Fylkesnytt fra Troms og Finnmark 1/2021
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 28.04.2021
Statsforvalteren i i Troms og Finnmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. Dette nummeret inneholder blant annet en artikkel om biogassanlegget i Båtsfjord som samarbeider med landbruket.
- Biogassanlegg i Båtsfjord samarbeider med landbruket
- Karlsøya og nordre del av Reinøya - kandidat til Utvalgte kulturlandskap i jordbruket
- Tynning er viktig for framtidsskogen
- Piggfri utmark i Tromsø
Biogassanlegg i Båtsfjord samarbeider med landbruket
Liholmen Biogass er i full gang med installasjon og produksjon av biogass. Som første biogassanlegg i Troms og Finnmark skal de produsere biogass fra husdyrgjødsel, matavfall fra husholdning og K2 (dødfisk) fra havbruk. Totalt skal det brukes ca. 3000 tonn biologisk avfall til produksjonen. Selskapet har investert i ny norsk reaktorteknologi fra Antec Biogas AS som skal gi en raskere og mer effektiv produksjonsmetode enn tradisjonelle råtnetanker gjør.
Liholmen henter husdyrsgjødsel i første omgang fra Alfheim gård i Tana og vil etter hvert kunne henter fra flere gårder i Tana. Matavfallet hentes fra Masternes Gjenvinning, som samler inn matavfall fra husholdninger i Øst-Finnmark. K2 samler Liholmen inn selv fra oppdrettere i Finnmark.
Biogassen skal brukes til energiproduksjon og levere energi til industribedriftene som ligger på Liholmen i Båtsfjord. Her produseres marine oljer, fiskefor og andre sjømatprodukter. Grønn energi til matproduksjon er en veldig god ide, mener gründer og daglig leder i Liholmen Biogass AS, Roald Knudsen.
Fra biogassproduksjonen får en også en verdifull biorest. Denne har selskapet som mål at skal erstatte kunstgjødsel i Finnmark. Vi har et samarbeid med Nibio, Norsus og Norges Bondelag der vi skal se på innholdet i bioresten vi produserer samt hvordan dette funger i jorda målt mot kunstgjødsel, sier Roald Knudsen. Gjennom et samarbeidsprosjekt med Alfheim gård og Nibio håper vi på å få gode svar på hvordan bioresten fungerer i løpet av våren og sommeren slik at dokumentasjonen er klar til 2022.
Kontaktperson Morten Andersen, tlf.: 477 16 235.
Karlsøya og nordre del av Reinøya - kandidat til Utvalgte kulturlandskap i jordbruket
Karlsøya og nordre del av Reinøya er foreslått som ny kandidat når antall UKL-områder skal utvides i perioden 2020-2025. Her finnes et usedvanlig stort og helhetlig kulturlandskap med lang kontinuitet, som antagelig går helt tilbake til middelalderen. I dag holdes arealene i hevd gjennom beiting, i kombinasjon med manuell krattrydding, mens slåttemarkene høstes på tradisjonelt vis med ljå og tohjulstraktor.
Området består av sjeldne og delvis trua naturtyper. Her finner vi naturbeitemarker, slåttemarker, rikmyrer, boreal hei, rasmarkenger, beiteskog og nakne kalkberg. Disse naturtypene er skapt i samspill mellom naturen, mennesker og dyr, og er resultat av langvarig, ekstensiv drift i form av beiting og slått. De kalles derfor for semi-naturlige. Nærmest alle semi-naturlige naturtyper som har eksistert i landsdelen finnes fremdeles i dette området.
Den kalkrike berggrunnen har bidratt til en særegen vegetasjon med et stort mangfold av karplanter, deriblant kalklok og bakkesøte som har status som nær truet. Beitemarkssopp vokser også her og er sannsynligvis den viktigste forekomsten i landsdelen.
Kulturlandskapet kan betegnes som unikt i Troms og Finnmark, både med tanke på størrelse, artsmangfold og tilstand. I løpet av sommeren vil det bli holdt informasjonsmøte med berørte grunneiere. Det er Landbruksdirektoratet som avgjør om Karlsøy og Nordre del av Reinøya blir et utvalgt kulturlandskap.
Mer informasjon hos konsulent landbruk og utmark, Laura Bunse, tlf.: 77 74 60 43.
Tynning er viktig for framtidsskogen
Finnmark var gjenstand for omfattende hogster under og etter 2. verdenskrig. Dette har gjort at 75 prosent av det produktive barskogarealet er yngre skog i hogstklasse 3 og 4. Skogeier, Finnmarkseiendommen er opptatt av å skjøtte skogen slik at den gir verdiskaping i dag og i framtida. Tynning gir økt produksjon og bedre kvalitet for den framtidige tømmerskogen.
Skogbruket i Finnmark har en utfordring ved at lite av hogstkvantumet er sluttavvirkning og tynninga i dag gir lite overskudd. Likevel bidrar den til å holde i gang driftsapparat og kompetanse i næringa og bioenergien vi henter ut erstatter olje som oppvarming på Garnisonen i Sør-Varanger. I tillegg får vi økt vekst og kvalitet på den framtidige furuskogen, som kan avvirkes om 40 til 50 år.
I Pasvik er Pasvik biovarme i gang med tynning i furu. De hogger ca 5000 m3 i året der det meste går til flisfyringsanlegget på Garnisonen i Sør-Varanger. Det er fortsatt mange år igjen med tynning før hele arealet i Pasvikdalen har blitt gjennomhogd. Totalt er det 275 000 daa med hogstklasse 3 og 4 i kommunen.
Tynningsvirket går i hovedsak til bioenergi. Men lang og tynn furu kan også utnyttes til andre produkter. De siste årene har det blitt mer etterspørsel etter lavvostenger og materialer til fiskehjell. Noe sagtømmer blir det også i de eldste tynningsfeltene.
For mer informasjon kontakt næringssjef i FeFo, Kate Persen,
tlf.: 915 13 277.
Piggfri utmark i Tromsø
Hver sommer går 9000 sau og lam, 1000 geiter, 300 storfe, 100 hester og opp mot 10 000 reinsdyr på utmarksbeite i Tromsø kommune. Kommunen er også den mest folkerike i Nord-Norge, noe som gjør at utmarka brukes aktivt. Tromsø kommune har vedtatt en beitebruksplan for perioden 2020 – 2024. Beitebruksplanen skal bidra til å redusere konflikter mellom de mange brukerne av utmarka i kommunen.
Et av tiltakene i beitebruksplanen er «Piggfri utmark». Dårlig vedlikeholdte gjerder som dyr kan skade seg på er et stort problem. Kommunen skal nå kartlegge, tilrettelegge og følge opp rydding av forfalte gjerder, spesielt piggtråd. Fjerning av piggtråd begynner barmarks-sesongen 2021. Det er i første omgang satt av kr. 200 000,- til å fjerne piggtråd. Det praktiske arbeidet vil bli utført av sommervikarer og som dugnadsarbeid i lokale foreninger, idrettslag etc. Planen er å rydde så mye som mulig for avsatte midler i år.
Gamle piggtrådgjerder satt opp før 01.01.2010 er lovlige så lenge de er korrekt oppført og godt vedlikeholdt. Gamle, farlige piggtrådgjerder forbudt og det er heller ikke lov å sette opp nye gjerder med piggtråd. Kommunen har laget et kart-register der alle som finner piggtråd på avveie kan melde det inn.
- Les mer om prosjektet og beitebruksplanen hos Tromsø kommune
