Innhold:

Gårdssamarbeid om kompostering er igjen tillatt

For tiltaket «Bruk av egenprodusert kompost» i regionalt miljøprogram (RMP) er det igjen er tillatt å benytte råvarer fra nabogårder og inngå et formalisert gårdssamarbeid for produksjon og bruk av kompost. Forutsetningen er at komposten spres på arealer søker selv disponerer.

Endringen kommer i kjølvannet av Mattilsynets fornyede tolkning av EUs animaliebiprodukt-regelverk.

I jordbruksområder med ensidig planteproduksjon, ser vi at organisk materiale i jord synker over tid. Samtidig har vi flere jordbruksforetak som har planterester, fôrrester og husdyrgjødsel som er godt egnet til å lage kompost av. Samarbeid mellom gårdsbruk om produksjon og bruk av kompost sikrer en bedre resirkulering av reststoffer i landbruket, samtidig som jordhelsen øker.

Kompost som nøkkel til bedre jordhelse

Tiltaket «egenprodusert kompost» har som mål å øke mangfoldet av jordlevende organismer og skape en bedre balanse mellom bakterier og sopp. Kompost øker også humusinnholdet i jorda. Det er kun tillatt å spre mindre mengder innen ordningen, så næringstilførsel er ikke hovedformålet med tiltaket, men å tilføre jorden et velbygd «hus» av karbonrikt materiale, fylt med arbeidende mikroorganismer. Dette bidrar til en bedre jordstruktur og stabile jordaggregater, noe som i sin tur stimulerer god rotutvikling og øker jordens evne til å holde på vann og næringsstoffer. En aktiv jordbiologi omsetter næringen til en form som plantene lettere kan ta opp og lage byggesteiner av, sammenlignet med næring fra kunstgjødsel og næringsrik, ubearbeidet husdyrgjødsel.

Jord og jordhelse er et sentralt tema i regionalt miljøprogram, der landbruket kan få tilskudd til flere tiltak som styrker biologisk aktivitet i jord, øker karbonlagring og forbedrer jordhelsen.

Tidlig hogst bekymrer

De siste årene har vi sett en trend i vår region som gir grunn til bekymring: Stadig mer skog hogges før den har nådd hogstmoden alder.

Skog regnes som hogstmoden når tilveksten og produksjonen avtar. Før dette, er skogen i en fase med høy vekst og stort potensial for karbonlagring. Samtidig kan skogen fortsatt realisere betydelige tømmerverdier for skogeier. Tidlig hogst er derfor en utfordring for både karbonbinding og framtidig tilgang på tømmer.

Årsakene

Det er mange grunner til at dette skjer. Gode tømmerpriser, særlig i områder med god tilgjengelighet til vei, spiller en sentral rolle. Men i en del tilfeller har det også vært en nødvendig handling fra skogeier sin side. Klimaendringene øker risikoen for tørke- og insektsangrep, og når skaden inntreffer er det ofte nødvendig å hogge før mer av skogen forringes. Omdisponering av skogarealer til andre formål er også en årsak til at skog hogges før den er hogstmoden.

Valg av hogsttidspunkt har betydning for økonomi, karbonlagring og tilgang på tømmer i framtiden. Skogeiere må få mer informasjon om konsekvensene av tidlig hogst, slik at kortsiktige inntekter ikke blir styrende for valg av hogsttidspunkt. Samtidig må vi sørge for at skogen som vokser opp nå, blir stelt på en måte som gjør at den tåler bedre et endret klima.

Tiltak for en mer hardfør skog

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har laget en handlingsplan for skogbruket i regionen frem til 2030. Planen peker på flere tiltak som skal bidra til å gjøre skog mer robust. Stell av ungskog er et sentralt tiltak, og noe de fleste skogeiere har behov for å følge opp. Et annet viktig tiltak, er bruk av riktig treslag på rett sted. I dag står det en del gran på steder som er bedre egnet for furu, som har ført at gran sliter i en del områder. Ved foryngelse av skogarealer, bør skogeier velge treslag som er tilpasset voksestedet.

Tidlig hogst kan i noen tilfeller være nødvendig, men når frisk skog hogges før den er hogstmoden, taper både skogeier og samfunn. Handlingsplanen belyser dette gjennom tiltak som skal bidra til å spre risiko, sikre mer hardfør skog og langsiktig utnyttelse av arealene.

Vannmiljøarbeid er tålmodighetsarbeid

I januar i år innførte vi regionale miljøkrav til også å gjelde arealer med grønnsaker og poteter. Et av tiltakene som ble innført, er krav til fangvekster etter høsting på arealer med tidligvekster. Dette er et effektivt tiltak, som bidrar til redusert nitrogenavrenning til Oslofjorden.

Da vi innførte forskrift om regionale miljøkrav i jordbruket i Akershus og Østfold for over 20 år siden, var hovedformålet å redusere avrenning av fosfor og jord til ferskvann. Etter at det ble kjent at Oslofjorden er i dårlig tilstand, har oppmerksomheten rundt avrenning fra jordbruket økt betydelig. Dette har ført til en styrket miljøinnsats blant bøndene. Selv om dagens tiltak i stor grad fortsatt er rettet mot å beskytte ferskvann, bidrar de også til å redusere nitrogenavrenningen til Oslofjorden.

Rapporten Modellering av Oslofjorden: scenarier med redusert menneskelig belastning for å oppnå god økologisk tilstand, som er utarbeidet av NIBIO, NIVA og Meteorologisk institutt, beskriver at det er behov for mer målretta tiltak som reduserer nitrogenavrenning fra jordbruket til Oslofjorden. Samtidig som rapporten bekrefter at dagens jordbrukstiltak har god effekt på å redusere fosfor- og partikkelavrenning, ser vi at det er nødvendig å fortsette å forsterke denne innsatsen.

Miljødager 2026 – faglig påfyll og konkrete miljøtiltak i landbruket

Statsforvalteren inviterer også i år til landbrukets miljødager, en viktig møteplass for faglig oppdatering, erfaringsdeling og inspirasjon. I år arrangeres samlingen 9.–10. juni i Numedal og Sigdal, med et variert program hvor man får se og høre om miljøtiltak i praksis gjennom gårdsbesøk og samtaler med næringa.

Temaene på årets miljødager viser bredden i miljøarbeidet i landbruket. Deltagerne får blant annet høre om utfordringer knyttet til arealbruk og hytteutvikling i fjellområder, teknologi for produksjon av nitrogen-gjødsel på gårdsnivå, seterdrift og utmarksbeite, regionalt miljøprogram, karbonbinding, kompostering og bioenergi.

Miljødagene er en årlig samling der ansatte i kommunal landbruksforvaltning og andre aktører møtes for å styrke kunnskapen og få mer lik praksis på tvers av kommunene. Forvaltningen av miljøregelverket i landbruket forutsetter god kunnskap både i kommunen og i næringa. Her spiller miljødagene er sentral rolle. Gjennom å vise praktiske løsninger og drøfte konkrete problemstillinger, bidrar samlingen til å gjøre miljøkravene mer forståelige og gjennomførbare i praksis.

Samtidig gir dagene rom for å diskutere hvordan ulike virkemidler, som regionale miljøkrav og tilskuddsordninger i regionalt miljøprogram, virker sammen i arbeidet for bedre vannmiljø, styrket jordhelse og redusert klimapåvirkning fra landbruket.

Laserskanning skal gi bedre grunnlag for prioritering av skogsbilveier og ungskogpleie

To nye skogbruksprosjekter skal bruke flybåren laserskanning for å samle kunnskap som kommer til nytte i forbindelse med drift av skogen. Det ene prosjektet handler om å få et bedre kunnskapsgrunnlag om tilstanden til skogsbilveiene. Det andre handler om ungskogpleie, hvor man ved hjelp av høydedata kan se hvor det er størst behov for stell av ungskogen.

Kartlegging av skogsbilveienes tilstand

I Østfold, Buskerud og Innlandet settes det nå i gang et pilotprosjekt som skal gi et bedre og mer presist kunnskapsgrunnlag om tilstanden på skogsbilveiene. Prosjektet skal teste og videreutvikle digitale metoder for kartlegging av veiens standard, tiltaksbehov og tilgjengelighet, basert på flybåren laserskanning.

Skogsbilveiene er en kritisk infrastruktur for skognæringen og avgjørende for effektiv, sikker og klimaberedskapstilpasset tømmertransport. Samtidig viser nasjonale oversikter at store deler av veinettet ikke er tilpasset dagens transportkrav eller et våtere og mer ustabilt klima. Manglende og fragmentert datagrunnlag gjør det krevende å prioritere riktig mellom vedlikehold, opprusting og nyinvesteringer.

Ungskogpleieprosjektet

Laserskanning skal benyttes i et nytt prosjekt for kartlegging og prioritering av ungskogpleie. Prosjektet baseres på de nye høydedataene som nå etableres for Østfold.

Ved å kombinere terreng- og overflatemodeller beregnes høyden på vegetasjonen, og datasettet avgrenses til skogarealer. Resultatet er kart som viser trehøyde i ulike klasser.

Skogen vil klassifiseres etter en trafikklysmodell, der bestand med lav høyde (0,5–4 meter) peker seg ut som særlig aktuelle for ungskogpleie, mens høyere bestand prioriteres i mindre grad. Kartene gir et oversiktsbilde av hvor det er størst behov for tiltak.

Resultatet blir et kart som viser hvor det er behov for ungskogpleie. Metoden gjør det lettere å prioritere innsatsen, fordi man får oversikt over hele arealet og kan sette inn tiltak der behovet er størst. Dette gir bedre ressursbruk og kan bidra til mer målrettet og kostnadseffektiv skogskjøtsel.

I dette arbeidet vil Indre Østfold kommune ha ansvar for metodeutvikling og beregninger for hele fylket. Statsforvalteren har godkjent bruk av rentemidler til flybåren laserskanning av Østfold i 2026. Prosjektet er initiert av Skogregion Østfold og kan kobles direkte til Handlingsplanen for skogbruk for våre fylker, og målet om økt samarbeid mellom forvaltning, forskning og det utøvende skogbruket.

Stimuleringstilskudd – viktig for å opprettholde veterinærtjenester for produksjonsdyr i distriktene

I distriktene er det utfordrende å rekruttere og beholde veterinærer i klinisk praksis. Stadig flere kommuner må bidra med penger fra eget budsjett for å opprettholde veterinærtjenestene. Selv med økte bevilgninger i 2026, dekker stimuleringstilskuddet til veterinærdekning kun 1/3 av behovet i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.

Kommunene skal sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Dette omfatter også organisering av veterinærvakt utenom arbeidstid. Landet er delt inn i 160 vaktdistrikter der kommunene samarbeider om å oppfylle denne plikten.

Statlig tilskudd til veterinærdekning

Tilskudd til veterinærdekning består av vakt- og administrasjonstilskudd og stimuleringstilskudd. Stimuleringstilskuddet spesielt skal bidra til å finansiere tiltak som sikrer tilgang til tilfredsstillende veterinærtjenester i næringssvake kommuner på dagtid. Dette gjelder kommuner hvor behovet for veterinærtjenester er for lavt til at man kan drive en bærekraftig veterinærpraksis.

Tilskuddene er ikke ment å fullfinansiere kommunenes kostnader ved å opprettholde tilfredsstillende veterinærtjenester. Gapet mellom statlige tilskudd og kommunenes kostnader har over tid blitt stadig større. Det har ført til at stadig flere kommuner må bidra med penger fra eget budsjett for å opprettholde veterinærtjenestene. Av totalt 16 vaktområder i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus var det 11 som bidro med egne midler i 2025. Bidragene varierte fra 88 000 kr til over 2 millioner kroner.

I Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har antall søknader om stimuleringstilskudd økt år for år, og omsøkt tilskudd har økt betydelig. I 2025 nådde vi en topp i antall søknader og i omsøkte tilskudd – 11 vaktdistrikter søkte om over 5,2 millioner kroner. I hovedsak brukes stimuleringstilskuddet til driftsstøtte til veterinærer som har produksjonsdyrpraksis.

Status, utfordringer og foreslåtte løsninger

Rapporten «Tilgang på veterinærtjenester i Norge» fra 2023 viser at inntektsgrunnlaget i produksjonsdyrpraksis er fallende i store deler av landet. Det har sammenheng med færre husdyrbesetninger og friskere dyr. Dyrevelferdsprogrammene og økt vekt på forebyggende helsearbeid, motvirker til en viss grad nedgangen i inntektene fra produksjonsdyrpraksis.

I rapporten er det foreslått en rekke tiltak for å redusere utfordringene med tilgang på veterinærer i disktriktene. Forslaget i rapporten om en mentorordning for nyutdannede veterinærer ble raskt fulgt opp og har vært vellykket. AgriAnalyse kom i 2025 med rapporten «Hva kan bedre veterinærdekningen i norske distrikt?», hvor de rangerer og prioriterer forslagene i overnevnte rapport.  

Et av de foreslåtte tiltakene ble fulgt opp av Stortinget sist høst: Bevilgningene til tilskudd til veterinærdekning ble økt. Det gjorde det mulig å øke satsene for det statlige vakttilskuddet og å øke stimuleringstilskuddet. Drahjelp fra overordnede myndigheter bidrar til optimisme i kommunene.