Fylkesnytt fra Troms og Finnmark 1/2026
Nyhet | Dato: 27.05.2026 | Landbruks- og matdepartementet
Statsforvalteren i Troms og Finnmark er ute med en ny utgave av Fylkesnytt. I denne omgang kan du lese om blant annet skogbruk i de to nordligste fylkene.
Flaskehalsanalyse for tømmertransport i Troms
Transportøkonomisk institutt (TØI) har på oppdrag fra kystskogbruket laget rapporten «Samfunnsøkonomisk nytte av å fjerne flaskehalsene i tømmertransporten i Troms». Rapporten har beregnet samfunnsøkonomisk bruttonytte av å fjerne flaskehalser på vegnettet for tømmertransport i Troms fylke.
Basert på hogstprognoser de neste 40 åra er det beregnet at fjerning av flaskehalser på vegnettet kan gi en samfunnsøkonomisk bruttonytte på 100 millioner kroner ved kjøring med fullastet korthenger. Oppgraderes vegene til å kunne kjøre med fullastet langhenger, gir dette en bruttonytt på 276 millioner kroner.
En del av flaskehalsene ligger på det kommunale vegnettet og i 2026 er det satt av 25 millioner kroner i Statsbudsjettet til utbedring av disse. Denne ordninga kan alle kommuner søke på når rammene for søknadsprosessen er klare.
Landbruksavdelingen hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark har bidratt med datagrunnlaget i rapporten. Det jobbes nå med en tilsvarende rapport for kommunene Alta, Karasjok, Porsanger og Sør-Varanger. Denne vil bli publisert mot slutten av 2026.
- Se hvilke veger i Troms som gir størst nytte ved oppgradering i rapportenSamfunnsøkonomisk nytte av å fjerne flaskehalsene for tømmertransport i Troms (toi.no)
Grantømmer fra Nord-Norge gir god trelast
Det har lenge vært hevdet at nordnorsk tømmer har for lav tetthet og for dårlige styrkeegenskaper til å kunne brukes i bærende konstruksjoner Tidligere undersøkelser fra 1980-tallet støttet opp under dette, da forskere fant lavere tetthet og svakere styrke i nordnorsk gran sammenlignet med gran fra Sør-Norge. Årsaken ble tilskrevet det kalde klimaet i nord, som gir mindre vekst utover sensommeren og høsten. Statsforvalterne i de nordligste fylkene, sammen med skognæringa ønsket å undersøke om kvaliteten på grana hadde endret seg når skogen var blitt eldre. Forskere på NIBIO og NMBU har nå undersøkt kvaliteten og styrkeegenskapene til dagens nordnorske gran.
Resultatene viser at grana her nord i gjennomsnitt har noe lavere tetthet enn sørlig gran, men at kvaliteten gjennomgående er fullt på høyde med tømmer fra Sør-Norge. Siden skogen i Nord-Norge nå er rundt 40 år eldre enn da målingene ble gjort på 1980-tallet, har kvaliteten endret seg. De smalere årringene ytterst i de eldre trærne bidrar til økt styrke og stivhet.
For å dokumentere om materialet oppfyller dagens strenge krav til e-modul (stivhet) og bøyefasthet (hvor mye kraft som skal til før en planke brekker), ble det gjennomført en fullskala studie. Totalt testet forskerne 848 planker fra ni ulike skogområder, fra Hattfjelldal i sør til Lyngen i nord, i tillegg til lutzgran fra Lofoten og Vesterålen. Tømmeret ble sagd lokalt og tørket før det ble testet i laboratoriet.
Nord-Norge sitter på en stor, uutnyttet ressurs. I Nordland, Troms og Finnmark står det over 24 millioner kubikkmeter granskog, og over halvparten av dette er klassifisert som hogstmodent. Regionen mangler større sagbruk som kan ta imot sagtømmeret lokalt og i dag sendes det meste av tømmeret ut av landsdelen – enten sørover eller til utlandet. Prosjektet har lagt grunnen for større inntekter til skogeierne og at skogen kan bli en langt viktigere ressurs for Nord-Norge i fremtiden.
Fra lidenskap til lønnsomhet
Lokal matproduksjon i nord handler om mer enn mat – det handler om mennesker, lokalsamfunn og framtidstro. Nå samles 85 matprodusenter fra Finnmark, Troms og nordre Nordland i satsingen «Lønnsomme Matprodusenter» i regi av Troms Bonde- og Småbrukarlag.
Mange sitter på unike produkter, sterke tradisjoner og et stort engasjement for det de skaper, men mangler verktøyene som gjør det mulig å drive lønnsomt over tid. Gjennom prosjektet får deltakerne støtte og kompetanse innen økonomi, strategi og marked, slik at flere kan skape en bærekraftig framtid med utgangspunkt i egen matproduksjon. Prosjektet skal også bidra til å styrke samarbeidet mellom produsentene.
Når vi styrker matprodusentene i nord, styrker vi også lokal verdiskaping, matsikkerhet og beredskap. Dette handler om å ta vare på både maten, menneskene og bygdene våre sier Olga Goldfain, som leder prosjektet.
Samarbeid gir bedre fagskoletilbud i landbruket
Fire naturbruksskoler i Nord-Norge har gått sammen om et fagskoletilbud i landbruk, koordinert gjennom Arktisk naturbrukssenter. Tilbudet markerer et viktig løft for kompetanse i en region som lenge har manglet høyere landbruksutdanning.
Samarbeidet omfatter Senja, Tana, Sortland og Mosjøen videregående skoler, og gjør det mulig for studenter å ta utdanning lokalt, samtidig som de er del av et felles fagmiljø på tvers av fylkene.
Studiet «Grovfôrbasert husdyrproduksjon for fjellandbruket» går over to år. Det retter seg mot både aktive bønder og personer som ønsker å etablere seg i næringa, med fokus på blant annet husdyrproduksjon, planteproduksjon og driftsledelse tilpasset arktiske forhold.
Det første kullet nærmer seg nå avslutning og erfaringene så langt er svært gode. Studenter trekker fram at tilbudet kombinerer praksis og teori på en måte som gir mestring og relevans i hverdagen. Flere peker også på at det er mulig å kombinere studiet med jobb og familieliv, noe som gjør utdanningen særlig attraktiv i distriktene.
Gjennom tett samarbeid med næringslivet og fokus på lokale utfordringer, skal tilbudet bidra til økt rekruttering, bedre kompetanse og styrket matproduksjon i nord. Satsingen er delfinansiert gjennom ordningen Bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord, og hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten denne støtten.
Samarbeidet kan bli et viktig bidrag til framtidig landbruk i landsdelen – og et eksempel på hvordan regionen kan bygge gode utdanningstilbud gjennom samhandling.
Vil ha mer ungskogpleie i Finnmark
Finnmark treforum har satt i gang prosjekt "framtidsskogen - økt ungskogpleie i Finnmark". Målet er å få mer fokus på stell og skjøtsel av ungskog.
I Finnmark er det liten kultur for å stelle skogen i form av ungskogpleie. Vi ser en økende gjengroing i fylket av både bjørk og furu. For å få mer kunnskap og aktivitet innen ungskogpleie, ønsker vi å lage demonstrasjonsfelt ulike steder i fylket sier Ketil Wikan, leder i Finnmark treforum. Der vil vi få gjort en faglig godt gjennomført ungskogpleie som viser mulighetene. Slike gode eksempler tror vi at blir en «øyeåpner» for lokalbefolkningen. Ved å stelle ungskogen får vi en skog som vokser bedre, binder mer karbon og gir kvalitet i framtida.
Prosjektet er støttet med midler fra kystskogbruket og Finnmark fylkeskommune. I år skal det gjøres skogpleie i 4 demonstrasjonsfelt i kommunene Alta, Sør-Varanger, Tana og Porsanger.
Det er viktig at feltene velges slik at de blir lett synlig i kommunen og at det satses på skogarealer som har en god mulighet for økt tilvekst og kvalitet som følge av skjøtsel. Demonstrasjonsfeltene vil også være utgangspunkt for oppfølging lokalt med f.eks skogdager og informasjon generelt om tiltakene som er gjort.
Kvæfjord kommune satser på bær og grønnsaker
Kvæfjord kommune har gjennom prosjektet «Mer bær- og grønnsaksproduksjon i jordbruksbygda – hva skal til?» satt fokus på hvordan kommunen kan bidra til å øke rekrutteringen til småskala produksjon av grønnsaker og bær.
Det skal nå arrangeres en inspirasjonsettermiddag «Dyrk mat i nord», hvor deltakerne får besøke Anita Robertsen sin hageproduksjon «Nakors Hage» og beredskapshagen på Rå. Der blir det også et faglig foredrag fra Norsk Landbruksrådgivning om dyrking i nord- enkelt, nyttig og mulig. Arrangementet er fullbooket, med hele 50 påmeldte deltakere. Interessen viser at temaet engasjerer langt flere enn de som allerede driver landbruk, og at mange ønsker kunnskap om egen matproduksjon – enten i hagen, i småskala eller som en del av en framtidig næringsutvikling.
Kvæfjord kommune håper tiltak som dette kan bidra til å inspirere flere til å prøve seg på dyrking av grønnsaker og bær. Om bare én av deltakerne får lyst til å utvikle hobbydyrking til også å omfatte noe salg eller økt produksjon, er det et viktig steg i et langsiktig arbeid for å styrke lokal matproduksjon, kompetanse og beredskap i regionen sier næringsrådgiver i Kvæfjord, Ellen Eliseussen
Prosjektet er støttet av Troms Fylkeskommune.
Støtte til bærekraftig matproduksjon i Nord-Norge 2026
Hovedutvalget for næring, klima og miljø i Troms fylkeskommune har fordelt midler til prosjekter som skal styrke landbruket og matberedskapen i nord. Totalt fikk seks prosjekter tildelt 8,5 millioner kroner:
- «Gjerdeplikt og beiterett» (Nortura SA)
- «MatSamNN» – lokal og regional samhandling for bedre matberedskap (Nordlandsforskning AS)
- «Beredskap på gårdsnivå i Nord Norge» (NLR SA)
- «BÆRre Lekkert» – bærekraftige jordbær i substrat (NLR SA)
- «Utvikling av nye timoteisorter og flerårige raigrassorter» (NLR SA)
- «Smart og robust gjødsel» (NLR SA)
4 millioner kroner ble i tråd med oppdragsbrevet fra LMD bevilget til NIBIO til forskning og øvrig kunnskapsutvikling for å styrke opp under satsinga. Det ble også bevilget midler til Arktisk landbruksseminar som avholdes 21 – 22. oktober 2026 i Tromsø.
Prosjektene skal legge til rette for bruk av utmarka, sikre matberedskapen i nord, og uttesting av ulike sorter og produksjonsregimer for grovfôr, bær og grønnsaker.
Mer informasjon hos Troms Fylkeskommune, ved Ketil Helstad.