtere de utfordringer som måtte komme. Kommunene i Oslo og Viken har dyktige fagfolk på skogbruk, og vi har en aktiv og fremoverlent skognæring. 2021 kommer til å ende godt, sier en smilende seksjonssjef Helge Nordby.

Felles handlingsplan for skogbruket i Oslo og Viken

Denne våren har vi lansert den første felles handlingsplanen for skogbruk etter at den nye regionen ble opprettet. Planen gjelder fra 2021 til 2025. Den nye forvaltningsenheten Oslo og Viken utgjør landets nest største skogregion. Den forener tre tidligere fylkesmannsembeter, og medregnet Oslo omfatter regionen 52 kommuner fra 1.1.2020, med nesten 18 000 skogeiere. 

Handlingsplanen forsøker å samle målsetninger for et aktivt og bærekraftig skogbruk i en allsidig skogregion.
Handlingsplanen forsøker å samle målsetninger for et aktivt og bærekraftig skogbruk i en allsidig skogregion. Foto: Statsforvalteren i Oslo og Viken (øverst m. klokka: bilde nr. 1,3, 4, 5,6), Terje Johannessen (nr. 2).

Omforent plan

– I arbeidet med å få på plass en enhetlig skogforvaltning i regionen, ser vi behov for en handlingsplan som forener tidligere satsingsområder, sier landbruksdirektør Nina Glomsrud Saxrud.

– Det er også behov for felles signaler for prioritering av innsats og tilskudd. Vi forholder oss til 38 landbrukskontor i kommunene, samt et stort antall organisasjoner. Da er det viktig at vi har våre mål og ambisjoner klart uttrykt i et omforent dokument.

Det har vært en lang, men også nødvendig prosess med innspill- og høringsrunder før planen lå klar. Vi har helt fra start arbeidet med planen gjennom vårt felles kontaktutvalg for skogbruk i Oslo og Viken, for å sikre forankring. Her sitter både fylkeskommunen, skognæringen, Skogselskapet og representanter fra kommunene.

Dra i samme retning - både lokalt og regionalt

Handlingsplanen har følgende utvalgte satsingsområder:

  • Bærekraftig skogproduksjon og effektiv bruk av virkemidler
  • Infrastruktur og utvikling
  • Skog- og trebruk som del av klimaarbeidet i regionen

Satsingsområdene er delt opp i undertema med tilhørende mål og tiltak.

– Nå begynner den virkelige jobben med å sette tiltakene ut i livet, sier Nina Glomsrud Saxrud. Vi ønsker at kommuner og lokale aktører går sammen for å danne lokale skognettverk innad i fylket. Videre gjelder det å koble sammen andre gode krefter som jobber mot de samme målene. Viken fylkeskommune har satt i gang spennende satsinger innen bruk av tre og klimarådgivning. Vi ønsker at disse satsingene kan knyttes opp mot tiltakene i handlingsplanen.

Kommunene - en viktig målgruppe

Vi hos Statsforvalteren vil ha en forsterket innsats innenfor satsingsområdene de neste årene. Vår innsats vil primært være rettet mot kommunene, i form av kurs og opplæringstilbud. Videre vil kommunene, skognæringen og andre bidra til å følge opp skogeiere og andre målgrupper.

– I den nye regionen er det viktig å tenke nytt utover gamle grenser, for sammen å finne fram til beste praksis. Det håper vi at handlingsplanen kan være med på å få til på skogområdet, avslutter Nina Glomsrud Saxrud.

Skjøtsel av kantsoner mot vann og vassdrag

Regelverket for skjøtsel av kantsoner mot vann og vassdrag i skog er regulert i lov, forskrift og skogstandard. De er ikke helt likelydende i skjøtselkravene, og hogstutførelsen gjennomføres ulikt. Nå har Statsforvalteren i Oslo og Viken gjennomgått regelverket i samråd med Landbruksdirektoratet og Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) og utarbeidet retningslinjer for hogst i kantsoner langs vassdrag. Hvordan dette skal praktiseres i forhold til vannressursloven blir oppsummert slik:

«Kantsoner langs vassdrag er viktige og trenger beskyttelse. Ved hogst må det settes igjen nok trær til at kantsonens økologiske funksjon ivaretas. Hvis grunneier av ulike grunner ser behov for å fjerne kantsonen, må det i medhold av vannressursloven innhentes dispensasjon fra Statsforvalteren før hogsten kan gjennomføres. Ved reetablering må det legges til rette for en naturlig kantvegetasjon.»

Kantsone i Indre Østfold.
Kantsone i Indre Østfold. Foto: Jan Egil Nygaard/Statsforvalteren i Oslo og Viken

Statsforvalteren i Oslo og Viken håper å få til markbefaringer med kommunene, andelslagene, entreprenører med flere  så snart dette er tilrådelig igjen.

Kontaktpersoner: Håvard Hornnæs (klima- og miljøvernavdelingen) og Jan Egil Nygaard (landbruksavdelingen)

Markedshager er populært

De siste månedene har mer enn 20 deltakere deltatt i «Inkubatorprogrammet» - en kursserie om bærekraftig, småskala grønnsaksproduksjon for folk i Oslo og Viken som har eller vil starte med markedshagedyrking. Vi har arrangert to parallelle, digitale kursserier: ett for Oslo og omegn og ett for fjellandbruket med utgangspunkt i Hallingdal. Deltakere fra hele fjellregionen har deltatt.

Markedshager er populært.
Markedshage med faste bed på 75 cm bredde og 30 meter lengde, i oktober. Foto: Ellen Marie Forsberg

Statsforvalteren i henholdsvis Oslo og Viken, Vestland og Trøndelag har samarbeidet med Stadsbruk i Malmø og lokale kunnskapsmiljøer om program-tilbudet, og har arrangert kurs i etablering av markedshager i de tre fylkene i vinteren 2020/21.
Målet er å etablere et fast opplæringsprogram, i samarbeid med lokale aktører neste vinter, og spre idéen til flere fylker.

En nettside er nå etablert for å formidle informasjon om prosjektet og kunnskap om markedshagedyrking.

Kontaktperson: Ellen Marie Forsberg.

GIS som verktøy for å vise endringer i erosjonsrisikoklasser  

I år har NIBIO kommet med nye erosjonsrisikokart. Men hva er egentlig nytt på min gård, og hvilke utslag gir de nye kartene for min kommune eller i mitt vannområde? Svaret finner du i Statsforvalteren nye GIS-applikasjon.  

Statsforvalteren i Oslo og Viken har utviklet et verktøy for å gjøre endringen av erosjonsrisiko mere tilgjengelig for grunneiere og kommuner. De gamle kartene er ikke lenger like tilgjengelig for oss på gårdskart eller liknende, men med denne appen som viser både gamle og nye kart, får vi en god og enkel oversikt over endringene.  

Idéen om utvikling av appen kom som en følge av at både Statsforvalteren og kommunene hadde behov for å få oversikt over endringene.  

Appen er kanskje først og fremst viktig i en overgangsperiode for å justere drift og forvaltning av arealene. Vi ser for oss at appen er tilgjengelig så lenge det er interesse for og bruk av appen. 

Erosjonsrisikoklasse App.
Erosjonsrisikoklasse App.

Hva viser Appen? 

Appen består av tre faner/deler:  

  • Del 1 viser nytt og gammelt erosjonsrisikokart. Her kan du søke deg fram til din gård eller kommune, og dra den loddrette sveipelinje frem og tilbake på skjermen for å veksle mellom nytt og gammelt erosjonsrisikokart; det gamle med fire klasser, og det nye med fire erosjonsrisikoklasser for flateerosjon supplert med to nye klasser med stor andel av dråg.  
  • Del 2 viser fylket vårt inndelt i kommuner, og kommunestatistikk over arealer i ulike erosjonsrisikoklasser før og etter endring av erosjonsrisikomodell. Kommune velges i nedtrekksmenyen. 
  • Del 3 viser også fylket vårt, men inndelt i vannområder. Her kan du få opp tilsvarende statistikk som for kommuner, men nå for hvert av vannområdene i Oslo og Viken fylke

Nytt kart – tilpasset drift 

En god og lett tilgjengelig oversikt over erosjonsrisiko gjør planleggingen av miljøtiltak på gården enklere. Hvor bør jeg prioritere å ha stubb eller grasdekte soner gjennom vinteren? For forvaltningen er bedre erosjonsrisikokart viktig i planleggingen og prioriteringen av tiltak i de enkelte kommunene.  

GIS i forvaltningen 

Arbeidet med appen viser oss hvordan vi kan bruke GIS til å forenkle og tilgjengeliggjøre tall og omfattende statistikk på en god og enkel måte. Det legges ned en stor innsats nasjonalt i kommuner, fylker og nasjonale etater med å fremstille kartdata til bruk i blant annet forvaltningen. Dette inspirerer oss til å bruke disse dataene i tilpassede kartapplikasjoner hvor det er mulig å utdype et emne eller fagtema og få frem et spesifikt budskap ved hjelp av geografisk analyse.  

Kontaktperson: Jette Blomsterberg.

Inn på tunet-løftet er i gang

De fire nasjonale pilotprosjektene i Inn på tunet-løftet er i gang.